Vin er kanskje ikke det første du forbinder med Tyrkia, men både tilgjengeligheten og smaken overgikk forventningene våre. Alkohol er stort sett tilgjengelig på restauranter i turistområder, mens det kan være vanskeligere å få tak i på mindre steder og i områder med mest lokale.
Her følger en liten introduksjon til tyrkisk vin.
Tyrkisk vin
Produksjonen av vin i Tyrkia kan spores langt tilbake til antikke tider. Både hittitene og romerne var dyktige vindyrkere, og selv om vinproduksjon sannsynligvis var forbudt senere under ottomansk styre, ble tradisjonen holdt ved like av kristne minoriteter. Den første kommersielle vingården ble etablert av Tyrkias første president, Mustafa Kemal Ataturk, i 1925.
Tyrkiske vinregioner
Tyrkia er nå en av verdens største drueprodusenter, men kun en liten prosent blir til vin. Landet har mange områder som egner seg godt til dyrking av vindruer. De sju viktigste er:
1. Trakia
I den lille europeiske delen av Tyrkia, ved grensen mot Bulgaria og Hellas, ligger Trakia-området. Her er klimaet perfekt for kjente vindruearter som merlot og cabernet sauvignon. Flere av Tyrkias beste rødviner produseres nettopp i denne regionen.
2. Marmara
Marmarahavet er havområdet som er fullstendig innkapslet mellom den europeiske og asiatiske delen av Tyrkia. Det forbinder Svartehavet i nord med Egeerhavet i vest. Druene Papaskarası og Adakarası, som benyttes til røde viner, er vanlige her. Enkelte hvitviner produseres også rundt Marmarahavet.
3. Sørøst-Anatolia
Anatolia utgjør størstedelen av Tyrkia, og går ofte under navnet «Lilleasia». I den sørøstlige delen av Anatolia er klimaet varmt og tørt, og det lages både hvite viner og robuste rødviner. To populære druer som dyrkes her, er Öküzgözü og Boğazkere.
4. Sentral-Anatolia
I høytliggende områder i det sentrale Tyrkia dyrkes blant annet hvitvinsdruen Emir, og Kalecik Karası som benyttes til rødvin. Det kontinentale klimaet i regionen er preget av varme somre og kalde vintre.
5. Øst-Anatolia
I den østlige delen av Anatoila ligger det som regnes som en av verdens eldste vinregioner. Ifølge det gamle testamentet i Bibelen, var det her Noas vingårder ble anlagt. Druer som dyrkes her er eksempelvis Narince, Kabarcık og Öküzgözü.
6. Egeerhavet
Varme, tørre somre og milde vintre langs kysten ved Egeerhavet, bidrar til perfekte forhold for dyrking av vindruer, som for eksempel Sultaniye, Chardonnay, Sauvignon Blanc, Merlot og Shiraz.
7. Middelhavet
Middelhavets varme og fuktige klima er ideelt for fruktige hvitviner og lette rødviner. Hvitvinsdruene Kabarcık og Dökülgen dyrkes i Antalia- og Mersinregionen, i tillegg til Sergi Karası og Burdur Dimriti som begge brukes til røde viner.
Druene
Selv om tyrkiske vinmakere for tiden dyrker omkring 60 ulike vindruer, er noen sorter mer populære enn andre. Disse fire er kanskje de aller mest vanlige:
1. Öküzgözü
Navnet betyr «bull’s eye» på tyrkisk, og druen gir syrlige rødviner med intens smaksprofil, men som allikevel føles lette å drikke. Öküzgözü-druen dyrkes som regel i høytliggende områder, hvor den kjølige nattestemperaturen hjelper til med å bevare syrligheten. Smaken minner om mørke kirsebær, sjokolade, lavendel, bjørnebær og granateple.
Her vises en flaske tyrkisk rødvin laget på den populære druen Öküzgözü. En av favorittene våre!
2. Kalecik Karası
Navnet på druen er hentet fra området den kommer fra, Kalecik i Ankara-provinsen, og betyr «svart fra Kalecik». Rødviner laget på Kalecik Karası-druen har vunnet flere internasjonale priser. Druen dyrkes i stor skala og gir elegante og komplekse viner med smak av jordbær, krisebær, svart pepper og nellik.
Her fikk vi smake på en rosévin laget med Kalecik Karası-druen.
3. Narince
Denne grønne druen er den mest populære når det kommer til hvitvinsproduksjon. Navnet kan oversettes til «delikat», og det er en passende betegnelse på hvitviner laget på Narince-druen. Smaken er lett blomsteraktig med toner av grapefrukt, ananas og sitron. Bladene fra planten er de som vanligvis brukes i den populære middelhavsretten dolma (fylte vinblader).
Narince-druen kommer fra Tokat-provinsen i Cappadocia.
4. Boğazkere
Man vet ikke om det er de fremtredende garvestoffene i druen som har bidratt til navnet, men Boğazkere betyr rett og slett «halsbrenner». De kraftige tanninene og et moderat syrenivå, gjør at viner laget på Boğazkere-druen egner seg godt for lagring. Smak av fiken, tørket rød frukt, bjørnebær, mokka med hint av krydder som anis og kardemomme.
Tyrkisk vin lages også med flere kjente internasjonale druesorter, her er for eksempel en tyrkisk cabernet sauvignon.
Vinsmaking i Tyrkia
Mange av Tyrkias vingårder tilbyr vinsmaking, de mest populære er de langs kysten mot Egeerhavet. Byen Izmir er kanskje det beste stedet å booke en vinsmakingstur. Disse turene kan enkelt bookes gjennom populære sider som GetYourGuide eller Viator.
Turer kan også bookes fra Istanbul, i tillegg er det mulig å finne restauranter som tilbyr vinsmaking. Vi anbefaler Arch Bistro i Fatih-området, som er en liten, koselig restaurant som tilbyr ulike pakker med tyrkisk vin kombinert med tyrkiske matretter.
Vi ble servert et lite utvalg av typiske tyrkiske retter. Les vår omfattende guide til tyrkisk mat her.Her presenteres en nydelig tyrkisk rødvin laget på druen Karasakız. Denne druesorten ble tidligere hovedsaklig brukt til produksjon av konjakk, men har de siste årene blitt populær som vindrue.
Tips: Ikke alle restauranter tilbyr alkoholservering, spør derfor betjeningen før du setter deg ned. I områdene med mye turister er det lettest å finne restauranter som serverer vin og annen alkoholholdig drikke.
Druesorten Emir er en annen viktig vindrue fra Cappadocia.
Konklusjon
Tyrkisk vin er ikke spesielt godt kjent internasjonalt, og kun en liten prosent av landets drueproduksjon benyttes til vin. Men landets klima og jordsmonn gir et godt grunnlag for dyrking av et bredt spekter av vindruer, og forhåpentligvis får verden snart øynene opp for noen av Tyrkias spennende og smaksrike viner!
Tyrkisk mat er proppfull av smak! Her finner du alt fra enkel streetfood til overdådig meze og sirupsøte fristelser. Her er våre beste tips til uforglemmelige retter og restauranter i Istanbul.
Tyrkisk mat er en fest for smaksløkene. Den gjenspeiler alle de forskjellige kulturene og tradisjonene som har formet landet, og ikke minst hovedstaden, til det fargerike lappeteppet det er i dag. Tyrkisk mat er ikke spesielt sterk, men en smakseksplosjon av krydder og urter.
I Istanbul trenger du aldri å gå sulten. Fra morgen til kveld siver duften av krydret grillos fra kebabsjappene og nyfanget fisk fra sjømatrestaurantene, og fargerike fristelser lokker deg inn i bakeriene.
Er du klar for å oppdage noen av Istanbuls kulinariske høydepunkter? Her er noen retter du ikke må gå glipp av.
Tyrkisk frokost
I Tyrkia tuller man ikke med frokosten. En god tyrkisk frokost er både sunn og næringsrik, og gir deg masse energi til all sightseeingen. Den består gjerne av brød, egg, krydrede pølser, oliven, ost og frukt.
Vi hadde frokost inkludert på hotellet, men det finnes mange restauranter over hele byen hvor du kan bestille tyrkisk frokost.
MASSE ENERGI: Sesamkringle, oliven, salat, ulike oster og eggerøre.
Mezze
Mezze er småretter som minner litt om tapas. Du kan bestille et par stykker som forrett, eller fylle bordet så det blir en god middag. Meze inkluderer både kalde og varme retter, fisk, kjøtt og grønsaker, så her kan du sette sammen måltidet akkurat som du vil. Vanlig tilbehør er brød, hummus eller yogurtdip.
TYRKISK MEZZE: Fylte vinblader, tapenade og brødruller.
Dolma– Fylte grønnsaker
Hvis du har lest noen av matinnleggene våre, vet du at vi er veldig glad i dolma. Dolma er en typisk middelhavsrett som består av grønnsaker som paprika, vinblader eller tomat, fylt med ris, urter og krydder.
Midye Dolmasi – Blåskjell med ris
Midye Dolmasi serveres som streetfood, forrett eller meze. Blåskjell serveres i skjellet med krydret ris og en forfriskende skvis med sitronsaft. Risen kan være smaksatt med løk, persille, tomat, pinjekjerner eller sultanas (rosiner).
Köfte – Kjøttboller
Köfte er en klassiker i det tyrkiske kjøkkenet. Krydret kjøttdeig formes til avlange kjøttboller og serveres sammen med yogurt, kalde eller varme sauser og syrlige fermenterte grønsaker.
İçli Köfte– Innbakte kjøttboller
İçli Köfte er en variant av «Kibbeh» som er en populær libanesisk rett. Deigen består av bulgurhvete, potet og krydder, og kjøttet er som regel okse eller lam som er smaksatt med urter og nøtter som pistasj eller pinjekjerner.
INNBAKT: Disse kjøttbollene serveres ofte som forrett eller meze.
Kumpir – Bakt potet
Kumpir er bakt potet som selges fra gateboder. Du velger selv topping, for eksempel mais, grønnsaker, pølsebiter, ost og ulike dressinger. Perfekt snack eller nattmat!
Misir – Grillet mais
Grillet eller kokt maiskolbe som selges på nesten hvert hjørne. De selges ofte fra små boder som også tilbyr grillede kastanjer.
Simit – Sesamkringle
Simit selges på alle gatehjørner i Istanbul, og du vil se både barn og voksne spasere rundt mens de gomler på en av disse.
Jeg forsto ikke helt fascinasjonen for disse kringelene, for det er rett og slett en helt vanlig kringle dekket av sesamfrø.
Sesamfrøene gir riktignok både crunch og litt nøtteaktig smak, så de var veldig gode med litt smør og ost på til frokost.
KRINGLEBOD: Du trenger ikke lete lenge etter kringler i Istanbul.
Sigara Börek
Sigara børek, eller «brødsigarer», er filodeig som er rullet sammen til tynne ruller og deretter fritert. De kan fylles med ost og urter som mynte og persille.
Börek
Börek, eller Børek, er en klassiker i middelhavsland som Albania, Hellas og Tyrkia. Tynne lag av filodeig fylles med ost, kjøtt, spinat eller potet – en perfekt rask og billig lunsj eller snack.
Du får klassiske børek i bakerier og gatekjøkken, og mer fancy varianter på restauranter.
Tyrkisk pizza
Tyrkisk pizza kommer i to varianter.
Pide er formet som en båt, og toppes med ulike typer kjøtt, pølse, ost, grønnsaker eller egg.
Lahmacun er en rund, tynn bunn som toppes med kjøtt og grønnsaker. Den kan gjerne rulles sammen så den blir enklere å spise.
PIDE: Tyrkisk «båtpizza» med grønnsaker, ost og kjøtt.
Balik Ekmek – Fiskesandwich
Balik Ekmek består av brød og fisk. Det høres veldig enkelt ut, men dette var noe av det beste vi spiste i Istanbul. Brødet kan være en sandwich, baguette, ciabatta eller rundt tynt brød som rulles sammen og fylles med stekt og godt krydret fisk (gjerne makrell).
FAVORITT: Denne fiskesandwichen kunne vi spist hver dag til lunsj.
Dette er typisk street food i Istanbul, og du finner noen av de beste variantene i havneområdene som Karaköy ved Galata-broen.
Kokoreç – Stekte lammeinnvoller
Dette er en av de mer spesielle tyrkiske spesialitetene. Kokorec er diverse innvoller fra lam, som grilles og serveres i brød eller wrap. Innvollene var heldigvis sprøstekte, godt krydret, og skåret i veldig små biter. Derfor var det faktisk ikke så verst!
Manti – Tyrkiske dumplings
Manti er en type dumplings som også er vanlig i Armenia, Georgia og på Balkan. Det er melboller, eventuelt laget av pasta eller ris, som fylles med kjøtt og løk. I Tyrkia serveres de ofte med en syrlig yogurtsaus som smaksettes med hvitløk, sumak, mint og noen pirrende chiliflak.
Izgara Balik – Grillet fisk
Istanbul er en havneby, og har naturlig nok mange gode fiskerestauranter. Fisken serveres på typisk «middelhavsvis», grillet hel med crispy og kjempegodt skinn, akkompagnert av en enkel salat, poteter og en sitronskive. Helt nydelig!
Noen fiskesorter som ofte står på menyen i Tyrkia er hamsi (ansjos), levrek/sea bass (havabbor), cupra/bream (brasme), istavrit/saurel (en type makrell), palamut (annen type makrell), lufer/bluefish (blåfisk).
Karides Gucev – Reker bakt med ost
Dette er den tyrkiske versjonen av greske «shrimp saganaki», som jeg også har spist mye i Albania. Reker ovnsbakes i tomatsaus med ost på toppen, og serveres boblene varm rett i keramikkformen. Jeg er vanligvis ingen fan av fisk og tomatsaus sammen, men denne retten elsker jeg!
Kebap/Kebab– Grillet kjøtt
Kebab betyr rett og slett «grillet kjøtt», og er mye mer enn den «nattmat»-varianten vi først og fremst forbinder det med her hjemme. Tradisjonelt bruker man mye lammekjøtt, men også okse og kylling. Vi så også vegetarvarianter på menyene med aubergin i hovedrollen.
Historikerne er usikre på hvordan kebab egentlig oppsto, men en teori er at den oppsto på 1100-tallet da nomadekrigere grillet kjøtt over bålet på sverdene sine.
ADANA: Godt krydret kebabkjøtt.
Det er ikke så lett å bli klok på alle de forskjellige typene, så her er en liten oversikt:
Adana kebab – godt krydret kjøtt (min favoritt)
Urfa kebab – ikke like mye krydder
Sis kebab – grillet på spyd
Beyti – grillet på spyd, servert i brød med yogurt- og tomatsaus
Döner kebab – kjøttet stekes vertikalt på rotisseri
Iskender kebab – Skiver av döner-kjøtt servert med tomatsaus og yogurt i pitabrød
Dürüm – wrap fylt med kebabkjøtt, grønnsaker og saus
Sis kebab: Lammekjøtt grillet på spyd
Testi Kebab – Kjøtt tilberedt i leirkrukke
Testi Kebab stammer fra Cappadocia, og skiller seg litt ut fra de andre kebabtypene. Kjøttet tilberedes sammen med løk, hvitløk, krydder og tomatpuré i en leirkrukke som dekkes med alumunium. Krukken plasseres deretter i en tandoor-ovn eller kullgrill. Etter en stund oppstår det hull i aluminiumsfolien som lager en trykkoker-effekt, som igjen gir veldig mørt og godt kjøtt.
De siste stegene utføres ofte ved bordet over åpne flammer før krukken knuses – for å lage litt show.
Tyrkisk dessert
Baklava
Det går ikke an å skrive et innlegg om tyrkisk mat, uten å nevne baklava – den herlige søte kaken fylt med knasende pistasjnøtter og dynket i sukkerlake. De selger den på kilopris i alle bakeriene, eller som dessert på kafeer og restauranter.
Turkish Delight/Lokum
Lokum, eller Turkish Delight, kommer i mange former og fasonger. De kan være firkantede, runde, regnbuefargede eller ensfargede. De er som regel laget av en form for stivelse og sukker, og smaksatt med for eksempler dadler, pistasj, sitron, rosevann eller granateple.
IKKE SUSHI: Turkish Delight kan for eksempel se slik ut.
Kunefe – Ostedessert
Hvis du ikke klarer å velge mellom ost eller dessert som avslutning på måltidet, er Kunefe den perfekte løsningen. Dette er egentlig en arabisk dessert, som går igjen i både Midtøsten og rundt Middelhavet – blant annet i Albania, hvor jeg fikk mitt første møte med denne fantastiske desserten.
Det er et spunnet bakverk med ost eller krem, bakt i ovnen, toppet med nøtter og dynket i sirup.
Tyrkisk is har en veldig spesiell konsistens. Den er litt seig og gummiaktig, og faller ikke ut om du snur kjeksen på hodet. Dette skyldes ingrediensen «salep», som er en orkidérot med mye stivelse.
Den spesielle konsistensen gjør at mange isselgere lager et lite show ut av å sjonglere med isen, til stor begeistring for små barn (og barnslige voksne).
Sütlac – Rispudding
Sutlac er en søt og ganske lett rispudding som bakes i ovnen og toppes med hakkede nøtter.
Drikke i Istanbul
Tyrkisk kaffe
Tyrkisk kaffe er tykk og kruttsterk – selv for meg som er fan av espresso. Den brygges ved hjelp av en gammel metode som er kjent i Midtøsten, Balkan, Romania og Hellas.
KRUTT: Tyrkisk kaffe servers med skum på toppen og kaffegrut i bunnen.
Veldig finmalt kaffe (såkalt «snusmalt») helles i en kobberkjele med en liten åpning («cezve»). Tradisjonelt brukte man en sandkoker (varmeelement med sand oppi), sannsynligvis inspirert av at man pleide å koke kaffe rett i den varme ørkensanden.
Tyrkisk kaffe kan også smaksettes med muskat, nellik, kanel eller kardemomme.
ØRKENKAFFE: Tidligere brygget man kaffen rett i ørkensanden.
Tyrkisk te
Te har en sentral rolle i den tyrkiske kulturen. Når du vandrer rundt i Istanbuls gater, vil du ofte se menn som sitter i tehus eller går og balanserer et brett med tekopper og tekanne. Og hvis du handler i små butikker eller på basarene, får du ofte tilbud om en kopp tyrkisk te som et tegn på gjestfrihet og vennskap.
Tradisjonell tyrkisk svart te er ganske sterk og intens på smak. Derfor serveres den ikke i store tekopper, men i små tulipanformede glass. Du kan søte den, men det er ikke vanlig å ha i melk.
«Oralet» er en fargerik og koffeinfri fruktte som kan smake appelsin, eple, sitron, kirsebær og andre frukter og bær. Denne serveres ofte til barn.
«Rize» er en annen tesort som dyrkes i fjellene.
Ayran – Yogurtdrikk
Ayran er en yogurtdrikk som minner om kefir – men med salt. Litt uvant, men den var veldig god til godt krydret mat.
SALT KEFIR? Ingen favoritt, men sikkert veldig godt for magen!
Cappy – jus
Cappy er et lokalt jusmerke som tilbys på de fleste restauranter. De kommer i forskjellige smaker, som kirsebær, fersken, nektarin og miks.
Alkohol i Istanbul
De mindre spisestedene serverer som regel ikke alkohol, men det er lett tilgjengelig på litt større restauranter i områder som Fatih, gamlebyen og Besiktas.
Tyrkia produserer også egen vin og håndverksøl. De har faktisk det femte største arealet for vinproduksjon i verden, men bruker kun 3 % av det til vin mens resten går til brennvinet raki.
Lokanta: Mindre, rimelige restauranter med husmannskost
Meyhane: Tradisjonelle restauranter som serverer meze (småretter). Her er det ofte livemusikk om kvelden
Tips: Det er vanlig å tips rundt 10 % på tyrkiske restauranter hvis man er fornøyd. På mindre steder som kebabsjapper o.l. kan man runde opp.
Noen restauranter vi likte
Tarihi Sultanahmet Köftecisi Selim Usta – Rimelig spisested som ligger rett ved Haga Sofia som spesialiserer seg på köfte.
Kadim Iskembe Salonu – Liten restaurant på Kadiköy (den asiatiske siden) med lokale retter og supper.
Mario the Fisherman – Liten sjappe rett ved Galata-broen på Karaköy-siden. Dette er kanskje byens beste fiskesandwich, og noe av det beste vi spiste.
Arch Bistro – Koselig restaurant i historisk lokale sentralt i Fatih-området. De har god mat og tilbyr også vinsmaking og ølsmaking.
Sezgin Pub – Denne restauranten lå rett over gaten for hotellet vårt (også i Fatih), og var betydelig roligere enn de fancy restaurantene med innkastere som lå et steinkast unna. Her spiste vi veldig god meze.
Lord of the Grill – Lord of the Grill spesialiserer seg (ikke overreraskende) på grillmat. Her spiste vi veldig god kebab, og de har et greit utvalg av vin. Ligger også i Fatih.
Istanbul Anatolian Cuisine – Restaurant i Fatih som serverer lokale retter. Vi spiste leirkrukke-kebab og grillet fisk.
Pepe Rosso – Gastropub i det hippe området Besiktas. Hovedattraksjonen her er et stort utvalg av håndtverksøl, men de har også grei mat. Litt opp i prisnivå, hvertfall for håndverksøl.
Hafiz Mustafa 1864 – Istanbuls mest tradisjonsrike og kjente bakerikjede. Her kjøper du baklava, Turkish Delight og andre søtsaker.
Filippinske desserter er en søt, sticky og fargerik affære. Her får du en liten oversikt!
Filippinske desserter og kaker er veldig annerledes enn det vi er vant til. De kommer i utrolig mange rare former og fasonger, og i alle regnbuens farger.
Drikken halo-halo serveres ofte som dessert.
Ofte finnes det ingen god engelsk oversettelse av desserten eller kaken, og det kan det være vanskelig å skjønne hva man egentlig får. I 9 av 10 tilfeller hvor jeg spurte, fikk jeg til svar at dette er en «kakanin» – som jeg ikke ble så mye klokere av.
Et utvalg kakanin og melon.
Vi er fortsatt ganske forvirret over filippinske desserter, men her har vi gjort et lite forsøk på å beskrive noen av de vanligste.
Vanlige ingredienser i filippinske desserter
Gulaman og Agar agar
I mange filippinske desserter vil du se «gulaman» og «agar agar» på ingredienslista.
Agar Agar (eller bare agar) er en plantebasert gelatin som brukes mye i filippinske desserter. Den utvinnes av rødalger, og er et vegetarisk alternativ til gelatin.
Gulaman er plater laget av agar agar.
Gulaman brukes ofte i drikke.
Ube
Ube er Filippinenes svar på matcha. Denne lilla signaturingrediensen dukker opp i alt fra muffins og iskrem til pai og drikke.
Det er en lokal type søtpotet som er søtere og mer kremete i konsistensen enn den oransje søtpoteten vi er vant til. Den herlige lilla fargen gjør den veldig populær i både desserter og drikke.
Lilla ube-muffins.
Ube Halaya
Ube Halaya er en dessert laget av ube-syltetøy, men det er også en ingrediens eller «smak» i mange andre desserter. Ube Halaya er en blanding av ube-syltetøy, melk og sukker.
Drikker
Halo-halo
Halo-halo kan drikkes som en forfriskelse i varmen eller som dessert.
Navnet betyr «å blande sammen», og det er en ganske god beskrivelse.
Basen er shaved ice, og noen vanlige ingredienser er syltetøy, fruktbiter, kokosflak, kokosgele (nata de coco), corn flakes, kjeksbiter, maiskorn, riskaker, melk, kondensert melk, bønner, jackfruit, gelebiter, agar-agar (gulaman) og tapiokakuler.
Som dessert serveres den noen ganger med iskrem.
Halo-halo med ube-is, kokosstrimler, corn flakes og fruktbiter.
Sago at gulaman
Sago at gulaman ligner litt på bubble tea. Den er laget av iskaldt vann som søtes med sirup og toppes med tapiokakuler og gulaman (gele).
Sago at gulaman med svarte gelebiter.
Kakanin
Kakanin består av de to ordene «kain» (å spise) og «kanin» (ris). Dette er paraplynavnet til en haug av desserter og kaker laget av glutenholdig ris og kokosmelk.
Her er noen av de mest kjente.
Sapin sapin
Sapin sapin er en dampet riskake med tre lag, og «Sapin» betyr nettopp lag. Lagene kan bestå av forskjellige ingredienser og farger. En vanlig variant er et lilla lag som er laget av ube, et hvitt lag med kokossmak og et gult lag med jackfruit.
Kaken toppes ofte med latik (kokosflak).
Gabi butchi
Buchi er stekte fylte risboller som er dekket av sesamfrø.
De er sprø på utsiden, myke på innsiden og kan være fylt med alt fra ube-syltetøy til red mung bean paste.
Gabi buchi med ube.
Suman malagkit
Suman malagkit ser ut som lange rør. Dette er avlange riskaker som dynkes i kokosmelk, pakkes i bananblader og dampes.
Suman malagkit, en annen kakanin og vannmelon.
Kutsinta
Kutsinta er små, myke og sticky dampede riskaker. De har en rødbrun farge som kommer fra brunt sukker og annattofrø.
Puto
Puto lages av fermentert risdeig (galapong), og er en underkategori av kakanin (tror vi). Selve basen er søt, men mindre søt enn mange av de andre dessertene. Derfor kan den toppes med forskjellige ting og spises som tilbehør til mat, som snack eller dessert.
Puto kommer fra et malay ord, «putto», som betyr «porsjonert». Den lages i små muffinsaktige former som gir en perfekt liten porsjonsstørrelse.
Noen vanlige toppinger er ost, saltet egg eller ube.
Forskjellige varianter av puto.
Is og sorbé
Hvis du føler for en litt mer «vanlig» dessert, finnes det som regel is eller sorbé på menyen. Vi er veldig glad i de forskjellige fruktsmakene!
Vaniljeis og mangesorbé er forfriskende i varmen.
Filippinske desserter er som sagt ikke så lett å bli klok på, så vi er ikke sikre på at vi har fått alt 100 % riktig i dette innlegget. Ser du at vi har bommet på noe? Kommenter gjerne under og sett oss på plass, eller send oss en melding! 🙂
Filippinerne er veldig glad i øl, og de har mestret bryggekunsten siden 1800-tallet. Nå er det i underkant av hundre små og store bryggerier på Filippinene. De siste årene har mange håndverksbryggerier blitt startet opp, og det lages masse spennende og smaksrike varianter. Filippinene har garantert noe for enhver øltørst gane.
Her følger vår store guide til filippinsk øl.
San Miguel Brewery
San Miguel er faktisk et filippinsk øl, noe vi ikke var klar over før vi reiste hit. San Miguel-bryggeriet er det eldste, og definitivt det største bryggeriet på øyene. De produserer mange forskjellige varianter, og du vil sikkert finne noe som faller i smak.
San Miguel Pale Pilsen (5 %) – Frisk lett pilsner som passer i den filippinske varmen. Dette er det vanligste ølet på Filippinene, og de fleste restauranter og butikker tilbyr dette.
San Miguel fås også i flasker på en liter!
San Mig Light (5 %) – Lavkalorivarianten av originalen. Enda lettere å drikke, og man blir ikke like full i magen.
Mindre kalorier uten at det går ut over smaken.
San Miguel Flavored Beer – Apple (3 %) – Smaken minner mye om eplecider (kanskje ikke så overraskende).
San Miguel Cerveza Negra (5 %) – Deilig mørk lager med smak av mørk sirup og kaffe.
Red Horse Beer Extra Strong (6,9 %) – Det ekstra sterke lagerølet Red Horse er i tillegg til San Miguel Pale Pilsen, en av de mest populære ølene blant de lokale. Smaken er ren, og balansen mellom søtt og bittert er god.
Isbiter i ølglasset er vanlig på Filippinene.
San Miguel Flavored Beer – Lychee (3 %) – Lukter og smaker tydelig litchi. Minner mer om rusbrus enn øl. Slett ikke verst.
San Miguel Flavored Beer – Lemon (3 %) – Smaker som en tysk radler. Min første tanke var at denne hadde passet som blandevann! 🙂
San Miguel Cerveza Blanca (5,4 %) – Fyldig og smaksrik hveteøl. Jeg er veldig glad i hveteøl, og denne var digg.
San Miguel Super Dry (5 %) – Lys pilsner, minner mye om originalen med frisk og ren smak. Ikke dumt i varmen!
San Miguel Premium All-Malt (5 %) – Som navnet antyder, har denne lageren et søtlig preg av malt. Kanskje litt for søt for enkelte, men jeg likte den.
Engkanto
Engkanto er mikrobryggeriet som ble startet i 2017. Det har vokst seg stort, og har rett og slett blitt en av markedslederne. Bryggeriet er inspirert av ulike mystiske vesener fra filippinsk mytologi. De ulike ølsortene de produserer, er kreative og smaksrike, og kommer på fargerike flasker.
Engkanto Paint Me Purple Ube Lager (5,5 %) – Denne mørke lageren smakte jeg før jeg visste hva ube er, og tenkte at jeg aldri hadde smakt noe lignende. Ube er navnet på den filippinske varianten av søtpoteten som har en kraftig lilla farge. Det er rett og slett litt vanskelig å beskrive smaken utover at den er veldig søt. Definitivt et unikt øl det er verdt å prøve.
Fra venstre: Mango Nation Hazy IPA, Paint Me Purple Ube Lager og High Five Honey Ale.
Engkanto Mango Nation Hazy IPA (5,7 %) – IPA-er med mangosmak pleier å være gode. Engkanto sin er intet unntak og er behagelig og lettdrikkelig.
Engkanto High Five Honey Ale (5,1 %) – Herlig frisk ale med mild honningsmak
Engkanto Green Lava Double IPA (8 %) – Kraftig og kompleks smak som minner om den bitre grønne mangoen som er populær på de filippinske øyene. Pass opp, denne er på 8 %. Den gikk rett i fletta på undertegnede!
Boondocks Brewing Company
Boondocks startet på kjøkkenet til Fred Calope i 2011. Han hadde sett seg lei på det magre utvalget av øl på Filippinene, og ønsket seg noe mer spennende enn det han fikk kjøpt på sin lokale bar. Nå har det blitt et stort mikrobryggeri som lager mange smakfulle varianter av øl.
Boondocks Wheat Ale (5,4 %) – Behagelig hveteøl med fyldig smak. Litt skarp ettersmak av sitrusfrukt.
Boondocks Brewing Summer Ale (5,2 %) – Frisk, fruktig og ren i smaken – en ypperlig kompanjong i varmen.
Crazy Carabao
Crazy Carabao er et lite håndverksbryggeri i den lille byen Santa Rosa som ligger rett sør for Manila.
Crazy Carabao IPA (6,3 %) – En mørk kobberfarget IPA med søtlig start og kraftig bitter avslutning.
Katipunan Indio Pale Ale (4,8 %) – En american pale ale med karamellaktig smak og en lett bitter sitruskick.
Crows Craft Brewing Company
Crows Craft er et lite Manila-basert håndverksbryggeri som lager flere tøffe ølvarianter.
Crows Craft Brewing De Puta Madre (8 %) – Det spanske uttrykket «¡De puta madre!» betyr noe sånt som «sykt bra» eller «dritbra». Er du fan av mye og kraftig humle, vil du garantert synes at denne double-IPA-en fra Crows er ¡de puta madre!
De Puta Madre: Skummende godt håndverksøl fra Filippinene.
Asia Brewery Inc.
Asia Brewery er det andre store bryggeriet på Filippinene. I tillegg til sine egne drikkevarer, produserer de flere internasjonale varianter på lisens, blant annet Asahi, Tiger og Heineken.
Paraiso Craft Beer Style Bighani (5 %) – Myk og kremete lagerøl med smak av malt, sitrus og appelsin. Dette er nok en øl man enten liker, eller hater.
Paraiso Craft Beer Style Lakas (7 %) – Ligner på Bighani, men med litt krydderaktig smak. Helt ok.
Bauhinia Brewery German Lager (4,7 %) – Herlig frisk og smaksrik lager, med lav bitterhet. En av favorittene mine fra Filippinene!
Bauhinia Brewery IPL (5,3 %) – Lett og fruktig India Pale Lager som vi begge likte godt.
Palaweño Brewery
Palaweño Brewery i Puerto Princesa drives av en gjeng entusiastiske damer som virkelig har greie på øl. Det er absolutt verdt å ta turen innom bryggeripuben deres.
Ayahay Hunter Honey Nut Brown (7,4 %) – Nydelig, mørk smaksbombe av en øl! For deg som liker litt mørke øl, er denne veldig god. Her er det masse smak av honning, nøtter og karamell i lettdrikkelig form!
Ayahay IPA (6,2 %) – Kraftig fruktig og bitter humlesmak. Veldig god håndverks-IPA.
«We want you to be hOppy»
Ayahay Palaw’an Honey Kölsch (6,5 %) – Kölsch er en gammel tysk ølstil som tydeligvis fortsatt gjør susen. Smaksrik og god øl.
FLAP Pale Lager (5,9 %) – Lys, ufiltrert lagerøl med markant humlesmak. FLAP er en forkortelse for Fun Loving Ayahey People!
Princesa Blonde Ale (5 %) – Lys ale med mandarinaktig smak. Veldig god og fruktig øl.
Palawan Wit (5 %) – Lys ufiltrert hveteøl inspirert av belgisk witbier. Sitruspreget smak, passer fint på en varm og fuktig kveld på Palawan.
Her ser du bryggeriet i bakgrunnen.
Visste du at det finnes et eget filippinsk ord for mat som passer godt til øl? Hvis du lurer på hva du skal spise på Filippinene, ta en titt på vår Guide til filippinsk mat
Craft Revolt Brewery
Craft Revolt er et lite mikrobryggeri basert i Manila med et godt utvalg av spennende håndverksøl.
Craft Revolt Berry Red (4,2 %) – Flott lys kobberfarget øl med frisk smak av røde bær. Veldig søt, passer nok ikke for alle.
Craft Revolt Shut Up (5,3 %) – Frisk og lettdrikkelig New England IPA med fruktig smak og fin balanse mellom bittert og søtt.
Craft Revolt Manila Hipster (4,8 %) – Denne ser nesten ut som mangojuice! Kanskje ikke så rart når de har brukt store mengder dalandan appelsinjuice. Dalandan er en grønn syrlig appelsinvariant, og den gir ølen en behagelig syrlighet.
Craft Revolt Matrona (9 %) – En kullsvart såkalt pastry stout. Herlig mørk karamellsmak. En klar vinner for meg som digger mørke øl! Jeg tar gjerne en sånn til dessert i stedet for et kakestykke. Advarsel: 9 prosent alkohol!
Craft Revolt Hard Day (4,8 %) – En lys øl som rett og slett er litt tam. Lite smak og lite kullsyre.
Craft Revolt Easy Ride (4 %) – En kremete øl med svak karamellaroma. Ikke dum.
Nipa Brew
Med base i Makati i Manila, brygger folkene på Nipa Brew et bredt spekter av spennende og eksperimentelle håndverksøl.
Nipa Brew Tropic Haze (5,5 %) – Frisk hveteøl med smak av tropiske frukter.
Nipa Brew Release Me From Lockdown (4,9 %) – Det er lett å skjønne når denne kom til verden – heldigvis ble vi alle sluppet fri fra lockdown! Ølen er en hvetebasert IPA med behagelig ettersmak av sitrus og furu.
Nipa Brew Take Me To Your Leader (9,1 %) – Denne minner om Guinness, bare med dobbel dose alkohol. Deilig smak av røstet malt, sjokolade og kaffe.
The Professor’s Brew Hop Flask (6,5 %) – Dette er resultatet av et samarbeid mellom Nipa Brew og en lokal kjemiprofessor med forkjærlighet for ølbrygging. En ordentlig god American IPA med tydelig humlepreg.
Nipa Brew Drop Zone (6 %) – En India Brown Ale som er overraskende frisk, med smak av sjokolade og nøtteaktig karamell, omtrent som en Toffifee.
Nipa Brew Fizzo Calamansi Jasmine (0,0 %) – Alkoholfritt øl som rett og slett er kjempegodt! Herlig smak av jasminte. Beste alkoholfrie ølet jeg har smakt. Hatten av til Nipa Brew for denne.
Nipa Brew Sun Stoked (4,5 %) – Lett og lys øl, perfekt under den filippinske sola.
Nipa Brew California Common (4,7 %) – Mørk brun i fargen. Litt på den bitre siden, med mye humlesmak.
Nipa Brew Dry Irish Stout (4,7 %) – Klassisk irsk stout. Ikke så langt unna Guinness på smak, men litt tyngre å drikke. (Eller så var det fordi dette var øl nummer sju den dagen.)
Hvor mye koster en øl på Filippinene? (2024)
En 0,33 liter boks/flaske med filippinsk øl koster mellom 12–22 kroner på restaurant/bar og rundt 10 kroner i butikk.
I populære turistområder er det dyrere sammenlignet med andre områder. Importøl er en del dyrere enn lokal øl. En halvliter med håndverksøl koster opp mot 50 kroner.
Oppsummering
Filippinene overrasket med et stort utvalg av spennende og smaksrike øl. Noen varianter må man kanskje lete litt etter, men vi fant godt håndverksøl både i Manila, Cebu City og Puerto Princesa.
Hva spiser de egentlig på Filippinene? Her får du noen tips til filippinsk mat du bør smake på.
Det filippinske kjøkkenet er ikke like kjent for nordmenn som de asiatiske slektningene kinesisk, japansk, indisk og thai. Filippinsk mat har en del til felles med disse, men er også påvirket av vesten, og da spesielt Spania siden det har vært en spansk koloni.
Selv om det er mange likehetstrekk, har filippinsk mat også mange helt unike retter. Og med navn som «halo-halo», «gising-gising» og «kare-kare» blir det jo litt morsomt også. Liker du å utforske litt annerledes mat enn vi er vant med hjemme? Da har du mye å glede deg til.
Her er er lite utvalg av filippinske retter du bør prøve.
MYE FRITYR: Filippinsk streetfood består av mye fritert mat.
Filippinsk frokost
Filippinsk frokost fortjener et eget avsnitt, og en egen ordliste. Hvis du liker en mettende frokost, har du kommet til rett land. Tradisjonell filippinsk frokost består gjerne av en kombinasjon av nudler eller stekt ris, egg og kjøtt, pølser eller fisk.
Her er en liten forklaring og ordbok for filippinsk frokost.
Silog
Filippinsk frokostrett med ris, egg og kjøtt, pølser eller lignende
TAPSILOG: Kjøtt, hvitløksris, stekt egg og papaya.TOCILOG: Kjøttet får rødfargen sin fra annattofrø.
Stekt fisk er også en vanlig filippinsk frokostrett.
SMÅFISK: Dilis som tørkes og saltes fungerte overraskende godt til frokost.
Adobo
Adobo er en av de få filippinske rettene som er ganske kjent utenfor landet. Hvis du bare skal prøve én filippinsk rett, bør du gå for denne!
Adobo er en gryterett som vanligvis tilberedes med kylling eller gris, men kommer også med fisk. Kjøttet marineres i en blanding av eddik, soyasaus, hvitløk, pepperkorn og laurbærblad og kokes mørt i den samme marinaden.
MARINERT: Det spanske ordet «adobar» betyr «å marinere».
Pulutan(drikkemat)– Sisig
På Filippinene har de faktisk et eget ord for mat man ofte spiser sammen med alkohol: Pulutan. Det kan være alt fra enkel snacks som potetchips, til småretter og tapas samt litt større retter.
Sisig er en populær «drikkemat», og for å være ærlig trengte jeg noen øl for å skylle ned denne retten.
Den består av oppkuttede deler fra grisehodet, som griseøre og grisekjake i tillegg til lever og ribbe. Man bruker ofte også grisehjerne, men det var heldigvis utelatt i denne retten (tror jeg i alle fall). Retten krydres med løk, chili og paprika og serveres gjerne med et speilegg på toppen.
SIZZLING HOT: Sisig skal serveres på glovarme tallerkener, og presenteres ofte som Sizzling Sisig.
Smaken var faktisk ganske god, og de fleste bitene var sprøstekte og minnet om bacon. Det er jo selvfølgelig også flott at man bruker alle delene av dyret. Men griseøret var ganske seigt, og jeg har et dårlig forhold til egg med flytende plomme i Asia (det straffet seg denne gangen også). Så det holdt å spise denne retten én gang.
Sisig serveres også med fisk eller som vegetar (som jeg kanskje hadde foretrukket).
Lechon / Lechon Kawali / Bagnet – Sprøstekt svin
Lechon forbindes spesielt med øya Cebu, men serveres overalt på Filippinene. Lechon er smågris som grilles hel på spyd, før man skjærer av deler som serveres med saus og tilbehør.
Lechon Kawali et alternativ for de som ikke har muligheten til å grille en hel gris i bakgården. I stedet koker man kjøttet i en wok (kawali), lufttørker det, gnir det inn med salt og steker det.
Bagnet er en annen variant fra regionen Ilocos. Dette er ribbe som er kokt tre ganger og deretter sprøstekt.
Det viktigste med alle variantene er at kjøttet skal være supermørt og svoren knasende sprø! Vi fikk både noen helt fantastiske varianter av denne, og noen mindre imponerende med seig og slapp svor og kjedelig tilbehør – så sjekk anmeldelser eller be om tips fra de lokale før du velger spisested.
Crispy Pata
Crispy pata er enda en rett med svinekjøtt, nemlig sprøstekt svineknoke.
Sinigang – Suppe
Sinigang er en nydelig syrlig buljongsuppe som smakssettes med tamarind og grønnsaker. Den serveres vanligvis med svinekjøtt. Dette ble en av favorittene våre!
Tinolong Manok– Suppe
Tinolong Manok (kalles også Tinola) er en annen veldig god filippinsk suppe som serveres som hovedrett til middag med ris til. Hovedingrediensen er kylling, og den inneholder ofte ingredienser som papayaskiver, chili, ingefær, løk, bladgrønnsaker og fiskesaus.
Grillet fisk
Filippinene består av tusenvis av øyer, så det er ikke så rart at grillet fisk er populært. Fisken bangus (melkefisk) regnes som nasjonalfisken, og serveres grillet både til frokost, lunsj og middag.
Embutido – Kjøttrullade
Embutido er en slags kjøttrullade som ofte inneholder både skinke eller pølse, rosiner og hardkokte egg. Den pakkes inn i aluminiumsfolie og dampes eller bakes i ovnen.
ROSINEN I PØLSA? Embutido serveres ofte til fest øg høytider.
Pork Humba
Pork Humba er en smaksrik gryterett med mørt svinekjøtt, peanøttsaus og saltede sorte bønner. Denne retten er inspirert av det kinesiske kjøkkenet.
Kare-Kare– Curry
Kare-Kare kommer av ordet «kare» som betyr curry, og er en gryterett laget av oksehale og oksemage med peanøttsaus.
Gising-Gising
Gising-Gising (eller Gisig-Gisig) betyr «våkn opp, våkn opp!», og er en rett som røsker litt tak i smaksløkene. Den består blant annet av sigarylias (grønne bønner), svinekjøtt, vannspinat, kokoskrem og grønn chili.
TIPS: Mange kjøpesentre har veldig gode restauranter. Dette er fra superpopulære Manam på Robinsons Mall i Manila.
Kambing Kaldereta – Geitegryte
Nydelig gryterett med geitekjøtt i tomatsaus, poteter, lever, løk og paprika.
Filippinsk streetfood
Inihawm / Sinugba / Inasal – Grillspyd
Streetfood er populært på Filippinene, enten du befinner deg i Manila, på Cebu, Palawan eller en av de mindre øyene. Grillspyd er en kjent gjenganger som kommer i utallige varianter.
Ulike deler (inkludert innvoller) av svin, sjømat eller kylling marineres eller krydres, grilles på bambusspyd og serveres med soya- eller eddikbasert saus.
Lumpia / Ngohiong – Vårruller
Filippinske vårruller befinner seg på de fleste restaurantmenyer og i de fleste streetfood-boder. De kommer med forskjellig krydder og sauser til, og fylles med alt fra kjøttdeig, reker, ost eller grønnsaker.
«Dynamitt» er kruttsterk filippinsk variant som består av fylt grønn chili rullet i rispapir som deretter friteres. Vi er glad i spicy food, så denne likte vi veldig godt!
Jollibee – Filippinsk fast food (junk food)
Hvis du har lyst på skikkelig junk food en dag, finner du det på Jollibee som er Filippinenes største fast food-kjede.
Denne kjeden finnes overalt på Filippinene, og på menyen står alt fra burgere og fritert kylling til stek og spagetti med søt tomatsaus.
JOLLIBEE: Ingen gourmetmat, men en stor del av kulturen.
Drikke på Filippinene
Halo-Halo
Halo-Halo betyr å blande sammen, og denne drikken er virkelig en salig blanding av litt av hvert.
Basen er shaved ice, og noen vanlige ingredienser er syltetøy, fruktbiter, kokos, corn flakes, kjeksbiter, melk eller kondensert melk, bønner, jackfruit, gelebiter og tapiokakuler.
Alle har sin egen variant, og den serveres også som dessert med iskrem eller som drink med alkohol.
FORFRISKENDE: Halo-Halo er perfekt å kjøle seg ned med i varmen.
Andre gode alkoholfrie alternativer er fruktshaker, jus, iste og nypresset saft.
En av våre favoritter var denne lilla ube-shaken. Ube er en lokal filippinsk søtpotet. Den er enda søtere og litt mer kremete i konsistensen enn den oransje søtpoteten vi er vant til, og den herlige lilla fargen gjør den veldig populær i både desserter og drikke.
Sting energidrikk
Denne lokale energidrikken var også veldig populær blant de lokale. Den var litt for søt for meg, men hver sin smak! Mountain Dew var også veldig populært.
Filippinsk rom
Når det gjelder lokal alkohol, er det rom eller øl som gjelder. Filippinene er faktisk en av verdens største romprodusenter, og noen kjente merker er Don Papa og Tanduay.
Øl er sikkert ikke det du først og fremst forbinder med Filippinene. Sol, krystallklart vann og kritthvite strender er nok det du sannsynligvis ser for deg. Men ølbrygging har foregått på de filippinske øyene i mer enn hundre år, og øl er den desidert mest populære alkoholholdige drikken på Filippinene.
Historien til øl på Filippinene
Vi må faktisk spole helt tilbake til 1890 for å finne det som anses for å være begynnelsen på den filippinske ølhistorien. Da åpnet en mann med det klingende navnet Don Enrique María Barretto de Ycaza y Esteban, det første bryggeriet på Filippinene. La Fabrica de Cerveza de San Miguel var faktisk det første ølbryggeriet i hele Sørøst-Asia.
Bryggeriets viktigste produkt, San Miguel Pale Pilsen, er fortsatt det markedsledende ølet på Filippinene, og det distribueres til mer enn 60 land verden over.
San Miguel Pale Pilsen og Red Horse (også fra San Miguel-bryggeriet) er det typiske utvalget av filippinsk øl på spisestedene rundt omkring i øyriket. Men er du ute etter godt håndverksøl, trenger du som regel ikke lete lenge. En rekke mikrobryggerier har sett dagens lys de siste 10–15 årene, og mange har egne puber der du kan smake på det nyeste brygget.
San Miguel har en rekke øl med forskjellige fruktsmaker. Her er en øl med eplesmak.Utsikten fra skybaren på hotellet vårt i Makati i Manila.
Ølsmaking i Manila
I den svært folkerike og livlige hovedstaden Manila er det lett å finne puber med et brukbart utvalg av filippinsk øl. Byen er også hjem til en rekke håndverks- og mikrobryggerier.
Engkanto er det ledende filippinske håndverksbryggeriet. Flere barer og restauranter vi var innom hadde øl fra Engkanto på smaksmenyen. Vi fant det også i enkelte store supermarkeder.
Engkanto henter inspirasjon fra tradisjonell filippinsk folketro.
Mange av bryggeriene på Filippinene har egne brewpubs der du kan teste ut ølene deres. Som regel serveres det mat også. Noen barer/gastropuber vi testet i Manila:
Nipa Brew Taproom & Brewhouse (Kamagong, Makati)
Her fikk vi øl fra Nipa (naturligvis) og The Professors Brew. I tillegg hadde de veldig god vegansk mat. Jeg, som på ingen måte er veganer, kunne blitt lurt til å tro at jeg spiste kjøtt/fisk!.
Tap Station 1313 Adriatico (Malate)
Knøttliten bar rett i nærheten av Robinson Place Mall i Malate-området. På ølmenyen sto en rekke øl fra Craft Revolt og Engkanto. Tap Station tilhører en liten kjede med barer spredt utover Manila.
Batala Bar (Intramuros)
Batala ligger i det historiske Intramuros-distriktet. Vi satte oss ned i den koselige bakgården der inngangen til Casa Manila ligger. De reklamerte for mange ulike øl, men kun noen få var tilgjengelig, fra henholdsvis Boondocks Brewery og Crazy Carabao.
Alamat Filipino Cuisine (Poblacion, Makati)
Denne koselige gastropuben lå i en bortgjemt bakgate i nærheten av hotellet vårt i Makati. Vi gikk hit for å spise, men det viste seg at de hadde en fin ølsmaksmeny og gode drinker. Servitørene var dessuten både hyggelige og morsomme. Absolutt anbefalt! Ølet på menyen var blant annet fra Crows Craft Brewery, Engkanto og Katipunan Craft Brewery.
Filippinene skal ha nærmere 80 håndverksbryggerier spredt rundt på øyene. Sjansen burde være høy for at du finner noe der du er. Foruten Manila besøkte vi Cebu City og Puerto Princesa. Begge byene har sine mikrobryggerier. I Cebu City rakk vi ikke å finne noen bryggeripuber, men i Puerto Princesa fant vi en koselig liten utendørs pub som tilhørte Palaweño Brewery. Bryggeriet ble startet i 2012 av to damer og har siden blitt en turistattraksjon. Det ligger litt bortgjemt, men siden det er godt kjent, er det bare å praie en tuk-tuk.
Selv om vi ikke fikk tid til å finne en bryggeripub i Cebu City, så rakk vi å teste et par lokaløl fra Cebu på flyplassen.
Skulle du oppleve litt dårlig vær en dag, er det kanskje en god anledning til å smake på litt filippinsk håndverksøl? Det er iallfall mye spennende øl å smake på, og du finner sikkert noe du liker, enten det er en lys pilsner, en fruktig IPA eller en mørk og skummende stout.
Ølsmaking på Filippinene: Craft Revolt Matrona – en kullsvart pastry stout servert på Tap Station ble vinneren for meg. Men pass opp, den er på hele 9 %!
Albansk mat er full av smak, og byr også på noen interessante smakskombinasjoner. Se etter disse tingene på menyen i Albania!
Albansk mat er inspirert av mange godt kjente smaker fra flere av nabolandene, inkludert både greske, italienske og tyrkiske elementer. Mange av albanske retter er forholdsvis enkle, hvor gode og rene råvarer står i fokus. Den albanske maten er ikke spesielt sterk, men de bruker mye urter og krydder for å smaksette.
Her er noen lokale albanske retter du bør teste ut.
KEBAB: Forskjellige typer kebab er populær mat i Albania.
Fërgesë– albansk gryterett
Fërgesë er en tradisjonell albansk gryterett som består av tomatsaus, cottage cheese, paprika og hvitløk.
Den smaker kjempegodt, og serveres som regel med brød.
Tavë Kosi– albansk mat for den som vil smake på noe nytt
Tavë Kosi er en av de mest særegne albanske rettene, og helt annerledes enn noe annet jeg har spist.
Retten lages som regel av lam, men man kan også bruke kylling. Lammet bakes i ovnen sammen med yoghurt, ris og egg. Yoghurten blir nesten som surmelk når den bakes så lenge, og kjøttet blir veldig mørt og godt.
Dette er en litt spesiell albansk rett, og litt tung og sær etter min smak, så ikke noe jeg fikk lyst på hver dag. Men den bør definitivt prøves minst én gang!
LAM I YOGHURT: Tavë Kosi er en av albanias mest tradisjonelle og unike retter.
Byrek/Børek – klassikeren
Børek, eller Byrek på albansk, kan jeg derimot gjerne spise hver dag. Børek er en stor del av albansk matkultur, og kommer i forskjellige former og med mange ulike fyll. Min favoritt er spinat og fetaost, men du finner også albansk børek med kylling, kjøtt, løk, tomater, grønnsaker, forskjellige typer oster og urter.
Fersk børek fra bakeriene er veldig rimelig, og perfekt albansk mat til frokost, lunsj, et lite måltid on the go, på stranda eller på en lengre buss- eller biltur.
SOM HOVEDRETT: Hvis du bestiller børek på restaurant, får du forskjellige typer servert med en yoghurtdressing.
Grillet kjøtt
I Albania spiser de mye grillmat, så forvent å bli servert mat tilberedt over åpen flamme.
Tave Mishi er en tallerken med forskjellige typer grillet kjøtt og pølser, og menyene inneholder ofte mange forskjellige kebab- og grillspydretter. Kjøttet serveres i utgangspunktet som det er, så husk å bestille grønnsaker, ris eller salat ved siden av hvis du vil ha tilbehør.
Albania har en lang kystlinje, og fisk (peshk) er naturlig nok en viktig del av albansk mat. Den grilles gjerne hel, toppes med litt olivenolje og salt og serves med noe enkelt tilbehør som noen tomater og en sitronskive. Så enkelt, men så utrolig godt!
På en liten restaurant i Saranda fikk vi tips av servitøren om at de nettopp hadde fått inn en helt fersk fisk av en annen type enn den vi hadde bestilt. Kanskje vi heller ville ha den? Det ville vi selvfølgelig!
Fylte grønnsaker
En av de beste albanske rettene etter vår mening er grillede fylte paprika – en nydelig smaksbombe du absolutt må prøve.
Du finner også andre fylte grønnsaker på menyen, som squash, aubergine, kålblader eller vinblader.
Fyllet består av kjøttdeig, lammekjøtt, ost eller bare grønnsaker og ris sammen med herlige urter og krydder.
VEGETARFAVORITT: Fylte grønnsaker er proppfulle av gode smaker, og kommer også i vegetarvarianter.
Albansk dessert
Baklava
Baklava er en av mine favorittdesserter. Albansk baklava kommer ofte med valnøtter i stedet for peanøtter.
Baklava med pistasjfyll og -crumble.
Ashure
Ashure er en grøtaktig dessert som stammer fra Tyrkia. Den består av nøtter og frukt, og serveres kald.
Trilece
Trilece er en slags melkekake. Den kommer egentlig fra Latin-Amerika, men er også populær i Tyrkia og Albania. Den er laget av ulike typer melk og toppes med karamell.
Trilece er veldig populært i Albania – den må du prøve!
Petulla
Petulla er rett og slett fritert deig. Vi kjøpte denne herligheten som er sprø på utsiden og myk inni, på stranda i Saranda, av en gammel kone som gikk rundt og solgte søtsaker og maiskolber. Den kommer med forskjellige typer topping, som sjokolade, syltetøy eller honning.
Teshpishte
Bakverk med nøtter og tørket frukt er en gjenganger i Albania. Her er kaken Teshpishte servert med en dessertvin.
Kadaif
Kadaif er den albanske versjonen av tyrkiske Kunefe. På utsiden er det spunnet fritert filodeig, og på innsiden er det varm ost. Den serveres ofte med pistasjnøtter og sirup eller honning på toppen.
Kadaif: Albansk ostekake med nøtter på toppen.
Rakija/Raki
Raki er en populær drikke blant de lokale. Mange albanere drikker morgenkaffe med et lite glass raki ettersom det visstnok skal være bra for helsa.
Ettersom raki består av 40 % alkohol, var vi ikke helt klare for den til frokost. Etter middag fungerer det derimot utmerket! Albanere er veldig åpne og vennlige, og det er ikke uvanlig at servitøren i baren tar en raki sammen med deg.
Gëzuar!
Vurderer du en tur til Albania, men usikker på hvilken by du skal velge? Les våre innlegg om Durres, Saranda og Tirana:
Lisboa er hovedstaden i Portugal og har i lang tid vært et populært reisemål. Det er også en av byene som selveste Sigurd Jordsalfare erobret i 1108 på sitt korstog og pilegrimsferd til Det Hellige Land. Byen ligger på den nordlige bredden av elva Tejo, rundt 15 kilometer fra utløpet i Atlanterhavet. Lisboa er populær både for sin historie, varme klima og spennende arkitektur.
En av de mange trikkene som ruller rundt i Lisboas gater.Stort cruiseskip som ligger til kai i Lisboa.
Her er våre tips til hva du kan finne på i denne herlige byen i Europas sørvestlige hjørne.
Alfama – gamlebyen i Lisboa
Alfama er den herlige gamlebyen i Portugals hovedstad, med et virvar av små, trange smug og gater som snor seg på intrikat vis mellom gamle hus med karakteristiske røde tak.
Det er lett å forelske seg i Lisboas gamleby – Alfama.Et falleferdig gammelt hus i Alfama.
Alfama er det perfekte utgangspunktet for å utforske Lisboa. Mange av byens attraksjoner ligger her, og mye av den gamle bebyggelsen har blitt pusset opp og huser nå mange koselige barer og restauranter.
Den særegne portugisiske folkemusikksjangeren fado har sitt utspring nettopp i den fattige bydelen Alfama. På mange av bydelens barer og restauranter kan du oppleve live fado-musikk og -sang.
Castelo de São Jorge
På toppen av åssiden Alfama klynger seg fast til, ligger São Jorge-slottet og vokter over byen. Slottet ble bygget for omkring 1000 år siden, men arkeologer har funnet spor etter tidligere festninger på området som dateres til det 2. århundre før Kristus. Det er også funnet levninger som er enda eldre.
Vi var ikke inne i selve slottet, men beundret utsikten over byen fra den ytre muren.
Katedralen i Lisboa er byens eldste kirke, bygget i 1147. Alle jordskjelvene byen har opplevd, har forårsaket mye skade på bygningen som har gjennomgått mange rekonstruksjoner og reparasjoner. Resultatet er at kirken nå består av en rekke forskjellige arkitektoniske stilarter.
Arco da Rua Augusta
Den massive triumfbuen ved Praça do Comércio-torget ble bygget til minne om gjenoppbyggingen av Lisboa etter det store jordskjelvet som rammet byen i 1755.
Praça do Comércio-torget i Lisboa.
I andre enden av Rua Augusta ligger Rossio-plassen. Her ser du iden stilige inngangen til togstasjonen.
Sardiner + Lisboa = sant
Portugiserne er veldig glad i sardiner, og spesielt innbyggerne i Lisboa. De har faktisk en egen festival dedikert til byens skytsengel og sardiner, som ofte bare kalles Sardinfestivalen. Da kommer lisboerne ut og danser til den lokale musikkstilen pimba, og spiser grillede sardiner hele natta til sola står opp neste dag.
Selv om du ikke skulle få med deg selve festivalen, kan du hedre sardinene ved å ta turen innom en av byens mange herlige retro fiskehermetikkbutikker. Her selges sardiner på boks, gjerne i hundrevis av ulike varianter.
Ta turen til Belém
Helt vest i Lisboa ligger det rolige og bedagelige Belém-området. Her er tempoet et par hakk ned fra de mer sentrale og hektiske delene av Lisboa. Belém er kjent for sine sjømatrestauranter og landemerker bygget til minne om Portugals historie som en nasjon av oppdagere og sjøfarere.
Torre de Belém
Belémtårnet er et festningstårn som ligger på en klippe i Tejo-elva. Det ble bygget til minne om Vasco da Gama og Lisboas skytsengel São Vicente. Tårnet fungerte opprinnelig som forsvar av området der elva renner ut i Atlanterhavet, og klippen befant seg den gangen midt i elva. Over tid har elva endret løp, og er nå så nært land at det er bygget en liten bro ut til tårnet.
Padrão dos Descobrimentos
Dette stilige monumentet ligger kun 10-15 minutters gange fra Torre de Belém. Du kan også gå inn i bygningen og klatre opp på toppen. Monumentet ble oppført i 1960 for å feire Oppdagelsestiden i Portugal.
På dette konditoriet i Belém er det alltid kø. Gjerne et godt stykke ut på gata! Det folk står i kø for, er et lite bakverk kalt Pastel de Nata. Den originale oppskriften er en godt bevart hemmelighet som stammer fra munker på Mosteiro dos Jerónimos, et storslått kloster i Belém som også kan være verdt et besøk hvis du har tid.
Det massive klosteret Mosteiro dos Jerónimos i Belém.
Trikk og kabelbane
Gjør du et bildesøk på Lisboa, vil nesten annethvert bilde inneholde en trikk. Som oftest er det enten 28-trikken eller kabelbanen Lavra du ser på fotografiene.
28-trikken
Den snart hundre år gamle ikoniske 28-trikken er selve symbolet på Lisboas sjarm. Med sine gule små vogner snirkler den seg fra Graça til Campo de Ourique. Langs ruten passerer den mange av byens kjente landemerker.
Skal du unngå å stå som sild i tønne, eller som sardiner i boks, må du stå tidlig opp så du kan komme hordene av cruiseskipturister i forkjøpet. Det er stort sett bare på de tidligste avgangene det er god plass på trikken, resten av dagen blir det lange køer på hver stasjon, og proppfulle vogner.
Vi nøyde oss med noen bilder idet trikken skranglet seg forbi!
Kabelbanen Elevador do Lavra er byens eldste bane og ble åpnet i 1884. Den klatrer opp en 188 meter lang og svært bratt gate. Denne banen er også veldig populær, og får utfordret intimsonen din – her står man tett i tett ombord!
Grafitti
Lisboa er en fargerik by på så mange måter, og byr på mye flott urban kunst og grafitti. Området rundt Elevador do Lavra er et godt utgangspunkt dersom du er ute etter å utforske Lisboas levende og imponerende grafittiscene.
Det mangler ikke på fine utsiktspunkter i Lisboa, eller miradouros som de kalles her. For eksempel Miradouro da Senhora do Monte og Miradouro da Graça. Skriv inn “miradouro” på Google Maps for å finne de som ligger nærmest.
Smak på lokale spesialiteter
I tillegg til det søte bakverket Pastel de Natas, kan Lisboa by på en rekke smakfulle matretter. Fersk sjømat står naturlig nok i fokus i byen, men du finner mye annet spennende også.
Sardinhas assadas
Enklere får du det ikke – men herregud så godt! Sardinhas assadas er kullgrillede sardiner, ofte kun servert med potet og olivenolje. Minnene om denne herlig smakfulle og utrolig enkle retten har festet seg, og jeg tar meg selv i å drømme om den til stadighet.
Petiscos – portugisernes svar på tapas
I likhet med tapas, består petiscos av flere mindre retter.
Det å gå ut med vennene sine og spise petiscos, har blitt en så viktig del av den portugisiske kulturen at de har et eget verb, petiscar, som beskriver denne aktiviteten. Rettene er gjerne litt større enn spanske tapasretter. Petiscos er en perfekt måte å få smakt på forskjellige portugisiske matretter.
Bacalhau
Det portugisiske ordet for torsk som er saltet og tørket er bacalhau, og det er nettopp det som er hovedingrediensen i denne matretten. Vår norske Bakalao er en versjon av Bacalhau.
Vi bestilte en modernisert versjon laget med fersk torsk, kalt Bacalhau fresco.
Ginhinja
Avslutt måltidet med et glass Ginjinha til desserten. De lokale elsker denne supersøte likøren. Ginjinha, eller bare Ginja, er laget ved å la ginjabær (sure kirsebær) ligge over lengre tid i alkohol. Deretter tilsettes sukker og ulike krydder som for eksempel nellik eller kanel. Drikken serveres gjerne med et kirsebær i glasset.
Vi fikk servert Ginhinja i artige små kopper laget av sjokolade!
Besøk nærliggende byer
Rundt Lisboa ligger flere fine byer som egner seg godt for dagsturer. To fine alternativer er Sintra og Cascais.
Sintra
Den fargerike lille byen Sintra ligger ca. 40 minutter med toget fra Lisboa. Her kan du se fargerike palasser og slott, og slappe av i store hager. Eller du kan klatre ned i dype brønner og gå gjennom labyrinter under bakken. Les hvordan du kan legge opp en dagstur til Sintra.
Cascais
Den koselige kystbyen Cascais befinner seg en times tid med tog vestover fra Lisboa. Her kan du slappe av i sola og bade på vakre strender, eller spise fersk sjømat en av byens elegante restauranter. Finn ut mer om Cascais i dette innlegget: Cascais – Fra strandparadis til Helvetes munn.
Skal du utforske Draculas rike, eller tilbringe en langhelg i Bucuresti? Tradisjonell rumensk mat byr på sjenerøse porsjoner med tradisjon ogsmak.
Tradisjonell rumensk mat består av mange tunge kjøttretter, men du finner også nydelige vegetarretter som kålruller og varmende supper. Vi hadde egentlig ingen spesielle forventninger, men hadde veldig mange gode matopplevelser i Romania.
Romanias spennende historie, varierte landskap og kultur gjenspeiles ikke bare i arkitekturen og landskapet, men også i rumensk kjøkken. Hvis du vil teste ut rumensk mat, finner du veldig mange gode restauranter i blant annet Bucuresti og Brasov. I Bucuresti finner du også mange gode italienske og franskinspirerte spisesteder.
KOSELIG: I gamlebyen i Bucuresti ligger det mange koselige restauranter, som serverer både tradisjonell rumensk mat og internasjonale retter.
Her har vi samlet noen av de mest kjente rettene fra det rumenske kjøkken, samt noen restauranttips til Bucuresti og ett til Brasov.
Ciorba – rumensk suppe
Hvis du lurer på hva du bør spise i Romania, bør du se etter «ciorba» på menyen. Ciorba er en syrlig rumensk suppe som kommer i forskjellige varianter. En av de mest populære er Ciorba de Burta, som inneholder magesekk (beef tripe). For oss som foretrekker litt mindre utfordrende ingredienser, serveres den også med kylling (Ciorba Radauteana) eller kjøttboller av svinekjøtt, karbonadedeig eller begge deler (Ciorba De Perisoare). Suppen kan også inneholde ris, egg, sauerkraut, grønnsaker og forskjellige krydder.
MEDISIN? Bønnesuppe med røkt svinekjøtt servert i en brødbolle. Noen steder går denne varianten under navnet «Hangover recovery soup».
Mici– rumensk pølse
Disse små, krydrede kjøttpølsene er en grillklassiker og serveres ofte med sennep.
Chiftele– rumenske kjøttboller
Rumenske kjøttboller laget av kjøttdeig, brødsmuler, og krydder. Stekt til perfeksjon og serveres ofte med potetmos eller en frisk salat.
Sarmale – rumenske kålruller
Da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, var kålruller et innslag på middagsbordet med jevne mellomrom.
Det viser seg at kålruller også er en typisk rumensk mat. Her regnes de faktisk som festmat, og serveres gjerne ved bryllup og høytider. Kålrullene inneholder en krydret blanding av ris, svinekjøtt, bacon, løk og tomatsaus, og serveres ofte med rømme.
Dette ble en av favorittrettene våre!
TRADISJONELL RUMENSK GRILLMAT: Tradisjonelle rumenske pølser, kjøttboller og poteter servert på restaurant Excalibur.
Mamaliga– rumensk maisgrøt
Mamaliga er rumensk polenta, og serveres som en enkel og mettende grøt/mos. Den er en viktig del av det rumenske kjøkkenet, og serveres som tilbehør til veldig mange kjøttretter.
Vi fikk mange varianter av mamaliga. Noen var ganske kjedelige og smaksløse, mens andre hadde mer krydder og karakter.
FANCY MAMALIGA: Andelår med polenta servert på restaurant Hanul Berarilor.
I Romania får du blant annet paprika fylt med en deilig blanding av kjøtt, løk, urter, krydder og ris, servert i en saus som gir retten en ekstra smaksdimensjon.
Cascaval og Branza– rumensk ost
Cascaval og Branza er de mest kjente rumenske ostene. Cascaval er en mild gulost, og Branza ligner på fetaost. Spises som de er, som en del av en ost og skinke-appetizer, eller brukes som ingredienser i ulike retter.
Papanasi– rumensk dessert
Søtsuget tilfredstiller du med papanasi. Disse friterte smultringformede bollene er laget av en myk ost som minner om ricotta eller cottage cheese. Toppes med med syltetøy og rømme. En veldig god rumensk dessert, og en perfekt avslutning på ethvert måltid.
STOR PORSJON: Mange restauranter serverer veldig store porsjoner, så det kan være lurt å bestille én porsjon på deling.
Lokal drikke i Romania
Romania har også mye god lokal drikke å by på.
Rumensk vin
Romania er en av verdens eldste vinprodusenter, og den femte største vinprodusenten i Europa. De har et bredt utvalg av druer, inkludert lokale varianter som feteasca, kadarka og furmint.
Noen populære rumenske viner er Babeasca, Feteasca Neagra (rødvin) og Feteasca Alba (hvitvin).
Fun fact: 75 % av det lokale forbruket er hvitvin.
Rumensk øl
Rumenerne er blant Europas største forbrukere av øl. Noen kjente lokale bryggerier er URSUS, CIUC, STEJAR og SKOL. URSUS, som betyr «bjørn», er anerkjent som et av Romanias beste ølmerker og har vunnet flere internasjonale priser. Den kommer som lys, mørk, med sitronsmak og alkoholfri.
KOMPLISERT OPPRINNELSE: Ølmerket Csiki har vært opphav til konflikter. Det regnes egentlig som ungarsk, men brygges i den transylvanske byen Sansimion som nå hører til Romania (men tidligere Ungarn).
Fun fact: Romania har et av Europas største ølforbruk, men ølkulturen er ganske annerledes enn den skandinaviske. Den minner mer om søreuropeisk vinkultur, hvor alkohol regnes som en naturlig del av hverdagen. For en konstruksjonsarbeider er det for eksempel en daglig rettighet å ta seg et par øl i løpet av arbeidsdagen.
Annen rumensk drikke
Visinata
En søt kirsebærbrandy.
Țuică
Romanias nasjonaldrink. Sterk brandy laget av fermenterte plommer.
Palinca
Țuică som har gjennomgått en dobbel destilleringsprosess og derfor har fått høyere alkoholinnhold.
Noen restauranttips i Bucuresti
Caru’cu bere
Caru’cu bere («ølvogna») er en bar og restaurant i gamlebyen (Lipscani) med en historie som strekker seg over 140 år tilbake i tid. Restauranten ligger i flotte lokaler med stilig og ærbødig art nouveau-interiør og serverer både internasjonal og rumensk mat og drikke.
Vi var der en gang for lunsj, og en gang for middag. Den første gangen var vi veldig fornøyd med maten, mens den andre gangen var litt midt på treet.
Du bør uansett stikke innom for en snack eller en drink for å se det flotte lokalet. Denne restauranten er veldig populær, så det lønner seg å bestille bord til middag.
Excalibur
Restaurant Excalibur er en restaurant i Bucuresti som kjører 100 % gjennomført middelaldertema. Restauranten er inspirert av Kong Arthur og ridderne av det runde bord. Her får du tradisjonell rumensk mat serveret i store porsjoner, og du får en bolle med vann på bordet så du kan spise med hendene som i middelalderen. Her var det veldig god mat og koselig stemning, så dette var kanskje favorittrestauranten vår i Bucuresti.
Hanul Berarilor
Hanul Berarilor har flere restauranter rundt omkring i Bucuresti. Vi var på Casa Oprea Soare. God lokal mat med en franskinspirert vri og fancy presentasjon.
Restauranttips Brasov
Restaurant Dracula i Brasov
I Brasov spiste vi veldig godt på restaurant Dracula. Den ligger på torget rett ved den sorte katedralen.
Hvis du kan disse etikettereglene for italiensk mat, unngår du å tråkke i salaten på restaurant i Roma eller Napoli.
Napolitansk pizza, pasta genovese, tiramisu, gelato og toskanske viner – vi blir aldri lei av italiensk mat og drikke! Men har du tenkt på at matetikette varierer like mye fra land til land som selve maten?
Alle land har sine egne skrevne og uskrevne regler rundt bordet. I Italia, hvor mat og drikke er en stor del av kulturen og hverdagslivet, er det ganske mange av dem.
De største italienske turiststedene er vant til å håndtere noen tabber fra gale turister, så du slipper unna med en del. Men i Italia følger de ikke regelen «kunden har alltid rett», så hvis du bestiller feil vin eller tilbehør til hovedretten, får du bastante anbefalinger om å velge noe annet.
Vil du fremstå som en proff, og spise og drikke som en ekte italiener? Da har vi noen gode tips og anbefalinger.
Ikke bestill cappuccino etter kl. 11
Italienere elsker kaffe, men ikke hvilken som helst kaffe når som helst på døgnet. Cappuccino regnes som en morgendrikk og inntas til frokost. Etter kl. 11 holder man seg til espresso.
Forklaringen er at cappuccino inneholder mye melk, og det er ikke bra for fordøyelsen sent på dagen eller rett etter tunge måltider som lunsj og middag.
ITALIENSK FROKOST: Cornetto (croissant) og cappuccino.
Kjenn din kaffe
Jeg kunne skrevet et langt innlegg som bare handlet om kaffe i Italia. Det finnes veldig mange forskjellige italienske kaffedrikker, og mange byer og regioner har sine egne lokale spesialiteter.
Her er noen av de vanligste:
Espresso/Caffè: En liten, sterk kaffe som kan nytes når som helst på dagen.
Ristretto: Samme mengde kaffe som i espresso, men halve mengden vann. Drikkes gjerne stående i én slurk.
Caffè Macchiato: Espresso med noen dråper melk. Et akseptabelt alternativ til ren espresso etter klokken 11.
Latte Macchiato: Det motsatte av Caffè Macchiato, så varm melk med noen dråper espresso.
Cappuccino: 1/3 espresso, 1/3 varm melk og 1/3 melkeskum.
Caffè Latte: 1/3 espresso og 2/3 varm melk.
Caffè con panna: Varm kaffe med pisket krem på toppen.
Caffè Shakerato: En «ristet» iskaffe. Man rister espresso sammen med isbiter, som man ville gjort med en cocktail. Serveres i martiniglass og kan tilsettes litt sukker eller likør. Shakerato er mest vanlig om sommeren.
Caffè d’Orzo. Første gang jeg så dette på menyen, trodde jeg det skulle oversettes til «bjørnekaffe», og at det var skikkelig sterk kaffe! Men bjørn på italiensk er «orso», ikke «orzo» – som betyr bygg. Dette er altså det motsatte av «bjørnekaffe», nemlig koffeinfri kaffe laget av bygg.
Caffè Lungo / Caffè Americano: Disse kaffetypene er mest for turister, så hvis du bestiller dette, risikerer du å få noen dømmende blikk. Lungo/Americano er espresso som tilsettes vann til slutt for å gjøre den mindre sterk.
Caffè Corretto: Kaffe som er tilsatt alkohol, som regel grappa, brandy, rom eller likør.
Kaffe etter dessert, ikke ved siden av
Enda en kafferegel! I Norge tar vi gjerne en kopp kaffe til kaken, og i Sverige er «fika» et kjent og kjært konsept. I Italia bestiller du kaffen ETTER desserten. Det er flere grunner til dette.
Man mener at kaffesmaken og dessertsmaken krasjer med hverandre eller overdøver hverandre.
Kaffe etter maten letter fordøyelsen.
Kaffe etter en søt eller mektig kremdessert balanserer hele måltidet.
Husk – ingen cappuccino!
KAFFE TIL SLUTT: Nyt gjerne en espresso eller macchiato etter en cannoli.
Fun fact: Det har vært vanskelig for internasjonale og amerikanske kaffekjeder å etablere seg i Italia på grunn av disse «reglene». Starbucks har f.eks. kun 31 filialer i Italia, og åpnet sin første filial i Roma i 2023. Signaturprodukter som frappuccino finnes fortsatt ikke på de fleste menyene, da det regnes som en alvorlig forbrytelse mot italiensk kaffekultur. Det er heller ikke vanlig å gå mens man drikker kaffe i Italia. Enten sitter man ved bordet, eller står ved baren.
Pizza + ananas = A match made in hell
Du kan putte mye rart på en italiensk pizza. Pizza med potet, egg, ansjos, blåmuggost, stekt pølse, spekeskinke og melon går helt fint. Men ananas har ingenting på en pizza å gjøre! Dette er en av de store dødssyndene i italiensk matkultur, og hvis du finner en restaurant med Hawaii-pizza på menyen, bør du se deg om etter et annet spisested.
GODKJENT TOPPING: Italiensk pizza med spekeskinke og burrata.
Aldri parmesan på sjømat
Man skal generelt sett være litt forsiktig med å be om parmesan i Italia, da det er helt klare regler for hva den passer til og hvor mye man skal ha på. Mange steder har de dessuten egne lokale oster som erstatter parmesanen.
Parmesan på sjømat er spesielt ille, og en like stor forbrytelse som ananas på pizza.
DROPP DET: Ikke be om parmesan på sjømatrisotto.
Ikke ketchup på pasta i Italia
Ketchup på pasta, og de fleste andre matretter, er kun lov hvis du er yngre enn 3 år – og knapt nok da.
Spis spagetti med gaffel – og kun gaffel
Spagetti spises ved å snurre den rundt gaffelen. Skje er for barn, og kniv hører ikke hjemme til spagetti under noen omstendigheter.
PØS PÅ: Her kan du derimot pøse på med parmesan.
Vent med brødet
Pleier du å kaste deg over brødkurven mens du venter på at maten skal komme på bordet? Denne synden har jeg begått mange ganger selv, men brødet er der for å akkompagnere maten.
Den korrekte måten å bruke brød på i Italia, er å «fare la scarpetta», som betyr «å lage en liten sko». Denne «skoen» bruker man til å sope opp sausen på tallerkenen.
Hvis du er veldig sulten, er det greit å spise noen brødbiter med litt olivenolje på. Ikke hell oljen direkte på brødet, men på tallerkenen. Legg gjerne til noen dråper med balsamico, og dypp brødet elegant nedi.
FÅ MED SAUSEN: Brød brukes for eksempel til ossobucco og andre kjøttretter med saus.
Når spiser man middag i Italia?
Italienere har veldige faste tider for måltidene, og det kan være vanskelig å finne åpne spisesteder utenom disse tidene.
Frokost: 7–10
Lunsj: 12.30–15
Aperitivo: Fra kl. 18.00
Middag: mellom 20.30 og 23.00
MERENDA: Hvis du trenger et mellommåltid mellom lunsj og middag, kalles det «merenda». En gelato, liten kake eller kjeks er typisk.
Hvordan navigere en italiensk meny
Italienske menyer er delt inn i følgende deler:
Antipasti: Forrett/aperitiff, f.eks. ost og skinke, bruschetta
Primo: Første rett, f.eks. suppe, pasta, risotto
Secondo: Hovedrett, f.eks. kjøtt, fisk eller kylling
Contorno: Tilbehør, f.eks. salat, potet eller grillede grønnsaker
Dolce: Dessert
Du trenger ikke bestille en rett i hver kategori, for det blir fryktelig mye mat. Det gjør man som regel kun i store familiemiddager og festmiddager hvor man sitter rundt bordet i timevis.
To stykker kan gjerne gjerne dele en antipasto, for deretter å gå rett på hovedretten. Eller kanskje du bare har lyst på en primo og så dessert? Akkurat her er det ingen faste regler, og du kan sette sammen måltidet ditt som du vil.
APERITIVO: Noen steder får man småretter på kjøpet når man bestiller en aperitivo. Det kan være alt fra en pose potetgull og litt nøtter til oliven, ost og skinke eller små pizzastykker.
Velg riktig drikke i Italia
Mat og drikke hører sammen i Italia. Man drikker vin til middag, og øl til pizza og småretter. Brus er for barn, så hvis du vil ha noe alkoholfritt, bør du velge vann med eller uten kullsyre.
Cocktails og drinker hører hjemme til aperitivo eller senere på kvelden.
Digestivo er en liten sterk drink du avslutter måltidet med, som skal gjøre kroppen avslappet slik at fordøyelsen fungerer bedre. Tradisjonelle italienske digestivi er limoncello, amaro og grappa.
APERITIVO: Aperol Spriz er en typisk drink å starte kvelden med.
Tipser man i Italia?
Før var det vanlig at restaurantene la på «coperto», en liten avgift som dekker brød og sitteplassen. Dette er på vei ut, og i flere byer er det forbudt. Om du likevel ser det på regningen, er det ikke det samme som tips.
Man må ikke tipse i Italia, men de setter pris på om man legger igjen noe hvis man er fornøyd.
På mindre formelle steder som pizzeriaer og kafeer, er det vanlig å runde opp regningen eller legge igjen 1–2 euro per person.
På restauranter tipser man rundt 5–10 % hvis man er fornøyd.
