I Sultanahmet, eller gamlebyen i Istanbul, finner du flere av byens største attraksjoner. Her er 5 høydepunkter.
Sultanahmet, eller gamlebyen i Istanbul, oser av historie og sjarm. Her ligger noen av byens mest berømte historiske landemerker side om side med urbane kafeer og butikker.
Hvis det er første gang du vandrer rundt i disse eldgamle gatene, og ikke vet helt hvor du skal begynne, anbefaler vi å starte med disse fem uforglemmelige stedene.
Sultanahmet Square: Theodosius-obelisken i Konstantinopels gamle hippodrom (arena).
Om åpningstider og inngangspriser:
På de fleste turistattraksjonene kan du betale enten i euro eller tyrkiske lire. Jeg har satt på prisene i euro som gjaldt i august 2024. Men både prisene og valutakursen i Tyrkia endrer seg like raskt som det norske sommerværet, så ta det med en klype salt og sjekk oppdaterte priser.
Åpningstidene endres også forholdsvis ofte.
1. Den blå moské
Den blå moské heter egentlig Sultan Ahmed-moskeen, og har fått kallenavnet sitt fra de over 20 000 blå håndmalte Iznik-flisene som dekorer innsiden. Flisene er dekorert med motiver av blomster og trær, og reflekterer et stemningsfullt blåskjær når sollyset strømmer inn.
Moskeen er bygget er i klassisk osmansk stil, med innflytelse fra bysantinsk arkitektur. Den har seks minareter, 260 vinduer, en enorm bønnesal og et elegant gårdsrom.
Åpningstider: Hver dag 8.30–18.30
Pris: Gratis
2. Hagia Sofia
Historie, kultur og religion møtes under Hagia Sofias ikoniske pastellrosa kuppel. Dette har vært et symbolsk og kontroversielt bygg siden det ble reist som en kristen katedral i år 537 e.Kr., da Istanbul het Konstantinopel og var hovedstaden i det bysantinske riket.
I 1453 ble katedralen gjort om til moské av den osmanske sultanen Mehmet II Konstantinopel, og i 1935 gjorde lederen Mustafa Kemal Atatürk den om til et museum og nøytralt sted for både kristne og muslimer. I 2020 besluttet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at Hagia Sofia skulle bli en moské igjen.
Arkitekturen er en unik blanding av bysantinsk og osmansk stil, og på innsiden finner du både vakre mosaikker fra bibelhistorien, dekorasjoner med islamsk tema og kalligrafiske inskripsjoner.
Før kunne man besøke hele moskeen, men nå er kun galleriet åpent for turister.
Åpningstider: Hver dag 9.00–19.30
Pris: 25 Euro
Tips til å besøke moskeer
Alle må ta av seg skoene før de går inn i selve bønnerommet, og både menn og kvinner må være anstendig kledd. Du kan låne lange skjørt og hodeskjerf ved inngangen.
Unngå bønnetid da moskeene er stengt for besøk. Her kan du sjekke oppdaterte bønnetider.
3. Topkapi-palasset
Topkapi-palasset var en gang sultanens hjem og hjertet i det osmanske riket. Nå er det et museum hvor du kan få en innblikk i den luksuriøse livsstilen til herskeren og hans familie.
Du kan også besøke haremet hvor sultanens koner og konkubiner levde, og få en følelse av hvordan livet var innenfor de lukkede murene.
Topkapi-palasset er gigantisk og rommer flere gårdsplasser, mer enn 400 rom, flere moskéer, sykehus og store mengder gull og glitter. I storhetstiden var det hjemmet til mer enn 4000 mennesker, inkludert 300 konkubiner i haremet.
Åpningstider: Ons–Man 9-18
Pris: 45 euro (inkluderer haremet)
4. Basilika-sisternen
Har du lest den spennende thrilleren Inferno av Dan Brown? Da har du sikkert allerede sett for deg den dunkle og stemningsfulle Basilika-sisternen. Denne underjordiske vanntanken ble bygget på 500-tallet, og levde opp til forventningene våre.
Majestetiske søyler speiler seg i det rolige vannet, og snirklete kunstverk og fargespill forsterker den gåtefulle stemningen.
Få med deg statuen av Medusas hode og skyggespillet på veggen!
Åpningstider: 9–22 (siste inngang 18.30)
Pris: 20 euro
5. Gulhane-parken
Gulhane-parken et perfekt å vandre litt rundt når du trenger å lade batteriene etter all sightseeingen rundt omrking i gamlebyen i Istanbul. Her kan du rusle langs blomstrende alléer uten å bli dultet borti av store folkemengder, og hvile under skyggefulle trær langt borte fra den brummende trafikken.
Parken var en gang en del av Topkapi-palassets hager.
Den har en rekke statuer, fontener og til og med en mindre sisterne med noen snodige kunstverk.
Pris: Gratis
Åpningstider: Hver dag 6.00–22.30
Når du er ferdig med å utforske gamlebyen i Istanbul, har byen mange flere spennende område! Les vår reiseguide til Istanbul her.
Bli med på en vandring langs Akerselva gjennom Oslos spennende historie, med noen tørsteslukkere på veien.
Det var siste dag i august, og sola gjorde en siste sommerinnsats. Vi gjorde som Øystein Sunde, og tok på oss våre pub-til-pub-sko!
Frysja
Vi hoppet av bussen ved Brekkefossen som ligger noen få steinkast fra Teknisk Museum på Kjelsås. Området går ofte under navnet Frysja. Men «Frysja» er egentlig det gamle navnet på Akerelva, og nevnes blant annet i den gamle kongesagaen om Sverre Sigurdsson.
Uansett hva området heter, er det et veldig godt utgangspunkt for en aldri så liten pub-til-pub-tur ned gjennom Oslo by, full av flotte severdigheter underveis.
Nydalen
Før man begynte å bygge boligblokker på 1990-tallet, var Nydalen først og fremst et industri- og næringsområde. På 1800-tallet dominerte særlig tekstilindustrien her, og tekstilfabrikken Nydalens Compagnie var datidens største norske bedrift. I tillegg lå Christiania Spigerverk her, en annen stor fabrikk som sysselsatte mange hundre arbeidere. Nå er Nydalen et populært bolig- og rekreasjonsområde.
Nydalen Bryggeri & Spiseri
Første stopp langs løypa vår er gastro- og bryggeripuben Nydalen Bryggeri & Spiseri. De byr på alt fra ølsmaking til shuffleboard og pubmat. Stedet har en stor uteservering, og fungerer som møteplass for både «nydøler» og forbipasserende som oss. Vi måtte selvfølgelig teste en pils fra stedets eget mikrobryggeri. Den fikk tommel opp fra oss begge.
Sagene/Torshov
Etter å ha passert gjennom Nydalen, renner Akerselva forbi Torshov og Sagene, en bit av byen vi i Nomadehjerter har gode minner fra. Michelina vokste nemlig opp på Torshov, og jeg bodde en stund på Sagene i mine barndomsår. Stemningen var derfor litt ekstra god da vi kom ruslende ned til krysset der Treschows Gate møter Bentsebrugata og blir til Arendalsgata. Vi svingte inn på sistnevnte med kurs for den kjente og kjære Sagene Lunsjbar.
Sagene Lunsjbar
I det koselige gule huset på hjørnet ut mot Arendalsgata og Maridalsveien serveres god mat og drikke med et historisk sus over seg. På menyen finner du blant annet den berømte «Drosjefrokosten» som består av to speilegg, bacon, brød, tomat og pommes frites. Sagene Lunsjbar sin historie strekker seg helt tilbake til 1855, og er å regne for byens nest eldste spiseri.
Selvfølgelig passet det med litt lunsj på Sagene Lunsjbar. Vi bestilte et smørbrød med skagensalat på deling, et glass hvitvin og en Tropisk IPA fra Sagene Bryggeri. Alt sammen falt i smak.
Etter lunsjen i våre gamle «hjemtrakter», bar det videre langs elva før turen tok en «grisete» vending. Vi krysset nemlig elva over Myra bru for en aldri så liten avstikker til utestedet Grisen, helt nederst på Torshov.
Det er mange deilige grønne oaser langs Akerselva. Her på Sagene kan man se helt til Radisson Blu Plaza Hotel og det gamle Postgirobygget.
Grisen
Selv om puben kan skilte med en stor uteservering på Oskar Braatens plass, var det denne solfylte lørdagen rett og slett grisefullt ute, så vi måtte ta til takke med en liten bås innendørs. Det gjorde egentlig ingenting, for Grisen har et stort og romslig lokale.
Grisen har også et stort utvalg av fatøl, men tappesystemet var uheldigvis nede for telling da vi kom dit. Da ble det i stedet en boks med Brooklyn Session IPA, før vi tuslet videre nedover til de flotte Vøyenfallene og Anne på landet.
Anne på landet – Hønse-Lovisas hus
Kafeen Anne på landet ligger i det som har blitt kalt Hønse-Lovisas hus, oppkalt etter en karakter i skuespillet «Ungen» av Oskar Braaten. Huset ble brukt som kulisse under filmatiseringen av skuespillet i 1974.
I dag får du blant annet nystekte vafler og hønsesuppe, som kan nytes på kafeens uteservering med suset fra fossen rett ved siden av. For et herlig sted!
Vi kan bekrefte at vaflene er superdigge!Deilig med litt forfriskende dråperegn!
På dette punktet i vår lille pub-til-pub-tur, innså vi at vi kanskje hadde vært litt vel ivrig da vi la opp ruta. Planen var egentlig å få med oss både Ringnes Brygghus, Grünerløkka Brygghus, St. Pauli Biergarten og Fyrhuset Kuba før vi gikk videre. Her så vi oss nødt til å plukke ut ett sted, og la de andre bli igjen til en annen gang. Valget falt på Fyrhuset Kuba.
Fyrhuset Kuba
Nederst i den såkalte Kubaparken står et gammelt fyrhus, hvor det en gang i tiden ble produsert gass. Nå er Fyrhuset Kuba en hyggelig bar med en stor uteservering.
Vi nøyde oss med én Snublejuice på deling – siden vi helst ville unngå å snuble så mye på veien videre!
Grünerløkka
Bydelen Grünerløkka er oppkalt etter Friedrich Grüner som eide Nedre Foss Mølle og store deler av områdene rundt. Grünerløkka, eller bare «Løkka» på folkemunne, er Oslos mest folkerike bydel. Og kanskje er Løkka også byens mest fargerike bydel, med intrikat graffiti, hippe utesteder, retro småbutikker og grønne parker vevet sammen i et herlig lappeteppe.
Grünerløkka strekker seg langt østover og inkluderer både Løren og Hasle, men vi holdt oss i den vestlige delen. Etter å ha sagt farvel til Kubaparken, beveget vi oss til Vulkan og Mathallen. I kjelleren på Mathallen, med utsikt rett mot Akerselva, ligger Smelteverket.
Smelteverket
I et unikt lokale med store vinduer vendt ut mot elva, kan du nyte både mat og drikke, pluss få med deg live musikk i helgene. Vi delte en Nøgne Ø 4885 Blanc, som er en hveteøl i belgisk stil.
Nedre Foss Gård
Rett over elva ligger den historiske Nedre Foss Gård. Her foregikk det gårdsdrift og kverning av korn allerede på 1200-tallet. Gården var svært viktig på grunn av sin beliggenhet rett ved den eneste broa over elva. Her måtte man betale for å krysse over helt fram til 1865 da kommunen tok over.
Nå har gården fått nytt liv som restaurant og hele tre barer – Krongods coctailbar, Radegast vinbar og Bryggeribar. Vi klatret opp til sistnevnte som ligger i andreetasjen.
Nedre Foss Bryggeribar
Baren serverer øl gjennom det som må være Norges råeste tappesystem. Her har «ølrørleggerne» fått frie kunstneriske tøyler! Jeg fikk umiddelbart assosiasjoner til det gamle dataspillet Pipe Dreams. Vi bestilte hver vår øl fra deres eget bryggeri. En Red Ale og en Schwarz bier. Fulltreffere begge to.
Blå
En pub-til-pub-tur langs Akerselva er selvfølgelig ikke fullkommen uten svipptur innom en av de kuleste alternative musikkscenene i byen, nemlig den legendariske klubben Blå. I bygningen som en gang huset et spinneri, arrangeres det alt fra Indie-rock-konserter, litteraturkvelder, teater og til live jazz-events eller dj’er som spinner plater med elektronisk musikk.
På Blå gikk vi for en syrlig øl fra vår söta bror.Interessant kunstverk i bakgata.
Bortenfor
Rett ovenfor Blå, vis-a-vis klubben Ingensteds, ligger coctailbaren Bortenfor, med inngang fra Ingens bro i Ingens gate! Tidligere et stålverksted, men nå en intim bar med spenstig coctailmeny. Bortenfor har også en større uteservering, men sola hadde gått ned bak bygningene og gjort det betraktelig kjøligere ute, så det ble bord innendørs. Vi bestilte en Aperol Spritz og en flaske OSLOVE Passion fruit blonde ale fra Oslo Brewing Company.
Schouskjelleren Mikrobryggeri
Nå begynte vi å kjenne det i både beina og i topplokket, så siste stoppested for kvelden ble kjelleren til gamle Schous Bryggeri, noen hundre meter lenger ned langs elva. Det stemningsfulle kjellerlokalet minner nesten om en ølbule fra middelalderen, og utgjorde en perfekt avslutning på vår langstrakte pub-til-pub-tur langs Akerselva.
Vi avsluttet kvelden med en Kiss My Beard brown ale fra Schouskjelleren Mikrobryggeri.
Istanbul er et herlig sammensurium av historie, kultur og sanseopplevelser. Men hvor starter man? Hvis det er første gang du besøker Istanbul, anbefaler vi å starte med disse seks områdene.
Istanbul kan virke overveldende første gang. Byen har tross alt 15 millioner innbyggere fordelt på en rekke forskjellige områder med hvert sitt særpreg. Fra antikke underverk og overdådige palasser til basarer og kafeer i skjulte bakgater – her har vi forsøkt å plukke ut våre topp seks områder du må få med deg i Istanbul.
1. Sultanahmet – Historiske Istanbul
Sultanahmet er gamlebyen i Istanbul, og proppfull av atmosfære og historie. Her finner du mange av byens mest ikoniske landemerker, som Den blå moské, Hagia Sophia, Tokapi-palasset og Basilika-sisternen.
BLÅTT: Den blå moské har fått navnet sitt etter de blå flisene.
Attraksjonene ligger ganske tett, så det er mulig å få med seg mye på en dag hvis man planlegger godt. Men det kan bli litt overveldende, så vi anbefaler å sette av et par dager til å utforske gamlebyen i Istanbul.
2. Grand Bazaar og Spice Bazaar – Shop till you drop
Hvis du liker å shoppe, har du kommet til riktig by. Hele strøket fra havneområdet Eminönü opp til Grand Bazaar er egentlig et stort marked hvor det blafrer i fargerike klær og glitrer i lykkeamuletter og falske Gucci-vesker.
Hvis du starter fra havna, kommer du først til krydderbasaren, som også kalles «Den egyptiske basar», hvor du finner alt av krydder, søtsaker, tørket frukt, urter og te.
Inne i Grand Bazaar fortsetter eksplosjonen av lukter, lyder og farger. Dette er et av verdens største og eldste innendørs markeder, hvor du finner over 4000 butikker med alt fra håndlagde tepper, smykker, juggel, mat og og suvenirer.
Basaren ble bygget på midten av 1400-tallet og var opprinnelig av tre, men er nå av stein.
3. Balat/Fener – Istanbuls kreative strøk
Balat og Fener er to bydeler som ligger ved siden av hverandre. Her klamrer pastellrosa og sitrongule hus seg fast oppover bratte bakker, overlesset av grønne planter.
Dette har vært hjemmet til mange forskjellige etniske grupper opp gjennom tidene, noe som gjenspeiles i arkitekturen. Samtidig har området en bohemsk og urban stemning med koselige kafeer og spisesteder.
KATTENES BY: Istanbul er full av kattepuser.
Arkitektur som er verdt å få med seg, er den jødiske synagogen Ahrida, den gresk-ortodokse skolen Phanar Greek Orthodox College og den bulgarske kirken St. Stephens Orthodox Church som er den eneste gjenværende ortodokse kirken i verden som er laget av støpejern.
FENER: Phanar Greek Orthodox CollegeJERNKIRKE: St. Stephens Orthodox Church.
Du finner kul graffiti, urban kunst og fargerike hus med snirklete detaljer på hvert gatehjørne, men spesielt i gatene Kiremit og Merdivenlig.
Den beste maten finner du i gatene Vodina og Yıldırım.
4. Gå fra Taksim Square til Galata Tower
Dette er en veldig fin rute hvor du får med deg litt av moderne Istanbul.
Vi startet på Taksim Square, hvor det ligger en moské og et monument midt på plassen.
KEBAB: Hvis du er sulten, er det mange steder rundt Taksim Square.
Deretter fortsatte vi ned İstiklal Street, som er en travel handlegate med butikker for deg som foretrekker shopping i litt mer organiserte former enn på markedene og basarene.
Her er det også mange koselige sidegater med passasjer, restauranter og kafeer.
CICEK-PASSASJEN: En av mange passasjer og gallerier i sidegatene.
Etter hvert kommer du til Galata-tårnet, som er et av Istanbuls mest berømte landemerker. Tårnet ble bygget av venetianere i 1348, og du kan klatre opp i det for utsikt over byen (30 Euro per person i 2024).
Hvis du fortsetter litt videre, kommer du til de kule og Insta-vennlige Kamondo-trappene. Trappene i Art Nouveau-stil ble bygget av den velstående jødiske Kamondo-familien for at barna deres skulle komme raskere frem til skolen.
5. Graffiti, paraplygate og hippe barer i Karaköy
Karaköy er en av Istanbuls eldste nabolag. I dag er det også et av Istanbuls hippeste nabolag, og tar opp kampen med Balat om å være byens mest fargerike strøk.
I gaten Hoca Tahsin finner du en kjempekul paraply-gate og masse stilig graffiti. Her ligger det også mange kule kunstgallerier og kafeer hvor man kan sitte i timevis å nyte den herlige stemningen mens man nipper til tyrkisk te eller et glass vin.
Vi fortsatte videre ned til havneområdet ved Galata-broen, hvor vi hadde turens kulinariske høydepunkt: En fiskesandwich (balik ekmek) fra Mario the Fisherman. Hvis du bare skal teste ut én street food i Istanbul, må det være denne!
Hvis du vil få med deg litt av den asiatiske siden også, kan du ta fergen over Bosporos-stredet til Kadiköy.
Her er det ikke så mange store attraksjoner, men desto mer sjarm. Vi opplevde at det var en mer avslappet og lokal atmosfære her enn i turistområdene på den europeiske siden, og det gjenspeiles også litt i prisnivået.
KADIKÖY-OKSEN: Statuen står i et av byens travleste kryss.
Kadiköy er også kjent for sin alternative kunst- og musikkscene, med mange små konsertlokaler og live-opptredener som gir nabolaget en ung og kreativ vibe.
I og rundt den pulserende gaten Serasker Caddesi finner du butikker som selger alt fra dagens mote til bøker, LP-er, CD-er og til og med kasetter.
Kadiköy har også veldig mye god autentisk mat å by på, både tyrkisk, asiatisk og internasjonal. I tillegg er det massevis av kule barer og kaféer. Vi var bare her på dagstur, men har hørt at det er en elektrisk stemning her om kvelden.
Det går ferge til Kadiköy fra Karaköy eller Eminou på den europeiske siden. Her får du en fantastisk utsikt over Istanbul med på kjøpet.
Vi bodde i Fatih, et større område som blant annet inkluderer Sultanahmet og Tokapi. Vi bodde litt utenfor de største attraksjonene, hvor det var rimeligere hoteller å finne. I hele dette området er det veldig mange restauranter og gode transportmuligheter.
Ellers er alle områdene nevnt i dette innlegget gode alternativer.
Beyoğlu. er et annet populært og litt mer «upscale» område.
Hvor mange dager i Istanbul?
Istanbul er en stor by med veldig mange attraksjoner. Vi anbefaler minst 4 dager for å få med seg det viktigste, og 1 uke hvis du vil ha litt ekstra tid til å nyte all den nydelige maten og gode stemningen.
Albania byr på silkemyke strender, bratte fjelltopper, flere tusen år gammel arkitektur, trendy storbyer og fantastisk mat. Så hvor i Albania bør du reise?
Planlegger du en ferie til Albania, men er usikker på hvilken by du bør velge? Det skjønner vi godt, for Albania har så utrolig mye flott å by på. Fra strender i sør til fjelltopper i nord, fra urbane Tirana til bittesmå landsbyer. Vi har mye igjen av landet å utforske selv, men her har vi laget en liten oversikt over de stedene vi har besøkt.
Saranda – Strender og varierte dagsturer
Saranda er først og fremst en strandby, og passer perfekt for deg som vil ha en avslappende ferie.
Det er også et veldig godt utgangspunkt for mange spennende dagsturer. Du kan for eksempel utforske de eldgamle ruinene i Butrint, finne favorittstranden din i Ksamil som kalles «Europas Maldivene», ta båten over til Korfu, besøke vannkilden «The Blue Eye» eller leie bil og utforske søvnige landsbyer langs kysten.
Saranda har også et bedre utvalg av barer og utesteder, sammenlignet med andre strandbyer i sør.
Durres er en av Albanias eldste byer, og landets viktigste havneby. Her finner du en interessant kombinasjon av historiske severdigheter og vakre strender. Byen har et av de største romerske amfiteatrene på Balkan, et middelalderslott, flere fine kirker og interessante musser.
Durres har også fine strender, og er en populær destinasjon for barnefamilier og charterreiser.
Samtidig er det en av de største og mest urbane byene i Albania. Kort vei til hovedstaden Tirana gjør det til et perfekt valg hvis du vil kombinere by og strand.
Hovedstaden Tirana er en by full av liv og kontraster. Her kan du utforske nyere kommunisthistorie i de to Bunk’Art-museene, ta taubanen til Dajti-fjellet for fotturer og en fantastisk utsikt over byen, og nyte livet på de trendy kafeene, barene og restaurantene.
NEONSKILT: Det er lett å bli glad når man er i Tirana! 😀
Himara – Strender og sjarm
Himara er en liten kystperle med en koselig strandpromenade og fine strender. Perfekt for deg som ønsker en litt roligere og avslappet atmosfære enn i Ksamil, Saranda eller Durres.
Himara har også en fin festning og historiske kirker man kan utforske.
Dhermi har også flere fine strender og et stort utvalg av vannsportaktiviteter. I tillegg har de en gamleby med flere fine kirker, og mange korte og lange turløyper. Dhermi passer for deg som vil kombinere strandliv med litt mer aktivitet.
Gjirokaster står på UNESCOs verdensarvliste og er kjent for sin unike osmanske arkitektur, med steinhus som klamrer seg til åssidene. Et besøk i Gjirokaster føles som å reise tilbake i tid, spesielt når du vandrer gjennom de brosteinsbelagte gatene og besøker det imponerende slottet som troner over byen. Byen er også fødestedet til Albanias tidligere diktator, Enver Hoxha. I tillegg er det en koselig handlegate, flere interessante museer og gamle hus man kan besøke.
Berat er også kjent som «byen med tusen vinduer». Byen er delt i to av elven Osum, med gamlebyen på den ene siden og en nyere del på den andre. Det som gjør Berat unik, er de hvitkalkede husene med store vinduer som klatrer oppover åssidene. Byens slott, som dateres tilbake til antikken, er også et høydepunkt og tilbyr en fantastisk utsikt over området.
Vin er kanskje ikke det første du forbinder med Tyrkia, men både tilgjengeligheten og smaken overgikk forventningene våre. Alkohol er stort sett tilgjengelig på restauranter i turistområder, mens det kan være vanskeligere å få tak i på mindre steder og i områder med mest lokale.
Her følger en liten introduksjon til tyrkisk vin.
Tyrkisk vin
Produksjonen av vin i Tyrkia kan spores langt tilbake til antikke tider. Både hittitene og romerne var dyktige vindyrkere, og selv om vinproduksjon sannsynligvis var forbudt senere under ottomansk styre, ble tradisjonen holdt ved like av kristne minoriteter. Den første kommersielle vingården ble etablert av Tyrkias første president, Mustafa Kemal Ataturk, i 1925.
Tyrkiske vinregioner
Tyrkia er nå en av verdens største drueprodusenter, men kun en liten prosent blir til vin. Landet har mange områder som egner seg godt til dyrking av vindruer. De sju viktigste er:
1. Trakia
I den lille europeiske delen av Tyrkia, ved grensen mot Bulgaria og Hellas, ligger Trakia-området. Her er klimaet perfekt for kjente vindruearter som merlot og cabernet sauvignon. Flere av Tyrkias beste rødviner produseres nettopp i denne regionen.
2. Marmara
Marmarahavet er havområdet som er fullstendig innkapslet mellom den europeiske og asiatiske delen av Tyrkia. Det forbinder Svartehavet i nord med Egeerhavet i vest. Druene Papaskarası og Adakarası, som benyttes til røde viner, er vanlige her. Enkelte hvitviner produseres også rundt Marmarahavet.
3. Sørøst-Anatolia
Anatolia utgjør størstedelen av Tyrkia, og går ofte under navnet «Lilleasia». I den sørøstlige delen av Anatolia er klimaet varmt og tørt, og det lages både hvite viner og robuste rødviner. To populære druer som dyrkes her, er Öküzgözü og Boğazkere.
4. Sentral-Anatolia
I høytliggende områder i det sentrale Tyrkia dyrkes blant annet hvitvinsdruen Emir, og Kalecik Karası som benyttes til rødvin. Det kontinentale klimaet i regionen er preget av varme somre og kalde vintre.
5. Øst-Anatolia
I den østlige delen av Anatoila ligger det som regnes som en av verdens eldste vinregioner. Ifølge det gamle testamentet i Bibelen, var det her Noas vingårder ble anlagt. Druer som dyrkes her er eksempelvis Narince, Kabarcık og Öküzgözü.
6. Egeerhavet
Varme, tørre somre og milde vintre langs kysten ved Egeerhavet, bidrar til perfekte forhold for dyrking av vindruer, som for eksempel Sultaniye, Chardonnay, Sauvignon Blanc, Merlot og Shiraz.
7. Middelhavet
Middelhavets varme og fuktige klima er ideelt for fruktige hvitviner og lette rødviner. Hvitvinsdruene Kabarcık og Dökülgen dyrkes i Antalia- og Mersinregionen, i tillegg til Sergi Karası og Burdur Dimriti som begge brukes til røde viner.
Druene
Selv om tyrkiske vinmakere for tiden dyrker omkring 60 ulike vindruer, er noen sorter mer populære enn andre. Disse fire er kanskje de aller mest vanlige:
1. Öküzgözü
Navnet betyr «bull’s eye» på tyrkisk, og druen gir syrlige rødviner med intens smaksprofil, men som allikevel føles lette å drikke. Öküzgözü-druen dyrkes som regel i høytliggende områder, hvor den kjølige nattestemperaturen hjelper til med å bevare syrligheten. Smaken minner om mørke kirsebær, sjokolade, lavendel, bjørnebær og granateple.
Her vises en flaske tyrkisk rødvin laget på den populære druen Öküzgözü. En av favorittene våre!
2. Kalecik Karası
Navnet på druen er hentet fra området den kommer fra, Kalecik i Ankara-provinsen, og betyr «svart fra Kalecik». Rødviner laget på Kalecik Karası-druen har vunnet flere internasjonale priser. Druen dyrkes i stor skala og gir elegante og komplekse viner med smak av jordbær, krisebær, svart pepper og nellik.
Her fikk vi smake på en rosévin laget med Kalecik Karası-druen.
3. Narince
Denne grønne druen er den mest populære når det kommer til hvitvinsproduksjon. Navnet kan oversettes til «delikat», og det er en passende betegnelse på hvitviner laget på Narince-druen. Smaken er lett blomsteraktig med toner av grapefrukt, ananas og sitron. Bladene fra planten er de som vanligvis brukes i den populære middelhavsretten dolma (fylte vinblader).
Narince-druen kommer fra Tokat-provinsen i Cappadocia.
4. Boğazkere
Man vet ikke om det er de fremtredende garvestoffene i druen som har bidratt til navnet, men Boğazkere betyr rett og slett «halsbrenner». De kraftige tanninene og et moderat syrenivå, gjør at viner laget på Boğazkere-druen egner seg godt for lagring. Smak av fiken, tørket rød frukt, bjørnebær, mokka med hint av krydder som anis og kardemomme.
Tyrkisk vin lages også med flere kjente internasjonale druesorter, her er for eksempel en tyrkisk cabernet sauvignon.
Vinsmaking i Tyrkia
Mange av Tyrkias vingårder tilbyr vinsmaking, de mest populære er de langs kysten mot Egeerhavet. Byen Izmir er kanskje det beste stedet å booke en vinsmakingstur. Disse turene kan enkelt bookes gjennom populære sider som GetYourGuide eller Viator.
Turer kan også bookes fra Istanbul, i tillegg er det mulig å finne restauranter som tilbyr vinsmaking. Vi anbefaler Arch Bistro i Fatih-området, som er en liten, koselig restaurant som tilbyr ulike pakker med tyrkisk vin kombinert med tyrkiske matretter.
Vi ble servert et lite utvalg av typiske tyrkiske retter. Les vår omfattende guide til tyrkisk mat her.Her presenteres en nydelig tyrkisk rødvin laget på druen Karasakız. Denne druesorten ble tidligere hovedsaklig brukt til produksjon av konjakk, men har de siste årene blitt populær som vindrue.
Tips: Ikke alle restauranter tilbyr alkoholservering, spør derfor betjeningen før du setter deg ned. I områdene med mye turister er det lettest å finne restauranter som serverer vin og annen alkoholholdig drikke.
Druesorten Emir er en annen viktig vindrue fra Cappadocia.
Konklusjon
Tyrkisk vin er ikke spesielt godt kjent internasjonalt, og kun en liten prosent av landets drueproduksjon benyttes til vin. Men landets klima og jordsmonn gir et godt grunnlag for dyrking av et bredt spekter av vindruer, og forhåpentligvis får verden snart øynene opp for noen av Tyrkias spennende og smaksrike viner!
Den historiske Mills Trail i Dhermi byr på en fin liten tur i et flott landskap. Her følger en liten beskrivelse av Dhermi og Mills Trail.
Dhermi
Dhermi (Dhërmi) er en søvnig liten landsby i Vlore fylke i Albania. Byen ligger i de kerauniske fjell omkring en halvtime med bil nord for Himara. Dhermi går som regel under navnet Drymades av innbyggerne som i hovedsak er av gresk opphav. De siste årene har Dhermi blitt kjent som en populær strandby langs Albanias kyst. Siden 2018 har det blitt avholdt årlige musikkfestivaler for å tiltrekke turister til byen.
FJELLANDSBYEN: Dhermi klamrer seg fast på hver sin side av et dalsøkk der en liten elv renner igjennom.
Vi ankom Dhermi litt utpå formiddagen etter en to timers kjøretur fra Saranda. Sulten hadde meldt seg, og vi hadde lest om en liten taverna kalt Sofia som skulle ha god mat. Det viste seg at vi hadde parkert nesten rett utenfor stedet, som forøvrig virket forlatt. Men døra sto åpen, og vi stakk hodene inn og fikk øye på en liten røyksøyle som steg opp fra bak en disk. Og der satt det en gammel mann i skitne klær og dampet på en rullings mens han nippet til et glass med det vi antok var raki, basert på den stramme lukten.
Vi spurte oss selv om dette virkelig var det rette stedet, og om vi kanskje skulle se etter noe annet, særlig siden vi hadde med oss barna. Men akkurat da fikk han øye på oss, satte raskt fra seg glasset og ønsket oss velkommen med et bredt smil. At han manglet halvparten av tennene virket han ikke å bry seg stort om!
Så da ble det lunsj hos “gamlefar” som både luktet sprit og tobakk, men som serverte kjempegod mat. Etterpå kjørte vi et lite stykke videre, til der Mills Trail starter, og parkerte ved en liten kirke.
Mills Trail starter til høyre i bildet.
Mills Trail
Mills Trail er en 1,7 km lang sti som kobler gamlebyen i Dhermi med sjøsiden og strendene. Stien følger en liten elv som renner ned fra fjellene. I tidligere tider ble stien benyttet til å frakte korn til vannmøllene hvor det ble malt til mel.
STARTEN: Mills Trail starter med en liten trapp ned fra bilveien.
Langs ruta vil du se en rekke vannrør som leder drikkevann til ulike deler av Dhermi. Ikke spesielt pent å se på, men ingen i byen ser ut til å bry seg. Dessverre lå det også en del søppel nedover langs elveløpet. (Forsøpling er et problem i Albania. Les mer om hva du må være forberedt på når du skal reise til Albania her.)
KORNMØLLE: Vannløpet inn til den gamle kornmølla har sett bedre dager.
På den positive siden er vannet så rent at du kan drikke rett fra bekken, det benyttes tross alt som byens drikkevannkilde. I starten av stien, hvis du kommer fra oversiden, vil du gå forbi en av de gamle vannmøllene som har gitt navn til stien. Lenger ned, etter du har krysset elven på en rødfarget og ganske ny bro, ligger ruinene av det som var det første vannkraftverket som ble bygget i Albania.
Noen syntes det var litt kjedelig å vente på de voksne som brukte sååå lang tid på å ta bilder!INSTAVENNLIG: Man krysser flere små broer langs løypa. Denne gjorde seg litt ekstra godt på bilder.FOSSEFALL: Stien fortsetter til høyre over broa, men går du litt innover mot venstre kommer du til et lite fossefall.MINIFOSS: Ikke store greiene, men deilig med litt avkjølende dråper i lufta.
Floraen i området er preget av mange fine og noen litt rare blomster.
En rekke skilt er satt opp langs Mills Trail som forteller om historien til Dhermi og personer som har bodd her. I tillegg er kart over løypa flere steder.
Her avlutter skogsløypa. Eller begynner hvis du kommer fra stranda og skal gå opp.
Stien avslutter rett ved et lite hotell – Aphrodite. Når du kommer ned på veien, går du et par hundre meter til venstre, ta så til høyre ned en liten vei som avslutter nede ved strandpromenaden.
SISTE ETAPPE: Her kommer du til stranda.
Hvor lang tid tar det å gå Mills Trail?
Dette avhenger av hvor fort man går og antall pauser/stopp underveis. Vi brukte rundt en time, men vi stoppet mange ganger. Det er sikkert mulig å gå stien på 20 minutter hvis du går raskt og uten stopp. Men litt av moroa er jo å utforske litt underveis!
Da jeg skulle gå tilbake langs Mills Trail for å hente bilen, havnet jeg midt i en flokk med geiter.
Sjefsgeita med bjelle på gikk foran og ledet flokken oppover.BLOKKERT: Da jeg forsøkte å gå forbi, fikk jeg dette strenge blikket.Så da var det bare å akseptere at jeg var er del av flokken, og følge lydig etter sjefen! 🙂Sjefen ble til slutt tørst, så da kunne jeg endelig passere.
Dhermi Beach
Stranda er ganske lang og består for det meste av småstein. Heldigvis er de slipt ned av tidens tann til fine runde steiner. I sola blir de vel og merke glovarme, så det anbefales å bruke vannsko.
Deler av stranda tilhører de forskjellige hotellene, og her må du leie solstoler/parasoller. Men det er også masse rom på de offentlige delene av Dhermis strand.
Hvordan kommer man seg til Dhermi?
Vi kjørte leiebil fra Saranda – en tur som tar omkring to timer. Fra hovedstaden Tirana må du regne med kjøretid på mer enn tre timer.
Det er busser som går til Dhermi både fra Saranda og Tirana, men de bruker rundt en time lenger og er gjerne trange og uten air condition. Rutetider man finner på nett, stemmer dessuten ikke alltid med virkeligheten, sjekk derfor med det lokale billettkontoret på forhånd hvis du tenker å ta buss.
Tyrkisk mat er proppfull av smak! Her finner du alt fra enkel streetfood til overdådig meze og sirupsøte fristelser. Her er våre beste tips til uforglemmelige retter og restauranter i Istanbul.
Tyrkisk mat er en fest for smaksløkene. Den gjenspeiler alle de forskjellige kulturene og tradisjonene som har formet landet, og ikke minst hovedstaden, til det fargerike lappeteppet det er i dag. Tyrkisk mat er ikke spesielt sterk, men en smakseksplosjon av krydder og urter.
I Istanbul trenger du aldri å gå sulten. Fra morgen til kveld siver duften av krydret grillos fra kebabsjappene og nyfanget fisk fra sjømatrestaurantene, og fargerike fristelser lokker deg inn i bakeriene.
Er du klar for å oppdage noen av Istanbuls kulinariske høydepunkter? Her er noen retter du ikke må gå glipp av.
Tyrkisk frokost
I Tyrkia tuller man ikke med frokosten. En god tyrkisk frokost er både sunn og næringsrik, og gir deg masse energi til all sightseeingen. Den består gjerne av brød, egg, krydrede pølser, oliven, ost og frukt.
Vi hadde frokost inkludert på hotellet, men det finnes mange restauranter over hele byen hvor du kan bestille tyrkisk frokost.
MASSE ENERGI: Sesamkringle, oliven, salat, ulike oster og eggerøre.
Mezze
Mezze er småretter som minner litt om tapas. Du kan bestille et par stykker som forrett, eller fylle bordet så det blir en god middag. Meze inkluderer både kalde og varme retter, fisk, kjøtt og grønsaker, så her kan du sette sammen måltidet akkurat som du vil. Vanlig tilbehør er brød, hummus eller yogurtdip.
TYRKISK MEZZE: Fylte vinblader, tapenade og brødruller.
Dolma– Fylte grønnsaker
Hvis du har lest noen av matinnleggene våre, vet du at vi er veldig glad i dolma. Dolma er en typisk middelhavsrett som består av grønnsaker som paprika, vinblader eller tomat, fylt med ris, urter og krydder.
Midye Dolmasi – Blåskjell med ris
Midye Dolmasi serveres som streetfood, forrett eller meze. Blåskjell serveres i skjellet med krydret ris og en forfriskende skvis med sitronsaft. Risen kan være smaksatt med løk, persille, tomat, pinjekjerner eller sultanas (rosiner).
Köfte – Kjøttboller
Köfte er en klassiker i det tyrkiske kjøkkenet. Krydret kjøttdeig formes til avlange kjøttboller og serveres sammen med yogurt, kalde eller varme sauser og syrlige fermenterte grønsaker.
İçli Köfte– Innbakte kjøttboller
İçli Köfte er en variant av «Kibbeh» som er en populær libanesisk rett. Deigen består av bulgurhvete, potet og krydder, og kjøttet er som regel okse eller lam som er smaksatt med urter og nøtter som pistasj eller pinjekjerner.
INNBAKT: Disse kjøttbollene serveres ofte som forrett eller meze.
Kumpir – Bakt potet
Kumpir er bakt potet som selges fra gateboder. Du velger selv topping, for eksempel mais, grønnsaker, pølsebiter, ost og ulike dressinger. Perfekt snack eller nattmat!
Misir – Grillet mais
Grillet eller kokt maiskolbe som selges på nesten hvert hjørne. De selges ofte fra små boder som også tilbyr grillede kastanjer.
Simit – Sesamkringle
Simit selges på alle gatehjørner i Istanbul, og du vil se både barn og voksne spasere rundt mens de gomler på en av disse.
Jeg forsto ikke helt fascinasjonen for disse kringelene, for det er rett og slett en helt vanlig kringle dekket av sesamfrø.
Sesamfrøene gir riktignok både crunch og litt nøtteaktig smak, så de var veldig gode med litt smør og ost på til frokost.
KRINGLEBOD: Du trenger ikke lete lenge etter kringler i Istanbul.
Sigara Börek
Sigara børek, eller «brødsigarer», er filodeig som er rullet sammen til tynne ruller og deretter fritert. De kan fylles med ost og urter som mynte og persille.
Börek
Börek, eller Børek, er en klassiker i middelhavsland som Albania, Hellas og Tyrkia. Tynne lag av filodeig fylles med ost, kjøtt, spinat eller potet – en perfekt rask og billig lunsj eller snack.
Du får klassiske børek i bakerier og gatekjøkken, og mer fancy varianter på restauranter.
Tyrkisk pizza
Tyrkisk pizza kommer i to varianter.
Pide er formet som en båt, og toppes med ulike typer kjøtt, pølse, ost, grønnsaker eller egg.
Lahmacun er en rund, tynn bunn som toppes med kjøtt og grønnsaker. Den kan gjerne rulles sammen så den blir enklere å spise.
PIDE: Tyrkisk «båtpizza» med grønnsaker, ost og kjøtt.
Balik Ekmek – Fiskesandwich
Balik Ekmek består av brød og fisk. Det høres veldig enkelt ut, men dette var noe av det beste vi spiste i Istanbul. Brødet kan være en sandwich, baguette, ciabatta eller rundt tynt brød som rulles sammen og fylles med stekt og godt krydret fisk (gjerne makrell).
FAVORITT: Denne fiskesandwichen kunne vi spist hver dag til lunsj.
Dette er typisk street food i Istanbul, og du finner noen av de beste variantene i havneområdene som Karaköy ved Galata-broen.
Kokoreç – Stekte lammeinnvoller
Dette er en av de mer spesielle tyrkiske spesialitetene. Kokorec er diverse innvoller fra lam, som grilles og serveres i brød eller wrap. Innvollene var heldigvis sprøstekte, godt krydret, og skåret i veldig små biter. Derfor var det faktisk ikke så verst!
Manti – Tyrkiske dumplings
Manti er en type dumplings som også er vanlig i Armenia, Georgia og på Balkan. Det er melboller, eventuelt laget av pasta eller ris, som fylles med kjøtt og løk. I Tyrkia serveres de ofte med en syrlig yogurtsaus som smaksettes med hvitløk, sumak, mint og noen pirrende chiliflak.
Izgara Balik – Grillet fisk
Istanbul er en havneby, og har naturlig nok mange gode fiskerestauranter. Fisken serveres på typisk «middelhavsvis», grillet hel med crispy og kjempegodt skinn, akkompagnert av en enkel salat, poteter og en sitronskive. Helt nydelig!
Noen fiskesorter som ofte står på menyen i Tyrkia er hamsi (ansjos), levrek/sea bass (havabbor), cupra/bream (brasme), istavrit/saurel (en type makrell), palamut (annen type makrell), lufer/bluefish (blåfisk).
Karides Gucev – Reker bakt med ost
Dette er den tyrkiske versjonen av greske «shrimp saganaki», som jeg også har spist mye i Albania. Reker ovnsbakes i tomatsaus med ost på toppen, og serveres boblene varm rett i keramikkformen. Jeg er vanligvis ingen fan av fisk og tomatsaus sammen, men denne retten elsker jeg!
Kebap/Kebab– Grillet kjøtt
Kebab betyr rett og slett «grillet kjøtt», og er mye mer enn den «nattmat»-varianten vi først og fremst forbinder det med her hjemme. Tradisjonelt bruker man mye lammekjøtt, men også okse og kylling. Vi så også vegetarvarianter på menyene med aubergin i hovedrollen.
Historikerne er usikre på hvordan kebab egentlig oppsto, men en teori er at den oppsto på 1100-tallet da nomadekrigere grillet kjøtt over bålet på sverdene sine.
ADANA: Godt krydret kebabkjøtt.
Det er ikke så lett å bli klok på alle de forskjellige typene, så her er en liten oversikt:
Adana kebab – godt krydret kjøtt (min favoritt)
Urfa kebab – ikke like mye krydder
Sis kebab – grillet på spyd
Beyti – grillet på spyd, servert i brød med yogurt- og tomatsaus
Döner kebab – kjøttet stekes vertikalt på rotisseri
Iskender kebab – Skiver av döner-kjøtt servert med tomatsaus og yogurt i pitabrød
Dürüm – wrap fylt med kebabkjøtt, grønnsaker og saus
Sis kebab: Lammekjøtt grillet på spyd
Testi Kebab – Kjøtt tilberedt i leirkrukke
Testi Kebab stammer fra Cappadocia, og skiller seg litt ut fra de andre kebabtypene. Kjøttet tilberedes sammen med løk, hvitløk, krydder og tomatpuré i en leirkrukke som dekkes med alumunium. Krukken plasseres deretter i en tandoor-ovn eller kullgrill. Etter en stund oppstår det hull i aluminiumsfolien som lager en trykkoker-effekt, som igjen gir veldig mørt og godt kjøtt.
De siste stegene utføres ofte ved bordet over åpne flammer før krukken knuses – for å lage litt show.
Tyrkisk dessert
Baklava
Det går ikke an å skrive et innlegg om tyrkisk mat, uten å nevne baklava – den herlige søte kaken fylt med knasende pistasjnøtter og dynket i sukkerlake. De selger den på kilopris i alle bakeriene, eller som dessert på kafeer og restauranter.
Turkish Delight/Lokum
Lokum, eller Turkish Delight, kommer i mange former og fasonger. De kan være firkantede, runde, regnbuefargede eller ensfargede. De er som regel laget av en form for stivelse og sukker, og smaksatt med for eksempler dadler, pistasj, sitron, rosevann eller granateple.
IKKE SUSHI: Turkish Delight kan for eksempel se slik ut.
Kunefe – Ostedessert
Hvis du ikke klarer å velge mellom ost eller dessert som avslutning på måltidet, er Kunefe den perfekte løsningen. Dette er egentlig en arabisk dessert, som går igjen i både Midtøsten og rundt Middelhavet – blant annet i Albania, hvor jeg fikk mitt første møte med denne fantastiske desserten.
Det er et spunnet bakverk med ost eller krem, bakt i ovnen, toppet med nøtter og dynket i sirup.
Tyrkisk is har en veldig spesiell konsistens. Den er litt seig og gummiaktig, og faller ikke ut om du snur kjeksen på hodet. Dette skyldes ingrediensen «salep», som er en orkidérot med mye stivelse.
Den spesielle konsistensen gjør at mange isselgere lager et lite show ut av å sjonglere med isen, til stor begeistring for små barn (og barnslige voksne).
Sütlac – Rispudding
Sutlac er en søt og ganske lett rispudding som bakes i ovnen og toppes med hakkede nøtter.
Drikke i Istanbul
Tyrkisk kaffe
Tyrkisk kaffe er tykk og kruttsterk – selv for meg som er fan av espresso. Den brygges ved hjelp av en gammel metode som er kjent i Midtøsten, Balkan, Romania og Hellas.
KRUTT: Tyrkisk kaffe servers med skum på toppen og kaffegrut i bunnen.
Veldig finmalt kaffe (såkalt «snusmalt») helles i en kobberkjele med en liten åpning («cezve»). Tradisjonelt brukte man en sandkoker (varmeelement med sand oppi), sannsynligvis inspirert av at man pleide å koke kaffe rett i den varme ørkensanden.
Tyrkisk kaffe kan også smaksettes med muskat, nellik, kanel eller kardemomme.
ØRKENKAFFE: Tidligere brygget man kaffen rett i ørkensanden.
Tyrkisk te
Te har en sentral rolle i den tyrkiske kulturen. Når du vandrer rundt i Istanbuls gater, vil du ofte se menn som sitter i tehus eller går og balanserer et brett med tekopper og tekanne. Og hvis du handler i små butikker eller på basarene, får du ofte tilbud om en kopp tyrkisk te som et tegn på gjestfrihet og vennskap.
Tradisjonell tyrkisk svart te er ganske sterk og intens på smak. Derfor serveres den ikke i store tekopper, men i små tulipanformede glass. Du kan søte den, men det er ikke vanlig å ha i melk.
«Oralet» er en fargerik og koffeinfri fruktte som kan smake appelsin, eple, sitron, kirsebær og andre frukter og bær. Denne serveres ofte til barn.
«Rize» er en annen tesort som dyrkes i fjellene.
Ayran – Yogurtdrikk
Ayran er en yogurtdrikk som minner om kefir – men med salt. Litt uvant, men den var veldig god til godt krydret mat.
SALT KEFIR? Ingen favoritt, men sikkert veldig godt for magen!
Cappy – jus
Cappy er et lokalt jusmerke som tilbys på de fleste restauranter. De kommer i forskjellige smaker, som kirsebær, fersken, nektarin og miks.
Alkohol i Istanbul
De mindre spisestedene serverer som regel ikke alkohol, men det er lett tilgjengelig på litt større restauranter i områder som Fatih, gamlebyen og Besiktas.
Tyrkia produserer også egen vin og håndverksøl. De har faktisk det femte største arealet for vinproduksjon i verden, men bruker kun 3 % av det til vin mens resten går til brennvinet raki.
Lokanta: Mindre, rimelige restauranter med husmannskost
Meyhane: Tradisjonelle restauranter som serverer meze (småretter). Her er det ofte livemusikk om kvelden
Tips: Det er vanlig å tips rundt 10 % på tyrkiske restauranter hvis man er fornøyd. På mindre steder som kebabsjapper o.l. kan man runde opp.
Noen restauranter vi likte
Tarihi Sultanahmet Köftecisi Selim Usta – Rimelig spisested som ligger rett ved Haga Sofia som spesialiserer seg på köfte.
Kadim Iskembe Salonu – Liten restaurant på Kadiköy (den asiatiske siden) med lokale retter og supper.
Mario the Fisherman – Liten sjappe rett ved Galata-broen på Karaköy-siden. Dette er kanskje byens beste fiskesandwich, og noe av det beste vi spiste.
Arch Bistro – Koselig restaurant i historisk lokale sentralt i Fatih-området. De har god mat og tilbyr også vinsmaking og ølsmaking.
Sezgin Pub – Denne restauranten lå rett over gaten for hotellet vårt (også i Fatih), og var betydelig roligere enn de fancy restaurantene med innkastere som lå et steinkast unna. Her spiste vi veldig god meze.
Lord of the Grill – Lord of the Grill spesialiserer seg (ikke overreraskende) på grillmat. Her spiste vi veldig god kebab, og de har et greit utvalg av vin. Ligger også i Fatih.
Istanbul Anatolian Cuisine – Restaurant i Fatih som serverer lokale retter. Vi spiste leirkrukke-kebab og grillet fisk.
Pepe Rosso – Gastropub i det hippe området Besiktas. Hovedattraksjonen her er et stort utvalg av håndtverksøl, men de har også grei mat. Litt opp i prisnivå, hvertfall for håndverksøl.
Hafiz Mustafa 1864 – Istanbuls mest tradisjonsrike og kjente bakerikjede. Her kjøper du baklava, Turkish Delight og andre søtsaker.
Laidback stemning, strender og slott – vi falt pladask for den lille kystbyen Himara i Albania.
Himara, som også skrives Himarë eller Himare, er en liten kystby på den albanske riviera. Ifølge tall fra 2020 bor det bare i overkant av 3000 mennesker i Himara i Albania. Og selv om det er en populær ferieby om sommeren, er stemningen mye mer avslappet her enn i for eksempel Saranda og Ksamil.
Himara i Albania er med andre ord et perfekt sted for deg som er ute etter late dager på stranda, og et godt utgangspunkt for å utforske resten av den fantastiske albanske kysten.
Vi var tok bare en dagstur til Himara, men har hørt at det skjer svært lite her om kvelden. Hvis du liker å sippe til noen drinker på en bar eller danse utover kvelden, er det nok mer liv i for eksempel Durres, Saranda og selvfølgelig Tirana.
Porto Palermo festning
45 kilometer nord for Saranda, rett før du kommer til Himara, ligger Porto Palermo festning. Den ligger på en liten øy som er forbundet med fastlandet, så du kan gå eller kjøre helt ut til slottet.
BILDE I FARTA: Dette bildet er tatt gjennom bilruta, og ble derfor ikke av tipp topp kvalitet.
Festningen i Porto Palermo har en trekantet form, og historikerne er ikke helt sikre på når den ble bygget. Noen mener den ble bygget i 1804 av den beryktede høvdingen Ali Pasha av Tepelenë, som har satt navnet sitt på en rekke slott, festninger, broer og akvedukter over hele Albania. Andre mener festningen ble bygget enda tidligere av venetianerne.
HIDDEN GEM: Det var nesten ingen andre turister på festingen i Porto Palermo i slutten av juni 2024.
Under andre verdenskrig ble festningen brukt som fengsel og tilholdssted for de militære, og fra toppen kan du se inngangen til en undervannstunnell som man mener er en ubåtbunker bygget under kommuniststyret.
Innsiden av slottet er som en labyrint av dunkle ganger og tunneller. På veggene ser du bilder av historiske personer og hendelser, inkludert selveste Ali Pasha.
Fra toppen får du fantastisk utsikt over åsene og havet rundt, og rett nedenfor ligger det en flott strand hvor du kan ta en dupp før du kjører videre.
Graffitien utenfor inngangspartiet skaper en spennende kontrast til det historiske suset inni festningen.
Himara slott og gamleby
Himara slott og gamleby ligger ca. 3 km oppover fra den nyere delen av byen. Her finner du ruinene etter slottet og byen som ble grunnlagt for 3500 år siden. Innenfor murene som en gang omringet byen, har både grekere og bysantiner kjempet og bodd, før området ble forlatt til fordel for havneområdet.
Først møtte vi hverken folk eller fe, så hele stedet føltes litt ut som en spøkelsesby. Himara er definitivt fremdeles en av Albanias skjulte perler! Men etter hvert som vi fortsatte gjennom de forlatte brosteinsgatene, forbi de forfalne steinhusene overgrodd av blomster og grønne planter, så vi noen tegn til liv.
SITRONER: Mange hager har frodige frukttrær.
På toppen av Himara slott ble vi møtt av en grønn øgle som lå og lurte under en stein, og lyden av bjellene til fjellgeitene som klatret i det fjerne. Herfra får du en storslått utsikt over Livadhti Beach og det ioniske hav, Visha og Kole Midhari Canyon og Ceraunian-fjellene.
Du kan også besøke ruinene etter kirkene St. Mary Kasopitra, All Saints og St. Sergius og Bacchus hvor det fortsatt er freskoer på veggene.
Beste strender i Himara
Strendene i Himara er ikke like vakre som i Ksamil, men de er perfekte om du liker en litt roligere og «down to earth» atmosfære.
Det er mange strender i Himara å velge mellom, fra sand til grus, travle eller avsidesliggende, private beach clubs og offentlige områder hvor du kan legge håndkleet rett på stranden.
SANDSTRAND: Vi dro på Himara Beach som er en sandstrand midt i byen.
Her er noen bra strender i Himara:
Spile Beach: Veldig populær sandstrand blant både lokale og turister. Tilbyr flere forskjellige vannsportaktiviteter.
Livadhi Beach: Roligere og litt mer avsidesliggende med grovere sand/grus.
Maraçit / Marachi Beach: Mer eksklusiv stil, her må du leie solseng.
Himarë Beach: Hovedstranden i byen. Sandstrand oppdelt i flere områder langs en strandpromenade med restauranter og barer.
Restauranttips: Vi spiste på den greske restauranten Steki sti Gonia som ligger rett ved strandpromenaden. Litt opp i pris, men veldig god mat.
Er Himara verdt et besøk?
Vi synes absolut at Himara er verdt et besøk! Det er en av favorittene våre langs den albanske kysten. Men hvis du liker at det skjer litt om kvelden, er det kanskje bedre å bo et annet sted å ta en dagstur til Himara eller eventuelt én overnatting.
Hvordan reise til Himara i Albania?
Det enkleste er å kjøre bil til Himara, men det går også busser fra flere byer som Saranda, Tirana, Berat og Dhermi.
Kollektivtransporten i Albania er ikke så mye å skryte av. Busslinjene mellom byene er riktignok veldig billig, men har ikke topp standard. Med bil kommer du fram raskere og langt mer behagelig. Her har jeg satt sammen en liten guide til bilkjøring i Albania.
Det er ofte tett trafikk i Albania, særlig i Tirana.
Teksten inneholder en link til en av våre samarbeidspartnere. Det betyr at vi får en liten provisjon hvis du booker gjennom linken, uten at det blir dyrere for deg. På denne måten støtter du bloggen vår. Takk!
Trafikken i Albania
Albanere er ikke akkurat kjent for rolig og defensiv bilkjøring. Skal du kjøre bil i Albania må du forvente å bli tutet på. Mange har det travelt når de er ute og kjører bil, men bruk av hornet fungerer også som en måte å varsle om forbikjøring eller at man ligger i en blindsone.
Selv om jeg hadde hørt at albanere er ekstra aggressive i trafikken, satt jeg igjen med et litt annet syn på det etter 10 dager på veiene i Albania. Flertallet holder fartsgrensene og kjører pent.
Veiene i Albania
Kvaliteten på veinettet er veldig varierende. Du vil møte alt fra fresh motorvei med midtrabatt og autovern, til humpete traktorveier fulle av store steiner og dype hull. Mange steder er veiene smale, særlig i små byer og ute på landsbygda. Kystveiene er i tillegg til smale, veldig svingete og ofte bratte.
Trafikkregler i Albania
Reglene for bilkjøring i Albania skiller seg ikke nevneverdig fra de norske. Man kjører på høyre side av veien, og forbikjøring må skje på venstre side. De fleste veiskiltene ligner på de norske.
En ting som skiller seg ut er reglene i rundkjøringer. I mange av rundkjøringene har du vikeplikt for bilene som skal *inn* i rundkjøringen, og ikke motsatt som her! Se etter vikepliktstrekanter som angir hva som gjelder i hver enkelt rundkjøring.
Bensinstasjoner
Når du trenger påfyll av drivstoff, er det en enkel affære – du får nemlig ikke lov til å fylle selv! På samtlige bensinstasjon står det ansatte ved pumpene som fyller for deg. Du kan enten be om et spesifikt antall liter, eller oppgi beløpet du ønsker å fylle for. Husk å ha nok kontanter, da de fleste stasjonene ikke tar kort.
Politi og radarkontroller
Under turen vår i juni 2024 la vi merke til veldig mye politi på veiene og en rekke radarkontroller på populære strekninger. Langt mer enn vi har lagt merke til i tidligere år. Om det var et forsøk på rydde opp i det dårlige ryktet landet har når det kommer til trafikken, eller om det bare var tilfeldigheter, vet vi ikke. Men jeg passet på å holde fartsgrensene og kjørte så pent jeg kunne, og jeg anbefaler deg å gjøre det samme!
Leiebil i Albania
Leie av bil i Albania er stort sett en grei affære. Du finner de fleste internasjonale bilutleiefirmaene, pluss enkelte lokale utleiere. Det lønner seg å booke så tidlig som mulig. Jo nærmere avreise, jo dyrere blir det, spesielt om sommeren når det er høysesong.
Vi leide bil gjennom Europcar. De hadde konkurransedyktige priser, og hele prosessen ved henting og levering gikk knirkefritt. Bilen vi fikk var en Fiat dieselbil med manuelt gir som var veldig behagelig å kjøre.
Husk på dette når du henter leiebilen:
Sjekk bilen for skader sammen med representanten fra leiebilselskapet. Gjerne ta bilder, så blir det ingen diskusjon.
Spør om hvilket drivstoff bilen trenger.
Pass på å få med alle leiepapirene.
Sørg for at du får WhatsApp-nummeret til leiefirmaet.
Ta bilde av drivstoffnivået på dashbordet, bilen skal leveres tilbake med samme nivå.
Vær klar over at de fleste leiebilfirmaene opererer med 21 års aldersgrense, og er du under 25 år må du forvente å betale litt ekstra.
Book gjerne leiebilen gjennom linken under.
Parkering i Albania
I Albania kan man parkere nesten hvor som helst uten å betale. Bare pass på at det ikke er merket med parkering forbudt-skilt, eller markert med blå eller gule streker på asfalten. Blå streker indikerer at det er betalt parkering, gule streker betyr reservert for bestemte trafikanter som taxi osv.
I denne gata i Tirana var det tydelig markerte parkeringsplasser.
I populære turistbyer som Vlore, Durres og Saranda kan det i høysesongen bli vanskelig å finne parkering, særlig i sentrum. I hovedstaden Tirana kan det være ganske vanskelig å finne parkering hele året. Men det finnes flere store parkeringshus i sentrum hvor prisene er rimelige, blant annet under Skenderbeg-plassen.
Mange av veiene i Tirana er veldig smale. Her har flere parkert helt eller delvis på fortauet!
Trenger man internasjonalt førerkort i Albania?
Det står veldig mange steder på nettet at internasjonalt førerkort er påkrevd i Albania, men da jeg leide bil i år ble jeg ikke bedt om å vise noe annet enn mitt norske førerkort. Det kan allikevel være lurt å ha med internasjonalt førerkort i tilfelle man blir stoppet av politiet.
Noen typiske svindelmetoder (scams) rettet mot turister med leiebil
Når du leier bil Albania er det lurt å holde seg til de store internasjonale selskapene. Velger du billige lokale utleiere, risikerer du at det faktisk blir dyrere. Veldig ofte krever de at du tegner dyre forsikringer når du skal hente bilen, eller de krever gebyr for riper/slitasje, feilparkering eller andre ting de finner på når du leverer tilbake bilen. Hold deg til de store og anerkjente merkene. Vi anbefaler også å booke gjennom DiscoverCars (se lenger opp i teksten), de tilbyr 24 timers hotline du kan ringe ved trøbbel.
Når du skal fylle bensin er det lurt å passe på at litermålet er nullet ut før betjeningen begynner å tanke. Sjekk også at du får tilbake riktig veksel hvis du betaler kontant! Vi har opplevd å få tilbake for lite veksel flere ganger i Albania. Vær spesielt nøye hvis du betaler med euro i stedet for lek, at det veksles korrekt. Betalte en gang fem ganger for mye!
Er det farlig å kjøre bil i Albania?
Det er nok litt mer utrygt på veiene i Albania enn i Norge, men statistisk sett er landet på linje med USA. Så lenge du følger fartsgrenser og trafikkregler, og er oppmerksom, vil jeg si at du er rimelig trygg.
Langs veiene vil du helt sikkert legge merke til minnesmerker der folk har dødd i trafikken. Bedre incentiv for å kjøre forsiktig får man vel ikke?
Må du leie bil for å komme deg rundt i Albania?
Nei, du kan fint komme deg rundt med buss. Noen steder er det såpass vanskelig å kjøre at det er bedre å gå, som for eksempel i Berat og Gjirokaster. Her er veiene usedvanlig bratte og smale.
Men har du for eksempel et ønske om å utforske alle de små byene langs kysten, kan det være en stor fordel å ha bil. Du får mye større fleksibilitet, du kan kjøre når du vil og stoppe når du vil. Mange av de mindre bussene er veldig trange og har ofte ingen air condition, så det er også mange hakk mer komfortabelt.
De fleste store internasjonale bilutleieselskapene er representert i Albania. Dette er på flyplassen i Tirana.
Hva må du huske på når du skal kjøre bil i Albania?
Gyldig førerkort, pluss internasjonalt førerkort for sikkerhets skyld
Dette er en av hovedveiene i sentrum av Tirana – Dëshmorët e Kombit Boulevard.
Gode tips til bilkjøring i Albania:
Bruk av bilbelter er påbudt, både foran og bak i bilen
Unngå å kjøre om natten/når det har blitt mørkt. Særlig utenfor byene, siden det er lite belysning langs veiene. Siden kvaliteten på veiene kan gjøre det utfordrende å kjøre selv på dagtid, blir det mye vanskeligere å få øye på dype hull i veien osv.
Tuting er helt vanlig og handler mer om varsling enn noe annet. Senk farten og la folk passere.
Følg fartsgrensene, det er alltid mye politi på veiene. Ryktene sier at leiebiler og biler med utenlandske skilter blir “prioritert” av det lokale politiet.
Dersom uhellet er ute, er det veldig viktig å ringe politiet og få en offisiell ulykkesrapport. Ellers mister du alle rettigheter i forhold til forsikringen.
Visste du at …
Fram til kommunismens fall i 1991, hadde vanlige folk i Albania ikke lov til å eie eller kjøre bil! Den gangen fantes det kun 5000-7000 biler i landet. Nå er antallet over 750 000.
Mercedes Benz er det absolutt mest populære bilmerket i Albania.
Albania har en av Europas strengeste promillegrenser. Du kan maks ha 0,1 promille alkohol i blodet. Har du planlagt å kjøre tidlig neste dag, bør du være forsiktig med alkoholinntaket.
Er Albania trygt for familier? Er strendene barnevennlige? Her deler vi noen erfaringer og tips til familieferie i Albania.
Planlegger du en ferie i Albania med barn? Vi tok med hele gjengen til Albania i år, og gjorde oss noen nyttige erfaringer. Her får noen gode tips til familieferien i Albania – inkludert noen budsjetttips.
SPENTE: Første møte med Albania for disse to.
Er det trygt å reise til Albania med barn?
Når man reiser med barn, er man spesielt opptatt av om reisemålet er trygt.
Og Albania har riktignok en broket fortid med kaos, konflikter og kommuniststyre helt frem til 1991. Landet har også rykte på seg for å være fullt av mafia og banditter.
I dag er Albania politisk stabilt, og et helt trygt reisemål for familier. Det er ikke mer kriminalitet her i forhold til mange andre europeiske reisemål, og menneskene møter deg med varme og gjestfrihet.
INGEN FARE: Albania er et trygt og fargerikt reisemål for både små og store.
Vi har besøkt Albania flere ganger både med og uten barn, og aldri opplevd noe ubehagelig.
Når det er sagt, er ikke Albania et like utviklet reisemål som for eksempel Spania og Hellas.
Vi leide bil og kjørte fra Tirana til Saranda, i tillegg til noen dagsturer langs kysten. Det gikk veldig fint, men trafikken er litt mer uoversiktlig og bråkete enn i Norge.
ROADTRIP: Langs kysten er det tett med flotte utkikkspunkter.
Albanerne tuter for det meste – når de skal passere deg, kommer rundt en sving, hvis du somler litt i et lyskryss eller bare for å si hei. Det betyr altså ikke nødvendigvis at de er sinte.
Mange kjører fort, og enkelte små veier kan være svingete og uoversiktlige. Pass godt på vimsete barn som skal gå over gaten, uansett om det er trafikklys og sebrastriper.
Mellom Saranda og Dhermi møtte vi på både kuer, sauer, esler og en stor geiteflokk som ikke akkurat fulgte trafikkreglene. Det var veldig morsomt for barna, men litt stressende for sjåføren!
Den albanske rivieraen er full av herlige og barnevennlige streder med avslappet stemning. Noen eksempler er Durres, Saranda, Himare og Ksamil.
Hvis barna er trygge i vannet og synes det er morsomt med litt bølger, kan vi anbefale Dhermi Beach og Mango Beach (Saranda).
BØLGESKVULP: På Dhermi Beach er det mer fart i bølgene.
Det er stort sett steinstrender, så vi anbefaler å ha med badesko.
Budsjettips: Bestem dere på forhånd om dere ønsker å betale for solsenger når dere reiser til Albania med barn. Noen strender har obligatorisk leie av solsenger i høysesongen (som Ksamil). Det holder ofte å leie to solsenger og en parasoll per familie.
Du finner gratis strender i Saranda, Himare, Durres og Dhermi. I tillegg finnes den massevis av mindre kjente strender som både er gratis og mindre fulle, langs med kysten.
Albania har ingen store fornøyelsesparker, men mange steder har et lite tivoli med pariserhjul og radiobiler på strandpromenaden.
SARANDA: På strandpromenaden i Saranda er det et lite tivoli.
Dajti Mountain
I Tirana er det en aktivitetspark med hinderløype og minigolf på toppen av Dajti Mountain. Kabelbanen opp er en opplevelse i seg selv.
VÆROMSLAG: Det ble dessverre kun kabelbane på oss før regnet kom.
Badelandi Albania
Det eneste badelandet i Albania som vi vet om, er Aqua Blue Magic Water som ligger mellom Tirana og Durres. Det har 6 litt større sklier, et eget basseng med sklier og leker for de yngre og et par andre bassenger. Her er det ingen store adrenalinkick for ungdommen, men et helt greit badeland for å slå i hjel noen timer eller kjøle seg ned litt i varmen.
Når vi kom i rundt kl. 12–13, var de store skliene stengt. Det eneste svaret vi fikk, var at «de har pause, og åpner igjen om en stund». Det gjorde de også rundt kl. 14. Om dette er en daglig greie eller ikke, vet vi ikke.
Budsjettips på badeland i Albania: Selve badelandet var ikke så dyrt, men det er ganske stive priser på mat og drikke. Kvaliteten var heller ikke topp. Dessverre er det ikke lov å ta med noe annet inn enn vann, men spis en god frokost eller lunsj før dere drar.
For oss holder det lenge med litt plasking i salte bølger, noen vannpistoler, en flytemadrass og en hov for å prøve å fange de småfrekke fiskene som vrimler rundt bena.
Men for de som liker mer organiserte aktiviteter, tilbyr de fleste kystbyer i Albania et utvalg av for eksempel SUP, snorkling og båtturer.
Kjør langs kysten
Hvis du har leiebil, er det utrolig mange flotte steder langs den albanske kysten. Vi kjørte fra Saranda til Himare og Dhermi hvor vi opplevde mye spennende.
HØYT: Selv disse to lot seg begeistre av utsikten fra Himare slott.
Vi så esler og kuer som tuslet i veikanten, havnet midt i en flokk med geiter, klatret på eldgamle slott som også hadde en ønskebrønn, nøt utrolig utsikt til lyden av fjellgeitenes bjeller i det fjerne og spiste lunsj på en liten kafé med tre bord og en eier som møtte oss med et tannløst smil.
Det er også massevis av strender langs denne ruta hvor man kan ta seg en badepause.
BADEPAUSE: Rett nedenfor slottet i Porto Palermo i nærheten av Himare.
Hvordan er prisnivået på mat i Albania?
Som de fleste land i Europa, har også Albania opplevd inflasjon og prisstigning de siste årene. Likevel er det fortsatt et av de billigste ferielandene i Europa.
De populære turiststedene har høyere prisnivå, og restaurantene langs stranda er dyrere enn noen gater lenger opp.
PIZZA: Pizza er et rimelig alternativ som sjeldent slår feil.
Vi betalte som regel rundt 500 kroner for enkel mat og drikke til fem personer i Saranda (for eksempel pizza eller gyros), og i Tirana betalte vi rundt halvparten. På finere restauranter må du naturligvis litt opp i pris.
Tips hvis du har barn med varierende appetitt: Det er ganske store porsjoner i Albania. Vi var to voksne, en ungdom (14) og to barn (10, 10) og bestilte ofte tre eller fire retter på deling først – som regel ble vi mette av det. Man kan alltid bestille mer (eller dessert) etterpå.
Budsjettips på familieferie i Albania:
Rimelige, familievennlige alternativer er pizzeriaer og greske fastfood-restauranter (gyros, shish-kebab osv.)
Lokalmat som er i sesong er billig. Kjøp f.eks. lokal ost, oliven, frukt i sesong på markedene eller i butikken
Sjømat er litt dyrere (men veldig godt, og mye billigere enn hjemme)
Solkrem, sjampo og kosmetikk er overraskende dyrt – ta med hjemmefra
I Sør-Albania er det mest uteliv i Saranda og Vlore, mens Durres og Tirana er de støreste byene i nord.
I Saranda hvor vi har base, er det en del barer og klubber nær strandpromenaden som spiller ganske høy musikk frem til midnatt. Etter midnatt blir det derimot stille. Noen av barene holder åpent lenger, men de demper musikken etter dette tidspunktet.
Himare og Dhermi er to strandsteder med enda roligere stemning.
FAMILIEVENNLIG: Albania har stort sett høyere iskremfaktor enn partyfaktor.
Innreiseregler for «moderne familier»
Jeg har lest og hørt at man kan bli spurt om dokumentasjon hvis ikke hele kjernefamilien reiser samlet. Dette gjelder for eksempel hvis barna reiser med kun én av foreldrene, alene med besteforeldre eller med stemor/stefar – rett og slett hvis ikke alle i reisefølget har samme etternavn.
Vi er en slik «moderne» familie, og jeg hadde på forhånd skaffet tillatelse fra barnefar.
Vi fikk absolutt ingen spørsmål ved innreise, men her er et eksempel på en slik tillatelse hvis du vil ha med en for sikkerhets skyld:
Permission to travel
To whom it may concern
I, (navn på mor/far), confirm that my children, (navn på barn(a)), born (dato), can travel to Albania with his/her mother/father/step father/grand parents, (navn), in the period (dato).
Signatur og dato
Lurer du på noe annet? Legg igjen en kommentar eller send oss en melding, så skal vi prøve å svare.
