Irlands hovedstad Dublin er godt kjent for sin spennende og rike historie, levende kultur og ikke minst et pulserende uteliv. Byen er også krybben til det verdenskjente Guinness-ølet. Men fremfor alt er Dublin et mekka for whiskey-entusiaster. En tur til Dublin er ikke komplett uten å smake på Irlands edle dråper.
Whiskeyens historie
Det er lite nedskrevet historie om irsk whiskey, men det antas at irske munker som reiste til det sørlige Europa omkring år 1000, lærte hvordan man destillerte parfyme. Denne teknikken tok de med tilbake til Irland hvor de etter hvert lærte å tilpasse den slik at resultatet ble sprit man kunne drikke.
På 1700- og 1800-tallet vokste interessen for irsk whiskey, og den oppnådde internasjonal anerkjennelse for sin gode kvalitet. Dublin ble etter hvert sentrum for Irlands whiskeyproduksjon og huset en rekke store destillerier.
Utover 1900-tallet endret dette seg. Uavhengighetskrigen og den påfølgende borgerkrigen medførte en kraftig nedgang i salget. I tillegg førte den amerikanske forbudstiden til et fall i eksporten av irsk whiskey. Etter andre verdenskrig måtte mange destillerier stenge dørene.
Oppblomstring
På 1990-tallet og fram til i dag har irsk whiskey virkelig fått en renessanse. Irene har blåst støvet av gamle destilleringsapparater, og flere gamle destillerier har igjen åpnet dørene sine. I tillegg har mange nye og moderne destillerier sett dagens lys. Irsk whiskey har i mange år vært det brennevinet som har vokst raskest i verden.
Mange av Dublins destillerier tilbyr guidede turer gjennom sine produksjonslokaler, der man lærer i detalj om hvordan whiskyen lages, og får smake på ulike varianter.
Jameson Destillery
Dette er Irlands kanskje mest legendariske destilleri. Det ble åpnet av John Jameson på slutten av 1700-tallet. Her får du guidet tur gjennom den imponerende bygningen og lære om historien til det mest berømte irske whiskeymerket.
Pearse Lyons Distillery
Pearse Lyons Destillery er Dublins desidert mest unike destilleri. Pearse Lyon bygget nemlig destilleriet sitt i en gammel kirke. Besøkende kan i tillegg til å smake på whiskey, lære om Pearse Lyon og hvordan han forvandlet kirken til et whiskeydestilleri.
Roe & Co Destillery
Diageo, som blant annet står bak Guinness-ølet, driver Roe & Co, Dublins ferskeste destilleri. På Roe & Co fortelles historien om George Roe som på 1800-tallet drev Irlands største og mest produktive whiskeydestilleri, og regnes som en av de store pionerene.
Teeling Destillery
Teeling er også en av de nye og moderne aktørene i Dublin. Dørene ble åpnet for publikum i 2015. Teeling Destillery tilbyr guidet tur hvor du får høre om Walter Teeling og smake Teelings prisvinnende whiskey.
Irish Whiskey Museum
På Irish Whiskey Museum i Dublin får man et humoristisk dykk ned i den spennende historien til irsk whiskey. Som avslutning lærer man å blende ulike sorter whiskey.
Whiskeysmaking på pub
I tillegg til å besøke destillerier, kan man også booke guidet whiskeysmaking hvor man besøker forskjellige whiskeypuber. Pass på å sjekke hvorvidt smaksprøver er inkludert i prisen eller ikke før du booker.
Mange av de guidete turene med whiskeysmaking og omvisning/smaking på destilleriene er populære aktiviteter. De blir derfor raskt utsolgt. Sørg for å booke god tid i forveien.
Oppsummering
Whiskey er en stor og viktig del av historien og livet i Dublin, så sett av tid til å utforske whiskeyens interessante og levende historie neste gang du besøker Dublin.
Det sies at Irlands ølhistorie kan spores helt tilbake til bronsealderen, lenge før Jesus ble født. Ifølge en gammel legende hadde selveste St. Patrick, Irlands skytsengel, sin egen brygger – presten Mescan.
I middelalderen var det i hovedsak munker som sto for bryggingen. «Uisce beatha,» eller livets vann, som de keltiske munkene kalte det, ble brygget i klostrene. Irlands unike klima og jordsmonn gjorde at kornsorten bygg, som er den som typisk benyttes i ølproduksjon, trivdes godt. Kornet ble maltet, det vil si spiret og tørket, for deretter å bli brukt til bryggingen av øl. I prosessen ble ulike urter og krydder tilsatt for å sette smak på ølet.
Kornsorten bygg er den som benyttes mest i bryggingen av irsk øl.
På 1700-tallet skulle Irland for alvor plasseres på verdenskartet når det kom til produksjon og salg av øl.
1700-tallet
Allerede i 1710 så Smithwicks-bryggeriet i Kilkenny dagens lys, som et av de første som drev i stor skala. Den rødfargede alen de produserte ble raskt populær. Etter hvert var det særlig Dublin som ble sentrum for en raskt voksende ølindustri i Irland.
St James’s Gate Brewery er sentrum for en stor del av Irlands ølproduksjon.
I 1759 starter Arthur Guinness opp St. James’s Gate Brewery i Dublin. Arthur hadde lært kunsten å brygge øl fra sin far, og satte i gang produksjonen av et mørkt, smaksrikt øl – Guinness. Dette var starten på et eventyr som skulle gjøre irsk øl verdensberømt.
Oppturer og nedturer
Utover 1800-tallet skulle Guinness’ bryggeri få en stadig mer dominerende rolle. Fra en topp på kanskje mer enn hundre ulike bryggerier på 1700-tallet, hadde dette tallet blitt redusert til bare omkring 30 ved århundreskiftet 1900. Da var Guinness blitt Europas største ølprodusent, og det skulle ta mindre enn 20 år før bryggeriet var størst i verden. Det var nettopp på denne tiden at den unike ølsorten Irish dry stout ble utviklet.
Slik brygges irsk øl.
For å unngå skatten som var satt på bruken av maltet bygg, benyttet bryggerne i stedet umaltet bygg. Og det er nettopp denne umaltete og røstede byggen som gir den karakteristiske tørre og bitre smaken som er kjennetegnet på den irske stouten.
Videre utover 1900-tallet skulle verdensøkonomien kollapse, og det ble mer og mer vanskelig å drive bryggerier. Guinness og andre internasjonale selskaper kjøpte opp stadig flere av de mindre aktørene. Etter andre verdenskrig var det veldig få bryggerier igjen i Irland.
Tidligere måtte humle importeres til Irland.
Oppblomstring
På 1990-tallet forandret dette sakte men sikkert seg. Flere mindre håndverks- og mikrobryggerier så dagens lys. Ikke alle hadde suksess, men etter hvert har det blitt et godt utvalg av håndverksøl i Irland. Irsk øl er nå anerkjent i hele verden og er heller ikke ensbetydende med Guinness lenger, selv om den har en dominerende rolle.
Her følger en liste med ulike irske øl jeg har testet. Samtlige ble kjøpt i Dublin. Det er ingen bestemt rekkefølge.
O’Hara’s Irish Pale Ale 5,2%
Er du fan av IPAer, vil du garantert like denne. Ølet er tørrhumlet som gir kraftig aroma. Tydelig sitrussmak med blomsteraktig finish. Fint hvitt skum. Passer ypperlig til fish and chips.
O’hara Brewery er en av pionerene blant de irske mikrobryggeriene og har holdt på siden 1996.
Smithwick’s Red Ale 4,5%
Dette er en av de tradisjonsrike irske rødfargede ølene. Personlig synes jeg den var litt kjedelig, men den er en av Irlands mest solgte red ale.
Som tidligere nevnt har Smithwicks bryggeri mer enn 300 års historie bak seg. Guinness gikk inn på eiersiden i 1965, og all produksjon ble flyttet til Dublin i 2013.
Hop House 13 Lager 4,1%
Frisk, ren og aromatisk lager med smak av aprikos og fersken. Min favoritt av de irske lagerølene.
Hop House 13 Lager er en fersking som fikk umiddelbar suksess etter lanseringen i 2015. Produseres ved The Open Gate Brewery i Dublin, som er eid av Guinness. I ølen benyttes Guinness-gjær og humle fra både Australia og USA. Navnet er hentet fra en lagerbygning i Dublin der det ble lagret humle.
Kinnegar Limeburner Pale Ale 4,7%
Deilig og lett med mye smak av lime. Går godt sammen med fisk.
Kinnegar Brewing består av en liten gjeng entusiaster som har spesialisert seg på brygging av gårdsøl.
Kinnegar Scraggy Bay IPA 5,3%
Crisp og fruktig IPA med tydelig humlepreg. Behagelig balanse mellom sødme og bitterhet.
Rye River Lil’ Bangin’ Session IPA 3,8%
Lys, behagelig og lettdrikkelig session IPA. Litt mandarinlignende smak.
Rye River Brewing Company brygger et stort utvalg av øl og har vunnet en rekke internasjonale priser.
Five Lamps IPA 5,0%
Five Lamps sin IPA har tydelig humlepreg, men var litt sånn midt på treet smaksmessig syntes jeg.
Five Lamps-bryggeriet har hentet navnet sitt fra en ikonisk femarmet lyktestolpe i Dublin, som står i midten av krysset der fem veier møtes.
Guinness Draught Irish Dry Stout 4,2%
Den irske klassikeren er slett ikke verst, i hvert fall hvis du liker mørkt øl. Den er frisk og lettdrikkelig, og har masse herlig mykt og fint skum. Smaken er kremete og har hint av kaffe, brent toast og sjokolade. I stedet for kullsyre brukes nitrogen som gir det tykke skummet som kjennetegner Guinness.
Hvis du ikke er fan av mørkt øl, så er nok ikke Guinness noe for deg.
Rockshore Irish Lager 4,0%
Lys og lettdrikkelig lager. Ble litt for kjedelig for meg. Merket er eid av Guinness.
Kilkenny Draught Irish Red Ale 4,3%
Minner om Smithwick’s Red Ale, men har mindre smak av humle. I tillegg brukes nitrogen i stedet for karbondioksid, som gir den tykt, fint skum lik det som er i Guinness. Hvis du kjøper Kilkenny på boks, vil du kanskje legge merke til at boksen inneholder en liten ball. Denne ballen, som kalles en widget, gjenskaper det fine skummet du får når bestiller en øl rett fra tappekrana. En tilsvarende widget finner du i Guinness på boks.
Kilkenny er en klassiker, og fås kjøpt over hele verden. Ble tappet på Smithwick-bryggeriet i Kilkenny fram til 2013. Nå er det Guinness som står for produksjonen.
Galway Hooker Citrus West Coast IPA 5,1%
Smakfull IPA med tydelig sitruspreg.
Galway Hooker håndverksbryggeri hevder å være de som brygget den originale såkalte Irish Pale Ale – en øltype som har blitt populær blant Irlands mikrobryggerier.
The Ginger Man House Beer All Brett Session IPA 5,2%
Lettdrikkelig lys IPA med antydning av karamell. Denne må du på puben The Ginger Man i Dublin for å smake.
Dublin Blonde Lager 4,4%
Lett og behagelig lager. Litt usikker på hvem som produserer denne – hvis du vet det, legg gjerne igjen en kommentar nederst.
HopKnut Irish Pale Ale 4,9%
Karakteristisk smak av humle med et innslag av sitron og appelsin. Godt balansert med en karamellaktig aroma. Denne var slett ikke verst. Produseres av mikrobryggeriet Wicklow Brewery.
Jack Smyth
Jack Smyth er en liten serie med øl tilknyttet en restaurant i Dublin – Gallagher’s Boxty House. Her får du servert en unik irsk pannakake kalt boxty. Bestiller du Jack Smyth beer tasting får du et glass av hver av disse fire variantene:
Jack Smyth Classic Stout 4,8%
Fyldig, smakfull stout. Veldig god – bedre enn Guinness synes jeg.
Jack Smyth Irish Red Ale 4,5%
Særlig velsmakende og kremete red ale med mye fint skum.
Jack Smyth Irish Pale Ale
Svak fruktig, tydelig smak av malt. Litt kjedelig og smaksløs.
Jack Smyth Crisp Lager
Lettdrikkelig og frisk lager. Passer godt til salt mat.
Galway Bay Of Foam & Fury 8,5%
En Double IPA (DIPA), med fin kombo av grapefrukt-, stirus- og mangosmak. Litt kraftig bitterhet. Vær obs på alkoholprosenten!
Galway Bay Brewery ble startet opp i 2009 som en av Irlands første bryggeripuber kalt The Oslo Bar i Salthill i Galway på vestkysten. De har siden vokst seg store og flyttet ut av puben til Oranmore som ligger rett utenfor Galway.
Galway Bay Bay Ale Red Ale 4,4%
Fyldig red ale med herlig karamellaroma. Dette var en av mine favoritter i Irland.
YellowBelly Citra Pale Ale APA 4,8%
Utpreget humlesmak. En ganske god American pale ale med tydelig sitrusfruktsmak.
YellowBelly Beer er et produktivt håndverksbryggeri som siden oppstart i 2015 har lansert mer enn 300 forskjellige øl.
Brú Brewery Citrus IPA 5,5%
En IPA med frisk sitrussmak. Ølen er fyldig men allikevel lettdrikkelig.
Brú Brewery er nok et irsk håndverksbryggeri. De har drevet i 10 år og lager både tradisjonelle ølsorter og moderne eksperimentelle øl.
The White Hag Atlantean New England IPA 5,4%
Som New England IPAer pleier å være, er denne skikkelig cloudy. Ølen er tilsatt havre og laktose som gir en kremete konsistens og fjerner mye av bitterheten fra humlen. Veldig god øl.
The White Hag holder til i Sligo i den nordvestlige delen av Irland. Ølene deres er rotet i tradisjonelle smaker, men med en moderne vri.
The White Hag Altitude Pale Ale 4,8%
Behagelig balanse mellom sødme og bitterhet, god og frisk smak. Ølen er brygget for Dublin Airport, og det er kun der du kan nyte den.
Dead Centre Brewing Teeny Tiny Micro New England IPA 3.3%
Dead Centre sin Teeny Tiny er en lettdrikkelig og fruktig IPA. Dead Centre Brewing driftes som en bryggeripub i Athlone.
O Brother The Nightcrawler Milk Stout 4,5%
Fyldig og herlig smakfull stout. The Nightcrawler slår Guinness med god margin. Smak av brent karamell, kaffe, sjokolade og vanilje. Terningkast 6. Let etter denne neste gang du er i Irland.
O Brother Brewing er et mikrobryggeri drevet av tre brødre i Wicklow.
Hope Beer Handsome Jack India Pale Ale 6,6%
Fremtredende syrlighet fra sitrusfrukt og tydelig søtlig smak fra irsk malt. Ølet har fått navnet sitt etter den irske piraten Jack Criss. Passer til burger, pizza og indisk mat.
Hope Beer er et mikrobryggeri som spesialiserer seg på å lage øl som passer til forskjellige matretter.
Hvor mye koster en øl (pint) i Irland?
Prisen for en øl i Irland er i gjennomsnitt 6€. (ca. kr 70)
Men i de mest populære områdene, som f.eks. Temple Bar-området i Dublin, må du fort ut med 8€. (ca. kr 94)
Jeg skal ikke hevde dette er en 100 prosent komplett guide, men forhåpentligvis kan guiden gi deg et solid grunnlag for å finne god lokal øl når du besøker Irland.
Irland er kanskje mest kjent for whiskey og Guinness, men mat må man jo også ha. Her får du en liten guide til tradisjonell irsk mat i Dublin og Irland.
Dublin er kanskje ikke så kjent for sine kulinariske høydepunkter, men vi ble positivt overrasket over det irske kjøkkenet. Her finner du alt fra mektige kjøttgryter til eksklusiv sjømat, og poteter i alle former og fasonger.
EKTE IRISH: Et besøk i Dublin er ikke komplett uten en Irish Coffee.
Vi likte oss spesielt godt på Dublins gastropuber, som er det kulinariske hjertet og det hverdagslige møtetstedet til irene. Her får du servert både tradisjonell irsk mat og moderne retter, til forholdsvis rimelige priser. Skyll ned maten med en pint, Irish Coffee eller fancy cocktail i en uformell, vennlig – og til tider veldig høylytt atmosfære.
En hyllest til poteten
Norge og Irland har mye til felles. Vi deler historiske bånd helt tilbake til vikingtiden, fjorder og fjell, en høylytt pubkultur og skikkelig ruskevær store deler av året.
Vi deler også en sterk kjærlighet til poteten. Poteten var en selvskreven gjest på bordet da jeg vokste opp, og denne stivelsesrike grønnsaken er også hjertet i irsk kosthold.
Poteten har spilt en viktig rolle i Irlands historie, blant annet gjennom den store hungersnøden «poteto famine». Denne katastrofen rammet Irland på midten av 1800-tallet da potetråte ødela potetavlinger over hele landet, og dermed forsvant hovedkilden til næring for store deler av befolkning.
Boxty, pommes frites og dumplings.
Mange ble syke og døde av sult og underernæring, og bøndene mistet inntekten sin. Dette førte til en masseutvandring til USA og Canada.
I dag er potetene heldigvis tilbake på bordet, og på restauranter i Dublin får du dem servert på utallige måter. Som fløyelsmyk potetpuré, rustikk potetmos, stekte poteter, kokte poteter i gryteretter og sprø pommes frites.
GASTROPUBMAT: Stekt torsk med tilbehør på en seng av potetmos.
To lokale potetspesialiteter:
Colcannon er potetmos blandet med kål, smør, fløte eller melk og serveres ofte som tilbehør til kjøttretter.
Boxty er en irsk potetpannekake som kan være stekt som en tykk pannekake eller bakt som ett flatt brød. Den lages med en kombinasjon av rårevne og kokte poteter, mel og melk, og kan serveres som en siderett eller som en base for andre ingredienser.
En annen variant er små dumplings som kokes i en suppe.
Irsk frokost
Start dagen med en autentisk irsk frokost som gir deg energi til dagens eventyr. Bacon, pølser, blodpudding, stekte tomater, sopp og egg – en smakfull kombinasjon som gir deg mye energi.
TILSTÅELSE: Black pudding er en av de få tingene jeg ikke takler å spise, men resten på tallerkenen var veldig godt.
Irsk stuing
Irsk stuing kommer i forskjellige varianter med mørt kjøtt og smaksrike grønnsaker i en rik saus som noen ganger inneholder Guinness.
Kjøttpai
Kjøttpai er et fast innslag på mange gastropuber i Dublin og Irland. Noen ganger serveres den som en tradisjonell pai, andre ganger med pailokket ved siden av eller løst dandert på toppen.
Salt kjøtt
Servert med potetpuré, kål og en hvit saus.
Fisk og sjømat
Dublin ligger ikke langt fra havet, og har god tilgang på fersk fisk og sjømat. Her kan du gå på eksklusiv østersbar, nyte blåskjell servert på forskjellige måter eller gå for litt mer avslappet pubmat som fish and chips.
Brød
Irland har veldig mye godt brød som serveres både til middagsmaten og til frokost.
Soda bread er et tradisjonelt irsk brød som er laget med natron som hevemiddel i stedet for gjær.
Brunt brød er laget med sammalt hvete, og serveres ofte sammen med godt smør og syltetøy til frokost.
Barmbrack er en type fruktbrød bakt med rosiner, sultanas og kandisert appelsinskall. Noen ganger blir det også brukt til å forutsi fremtiden – små gjenstander, for eksempel en ring eller en mynt, blir bakt inn i brødet. Den som finner dem, forventes å oppleve visse hendelser i løpet av året.
Drikke i Dublin
Mange tenker nok først og fremst på en skummende pint når de tenker på Irland.
Og et besøk i Dublin er ikke komplett uten å ta en slurk av den ikoniske Guinness-ølen, nyte varmen fra en Irish Coffee, utforske forskjellige nyanser av whiskey eller la deg forføre av de herlige sjokolade- og kremtonene i en Baileys.
GOD STEMNING: På Gravity Bar øverst i Guinness Storehouse er det stort sett Guinness i glassene.
The Bull & Castle serverer både god mat og kreative drinker. Det er steakhouse nede med godt utvalg av kjøtt, og en litt mer uformell setting oppe.
The Chophouse er en gastropub med både god mat og håndverksøl. Vi anbefaler bl.a. «slow cooked crispy belly» (forrett).
Kennedys pub & restaurant lå rett ved hotellet, så her spiste vi flere ganger. Vi anbefaler Fish&chips, «Beef & Guiness Pie» og «Cod Provencal»
Harkins Bar ligger rett ved Guinness Storehouse, og har både tradisjonell irsk mat, burgere, pizza og lettere alternativer som sandwicher og salater. Vi var veldig fornøyd med Bangers & Mash og Harkin’s Beef & Guinness Stew.
Liker du ikke Guinness? Null stress, det finnes masse forskjellige irske øl å velge blant. Sjekk ut vår omfattende guide!
Den fargerike hovedstaden i Irland byr på mye mer enn Guinness-øl og whiskey, men du får selvsagt rikelige mengder av begge deler om du ønsker det. Byen er en herlig miks av ny og gammel arkitektur, kunst og historie, og en imponerende liste av kjente kunstnere har en tilknytning til Dublin. Det er veldig mye gøy man kan gjøre i Dublin. Her er en liten guide til Dublin:
Besøk Trinity College Library og se den berømte Book of Kells
Det prestisjetunge Trinity-universitetet befinner seg i hjertet av Dublin. Mange kjente vitenskapsfolk har tatt sin utdanning ved Trinity.
På universitetsområdet ligger det berømte biblioteket Library of Trinity College som virkelig er verdt å ta turen innom. Her kan du se både Brian Boru-harpen og Book of Kells. Harpen er en av tre harper som er bevart fra middelalderen, og er selve nasjonalsymbolet til Irland. Det imponerende verket Book of Kells er laget av keltiske munker rundt år 800, og er full av stilige og intrikate detaljer.
En stolt student poserer med Trinity College Library i bakgrunnen.Det flotte “Long Room” i bibliteket på Trinity College.Eksempler på noen av de fine dekorasjonene i Book of Kells.
Nyt stemningen i Temple Bar-området
Temple Bar, eller Barra an Teampaill på irsk, er Dublins kulturelle sentrum med et pulserende natteliv. Små butikker og puber ligger side om side, og du finner kunst- og fotogallerier, en rekke kulturelle institusjoner og sågar den irske børsen her.
Temple Bar-området er Dublins turistmagnet nummer én, og om kveldene kan det bli så folksomt her at det er vanskelig å komme seg fram. Det kan føles litt klaustrofobisk, men stemningen her er upåklagelig!
Byens mest berømte utested, Temple Bar Pub & Restaurant ligger midt i smørøyet, og tilbyr live musikk hele dagen og et formidabelt utvalg av whiskey og øl.
Temple Bar Pub tiltrekker seg folk hele døgnet!
Handle på Liberty Market
Liberty Market er det eldste og mest kjente av Dublins mange små markeder. Her selges alt fra vintageklær til leker og suvenirer.
Ta bilder med morsomme skulpturer
I Dublin finner du flere skulpturer som er laget for at du skal kunne ta morsomme bilder med dem. Mange av de er utstyrt med en QR-kode du kan skanne for å høre statuene snakke!
Gå på dørjakt
Dublinerne er glade i fargerike inngangsdører. Se hvor mange forskjellige fargede dører du klarer å finne. Området rundt Merrion Square er et godt sted å starte jakten.
Opplev live irsk sang og musikk
Går du innom en pub om kvelden i Dublin, er sjansen stor for at du får oppleve live musikk. Det er en viktig del av kulturlivet i byen. Utover kvelden når folk har fått i seg noen øl, blir det fort allsang!
I oktober pyntes det for alle pengene til Halloween i Irland – denne puben var intet unntak. Her ble det god stemning når live-artisten gikk på.
Se Liffey-elva fra Ha’penny Bridge
Ha’penny er det morsomme kallenavnet på en bro som krysser elva Liffey, som renner gjennom byen. Før det ble bygget bro over elva, måtte man krysse den ved hjelp av små ferjer. Etter hvert ble disse ferjene i så dårlig stand at operatøren, William Walsh, fikk beskjed om å enten reparere dem eller bygge en bro. Han valgte det siste, og bygget broa i 1816. Han fikk rettighetene til å kreve inn en avgift av alle som krysset broa. Avgiften ble satt til en halvpenny, også kalt en ha’penny.
Bli imponert av St. Patrick’s Cathedral
St. Patrick’s katedral er en av få bygninger som har overlevd fra middelalderen. Katedralen ble bygget mellom 1220 og 1260, og er en av byens mest populære turistattraksjoner.
Guide til Dublin: St. Patricks katedral er populær blant turister, så det kan være lurt å bestille billetter på forhånd.
Beundre byens street art
Vi elsker street art, og Dublin overrasket oss på det feltet. Byen er nemlig full av kul street art i ulike størrelser og format. I Temple Bar-området dekker kunsten hele vegger. Ta beina fatt og vandre litt rundt, så vil du garantert finne noe spennende.
Er du på utkikk etter noe litt utenom det vanlige, kan du ta turen til St. Michans kirke. Under kirken, i to mørke og trange ganger, skjuler det seg flere mumier. Den eldste er hele 800 år gammel.
Kirken er kun åpen for omvisning tirsdager og torsdager, og det kan være lurt å booke billett på forhånd.
Vær oppmerksom på at det ikke er lov til å ta bilder, dessuten er det trangt, mørkt og til dels klaustrofobisk nede i krypten.
Slapp av i en park
Hvis du får behov for en liten pust i bakken fra all sightseeingen, har Dublin mange små og store parker spredt omkring i byen. Phoenix Park er Europas største bypark, og har både slott og dyrehage.
Oscar Wilde slapper av i Merrion Square park……sammen med denne litt skumle karen!
St. Stephen’s Green i Dublin er hjem til både svaner og ekorn.
Sjekk ut The Monument of Light (Spire of Dublin)
The Monument of Light er et massivt nålformet monument i stål som stikker hele 120 meter opp i været. Den ligger i O’Connells gate, men kan ses fra store deler av byen.
Ikke alle av byens innbyggere har vært like begeistret for dette litt spesielle monumentet, og det har fått en lang rekke lite flatterende kallenavn: «the stiletto in the ghetto», «the pin in the bin» og «the stiffy by the Liffey» for å nevne noen.
Det er mildt sagt delte meninger om The Monument of Light i Dublin. Hva synes du?
Smak Guinness på Guinness Storehouse
Få et virkelig unikt innblikk i hvordan øl produseres på Guinness Storehouse. Turen rundt i lokalet starter nederst og beveger seg deretter opp mange etasjer, før man avslutter med en øl øverst i skybaren. Underveis får man se hvordan Guinness blir til.
Vær klar over at Guinness Storehouse er populær, og særlig skybaren blir tettpakket.
Kun irsk bygg brukes i bryggingen av Guinness øl.Skål!Utsikten fra skybaren er upåklagelig!
Guinness er (heldigvis?) ikke det eneste irske ølet du kan drikke i Dublin. For den øltørste er det masse spennende å teste. Irland har lange tradisjoner for brygging av øl. Mange av Dublins puber har et stort utvalg av irsk håndverksøl (craft beer).
Lær om whiskey på byens Whiskey Museum
En tur til Dublin blir ikke komplett uten å smake på litt whiskey. På byen offisielle museum dedikert til whiskeyen, kan du lære om hvordan denne drikken ble funnet opp. Her lærer du også hvordan man kan blande sin egen unike smak. Alle deltakerne får med seg hver sin lille flaske med egenblandet whiskey, så fremt man klarer å la være å drikke opp før kurset er over da!
Spis irske spesialiteter på byens mange gastropuber
Irer er glade i å gå på pub. Det er vanlig å sitte der i timevis, og av den grunn har nær sagt alle puber sitt eget kjøkken som tilbyr alt fra småretter til full middag.
The Bull & Castle i Dublin serverer både god mat og kreative drinker.
The Church tilbyr en helt unik kafeopplevelse i Dublin. Denne kafeen/restauranten/baren ligger nemlig i det som tidligere har vært en kirke. Derfor kan du drikke en ekte irish coffee rett ved alteret om du vil!
Første gang jeg har vært i en kirke med egen dørvakt og alkoholservering.
Oppsummering
Håper vår lille guide til Dublin ga deg noen ideer til hva du kan gjøre i denne spennende storbyen. Del gjerne innlegget med noen du tror kan ha nytte av det. Det hadde vi satt stor pris på.
Gjirokaster i Albania ligger inneklemt mellom de søralbanske fjellene og gir et glimt inn i landets spennende historie og kultur.
Små steinhus med skifertak som klamrer seg fast i bratte skrenter, og et ruvende slott hugget ut av stein fra de albanske fjellene. «Steinbyen» Gjirokaster (Gjirokastër/Gjirokastra) bør stå høyt opp på listen din over byer å besøke i Albania.
Gjirokaster ble grunnlagt på 1100-tallet og har vært vitne til en rekke herskere og imperier. Her finner du spor etter romerne, osmanerne, grekerne, bysantinerne, albanerne og kommunistene.
Byen står på UNESCOs verdensarvliste, og lokker eventyrlystne reisende med sine velbevarte osmanske steinhus, interessante museer, smaksrik mat og et pulserende byliv.
Her er vår reiseguide til Gjirokaster i Albania.
Ting å gjøre i Gjirokaster, Albania
Gjirokaster slott
Byens ikoniske slott ligger på en høyde som ruver 336 meter over havet. Det dateres tilbake til 1100-tallet, men byggingen av festningsmurene begynte så tidlig som mellom 200-tallet og 500-tallet.
Den karakteristiske lyse steinen som ble brukt, har gitt byen navnet Gjirokaster, som betyr «sølvbyen» på gresk.
LITT NYERE: Klokketårnet ble bygget på 1700-tallet.
Under kong Zog (1928–1939) ble deler av festningen brukt til celler for politiske fanger, og dette ble videreført under Albanias kommunistregime helt frem til 1970-tallet.
UTSIKT: Fra festningen får du utsikt over byen og omgivelsene.
Du kan besøke fengselscellene, og det er et museum hvor du kan lære om områdets historie.
På festningsområdet er det også stilt ut en Fiat krigstanks fra andre verdenskrig og et fly av typen United States Air Force T33 Shooting Star.
NØDLANDING: Flyet ble værende i Albania etter en nødlanding i Tirana på grunn av tekniske problemer i 1957.
Hvor ligger slottet?
Fra busstasjonen tar det ca. 45 minutter å gå til slottet i Gjirokaster, og noen partier går ganske bratt oppover. Du vandrer gjennom et veldig rolig område med mange koselige hus og grønne inngangspartier.
Gamlebyen i Gjirokaster ligger der den gamle osmanske basaren lå, og er et av byens livligste strøk. Området ble opprinnelig bygget på 1600-tallet, men måtte gjennombygges fullstendig etter en brann ca. 200 år senere.
Gatene er dekorert med et mønster av hvit og svart stein, og de fleste brosteinene er lagt av én og samme mann som var den beste steinhuggeren i byen.
Her kan du kan kjøpe lokalproduserte redskaper og suvenirer av tre og stein, tekstiler og honning, olivenolje og raki.
PUST I BAKKEN: Selv bamsene slapper av i Gjirokaster.
Basar-moskeen
Denne moskeen ble bygget i 1757, og har også blitt brukt som sirkusskole.
Spis qifqi
Gjirokaster i Albania har veldig mange koselige restauranter og kafeer hvor du kan spise god albansk mat og nyte noe godt i glasset. Mange av disse ligger rundt basaren.
Hvis du vil prøve noe typisk for Gjirokaster, bør du bestille qifqi. Det er en type risbolle som kan minne om søritalienske arancini.
Andre gode retter er en lokal versjon av moussaka, hjemmelagde kjøttboller og fylte vinblader.
De karakteristiske steinhusene med tretak er en del av byens godt bevarte osmanske arv.
Mer enn 500 av Gjirokasters tradisjonelle hus er utpekt som kulturminner av UNESCO, og de fleste dateres tilbake til 1600- og 1700-tallet.
Husene står på en høy grunnmur av stein, og taket består av flate skifersteiner som er opprinnelsen til byens kallenavn «Steinbyen».
ZEKATE: Zekate-huset skiller seg ut med sine tvillingtårn og doble steinbuer.
Husene kan betå av flere etasjer, og kan inneholde soverom, gjesterom, oppholdsrom, hammamer og et nettverk av passasjer og hemmelige dører.
SKENDULI: Dette huset har både bunker, seks hamam-bad, tolv vinter- og sommerrom og en mezzanin hvor kvinner kunne spionere på sine forlovede.
Zekate-huset og Skenduli-huset er åpent for omvisning.
Ali Pasha-broen i Gjirokaster, Albania
Selv om du er sliten i bena etter å ha trasket timesvis rundt i byen og på slottet, er det verdt å ta turen til Ali Pasha-broen.
Det er egentlig ikke en bro, men en ruin etter et omfattende akveduktsystem. Det ble bygget av herskeren Ali Pasha på begynnelsen av 1800-tallet for å lede vann fra fjellkildene til slottets sisterner.
Store deler av akvedukten ble demontert på 1930-tallet, fordi de trengte steinene til å bygge fengslesceller i festningen.
Denne delen står fortsatt igjen.
Det tar ca. 30 minutter å gå til til broen fra Gjirokaster sentrum. Mesteparten er asfaltert vei, men du må gå langs en steinete sti på slutten. Du kan gå nederst i dalen, lengre opp i åsene eller klatre opp på toppene.
FJELLVANTE: Fjellgeiter og gjetere er et vanlig syn i området.
Hvordan reise til Gjirokaster i Albania?
Det går (noenlunde) regelmessige busser fra Saranda, Berat og Tirana til Gjirokaster. Reisetiden varierer avhengig av trafikken og hvilken rute bussen kjører.
Alternativt kan du leie bil eller bestille transport/taxi.
Reise fra Saranda til Gjirokaster:
Ca. 2–3 timer med buss.
Reise fra Tirana til Gjirokastër:
Ca. 4–5 timer med buss.
Reise fra Berat til Gjirokastër:
Ca. 3–4 timer med buss.
Hvor mye tid trenger jeg i Gjirokaster i Albania?
Vi dro på dagstur til Gjirokaster fra Saranda, og fikk med oss en god del. Men det var også flere ting vi ikke rakk, og byen er veldig koselig og livlig. Vi anbefaler derfor 1–2 overnattinger i Gjirokaster.
Berat er en av Albanias eldste byer, hvor det har bodd mennesker i tusenvis av år. Den eldgamle byen har huset en rekke ulike sivilisasjoner og imperier som har bidratt til dens kulturelle og historiske identitet.
Berat kalles også «byen med de tusen vinduer». Det er lett å forstå hvorfor når man ser de karakteristiske hvite kalksteinshusene med sine mange tettsittende vinduer – en arv fra tiden med osmansk herredømme.
Berat står på UNESCOs verdensarvliste, og bør stå på din liste over byer du skal besøke.
Denne vidunderlige lille albanske byen ligger ved elva Osum der den snor seg mellom to store høyder. De to historiske områdene Gorica og Mangalem klynger seg fast på hver sin åsside. Rett ovenfor Mangalem ruver den imponerende borgen i Berat, Kalaja e Beratit.
Opp gjennom tidene har kristne, muslimer og jøder på fredelig vis levd side om side i Berat. Innbyggerne er stolte over sin lange tradisjon med religionsfrihet. Verdenssamfunnet burde kanskje lære litt av Berat? Her følger noen forslag til ting å gjøre i Berat.
Beste ting å gjøre i Berat, Albania
Vandre opp til Kalaja e Beratit – borgen i Berat
Borgen i Berat er absolutt det viktigste å få med seg. Selv om det er mulig å ta en taxi opp, så anbefaler vi at du heller tar bena fatt. Det er en veldig fin tur som ikke tar altfor lang tid. I rolig tempo brukte vi i underkant av en halvtime. På vei opp er det flere fine steder å ta bilder.
Vi gikk opp til borgen på vestsiden av høyden. Her ser du hvor veien starter.Det tar i underkant av en halvtime å gå opp i rolig tempo.
Utforsk borgen i Berat
Det praktiske med Berat er at veldig mange av byens severdigheter befinner seg inne på festningsområdet. Sett av rikelig med tid, for området er stort, og det kan være lett å bli desorientert her inne – det ble vi!
TIPS: Ta bilde av kartet du finner ved inngangen til slottsområdet. Eller skriv ut dette før du reiser.
Borgen i Berat er fortsatt bebodd – så her vil du møte på lokale som er på vei til og fra hjemmene sine. Mange lever av å selge håndlagde gjenstander, fruktsyltetøy, vin, raki og lignende til turister som besøker borgen. Det er veldig fint å utforske de mange små og trange smugene mellom husene her oppe.
En mann selger håndlagde tepper og forskjellige suvenirer.Berat er omringet av en rekke store fjell.
Den hellige Treenighetskirken (Kisha e Shën Triadhës)
Det er mange små kirker inne på slottsområdet, men Treenighetskirken er en av de fineste.
Det kan være litt vanskelig å finne denne kirken, men ikke gi opp. Denne bysantiske kirken er rett og slett en vakker perle av en bygning med sitt stilige mønster av røde og hvite mursteiner.
Bilder fra noen av de andre kirkene på slottsområdet:
Det store hodet
Vi hadde kun sett hodeskulpturen på et lite bilde, og visste ikke hvor stort det var eller hvem det forestiller. Hodet er enormt og det forestiller den romerske herskeren Konstantin den store.
Den røde moskeen (Xhamia e Kuqe)
Det første jeg tenkte når jeg fikk øye på ruinene til Den røde moskeen, var at det så litt ut som en gammel fabrikkpipe. Men det var selvfølgelig den karakteristiske sirkelformede minareten i moskeen, tårnet der bønnene ble ropt ut fra en gang i tiden. Man antar at moskeen ble bygget på 1500-tallet, rett etter at osmanerne erobret Berat. Nå er minareten stort sett det eneste som står igjen av moskeen.
Utsiktsplattformen
Slottsområdet har en rekke fine utsiktssteder, men denne platformen ligger på et sted som gir perfekt oversikt over byen og Osum-elven. Det er ekstra fint å ta bilder av solnedgangen herfra.
Det fleste går opp til utsiktsplattformen, men noen velger å ankomme på hest!
Smak på tradisjonell mat
Når du er i Berat, bør du utnytte sjansen til å smake på noen av de lokale matrettene. Mange av byens små tavernaer tilbyr et utvalg av albanske retter. På de mest populære kan det være lurt å booke bord en dag i forveien. Les vår guide til albansk lokalmat.
Gorica-brua kobler sammen de to vakre gamlebyområdene Gorica og Mangalem. I dag er det ingen vesentlig forskjell mellom de to bydelene, men før i tiden var Mangalem det muslimske kvarteret, mens de kristne bodde i Gorica-kvarteret.
Folk krysser Osum-elva på Gorica-brua.Gorica-området.Mangalem-området. På toppen bak ligger utsiktsplattformen.
Spaser langs Republika-bulevarden
I Albania har man et eget ord for å spasere om kvelden – xhiro. Når sola går ned, kommer folk ut for spasere, gjerne i flere timer. Man stopper og prater litt med venner og bekjente, setter seg ned for en kopp kaffe eller spiller sjakk eller domino. I Berat er det særlig Republika-bulevarden som våkner til liv i det mørket senker seg over den lille koselige byen.
Litt roligere langs Republika Boulevard om dagen.
Andre ting å gjøre i Berat, Albania
Det var flere ting vi ikke rakk, men som skal være verdt å få med seg. For eksempel Onufri Ikonografiske Museum som huser en rekke kunstverk og forskjellige historiske og religiøse gjenstander.
Har du flere dager til rådighet, kan du blant annet prøve deg på rafting i Osum-elva eller vinsmaking på en av byens mange vingårder.
Berat, Albania, har en rekke store og små moskeer og kirker.
Ting å gjøre i Berat: Utforsk gamlebyområdene. Her fra Mangalem.
Det går flere daglige busser til Berat fra Tirana og Saranda. Det kan være smart å booke billetter dagen i forveien.
Hvor lang tid trenger man i Berat?
Du bør ha minst en overnatting her. Det er mye spennende å se og oppleve i Berat. Borgen alene tar fort 4–5 timer. Vi hadde omtrent 24 timer i Berat, og det ble litt knapt med tid.
Ett viktig tips
Mange av byens hoteller ligger høyt opp i Mangalem og Gorica hvor det ikke er bilveier. Det betyr at du må bære all bagasjen din opp mange bratte trapper/småveier. Du er herved advart!
Kos deg i Berat i Albania!
PS: Legg gjerne igjen en kommentar, eller del i sosiale medier. Tusen takk! 🙂
Dette er en liten guide til albansk øl for deg som enten er en ølhund på verdensomseiling, eller bare ønsker å slukke tørsten i den albanske varmen.
Albania har ikke det største utvalget av øl, men de har flere store og små bryggerier som produserer frisk og god øl. Hva som er tilgjengelig på barer, restauranter og i butikker, kan variere litt avhengig av hvor du befinner deg i landet. Prisene varierer også, og det er som vanlig ofte litt dyrere på de stedene der det er mest turister. På populære strandbarer kan det koste dobbelt av hva det koster på en liten lokal taverna i en bortgjemt bakgate i Tirana.
Birra Korça
Albanias moderne ølhistorie starter for snaue 100 år siden, da den italienske investoren Umberto Umberti, med tillatelse fra Kong Zogu I, satte i gang byggingen av det som skulle bli landets første kommersielle ølbryggeri i den lille byen Korçë. Med hjelp fra den tyske ingeniøren Hebard Geraldine startet Korça-bryggeriet produksjonen av øl i 1928. Bryggemetoden de brukte den gang har de beholdt, og nå får du ølet deres overalt i Albania.
Korça Tradicionale Bjonde
Bestselgeren til Korça er en lys og frisk pilsner som har behagelig aroma og mye smak. Den fungerer perfekt som en tørsteslukker i varmen, eller til for eksempel grillet kjøtt. Denne finner du i nær sagt alle butikker og barer/restauranter i Albania.
Korça Tradicionale e Zezë
Korça e Zezë er den rake motsetningen til Korça Bjonde. Ølen er av typen mørk lager, med en ganske crisp og lett følelse. Jeg er stor fan av mørke øl, så denne falt virkelig i smak. Den er ikke like tilgjengelig som den lyse pilsneren til Korça, men jeg fant den i flere butikker i Tirana.
Birra Tirana sies å være Albanias mest solgte øl, og har vært produsert siden 1960. Opprinnelig het den Birra Malto, men skiftet navn i 2006. Til produksjonen benyttes vann som fraktes i spesialrør fra Salita-kilden høyt oppe i et nærliggende fjellområde.
Birra Tirana Premium Pilsner
Som navnet antyder, er dette en lys pilsner. Helt grei smak, men personlig liker jeg Korça sin pilsner bedre.
Tirana Kuqalashe (4,1%)
Ordet “kuqalashe” betyr rødaktig, og det er en god beskrivelse på fargen på ølet. Tirana Kuqalashe har et kremete karamellpreg, og falt virkelig i smak.
Birra Elbar
Elbar er en av de ferskeste på markedet i Albania. De første enhetene nådde butikkhyllene først i 2015. Merket har oppnådd rask suksess, antakelig mye takket være at de har selveste Heineken på eiersiden. Det er det store albanske selskapet Agna Group som står for produksjonen. De bruker mye ressurser på markedsføring og sponser alt fra konserter til sportsarrangementer.
Birra Elbar
En helt ok pale lager, funker godt som tørsteslukker.
Elbar Weiss
Albansk og tysk går åpenbart godt sammen – Elbar Weiss er et hveteøl av typen hefeweizen med en herlig kompleks smak. Helt klart en av de albanske favorittene mine.
OPP NED: Først trodde jeg at dette var en produksjonsfeil, men den er slik for å vise at du skal vende den opp ned før du drikker den. Mye av smaken ligger nemlig i bunnfallet i boksen.
Birra Stela
Birra Stela er det nest største ølbryggeriet i Albania, og ligger i hovestaden Tirana. Det startet opp på midten av 90-tallet, i en tid da Albania gjennomgikk en usikker periode i overgangen fra kommunistisk styre til demokrati. Dette bryggeriet produserer faktisk en alkoholfri versjon av Birra Stela som er halal. En stor del av Albanias befolkning er praktiserende muslimer, og Birra Stela 0.0% Alc lages av muslimer som sier en bønn under produksjonen.
Birra Stela Lager
En lys lager som minner mye om Birra Elbar, med svakt innslag av mais. Denne er bryggeriets desidert mest solgte.
Cek Pilsener
Denne var vanskeligere å finne, jeg lette i mange butikker før jeg fant den i et lite supermarked i Tirana. Som navnet tilsier er det en pilsner med inspirasjon fra Tsjekkia. God balanse mellom sødme og bitterhet, passer godt i varmen.
Birra Kaon
Birra Kaon startet som et mikrobryggeri i 1995, men har siden vokst seg stort. Navnet har de hentet fra antikken da det illyriske stammefolket kaonierne regjerte i det som nå er den sørlige delen av Albania. Kaonierne var kjent for sin produksjon av øl gjennom fermentering av bygg og honning. Bryggeriet er inspirert av de gamle håndverksmetodene, og produserer nå flere ulike ølsorter.
Kaon Lager Beer
Dette var det eneste av Birra Kaon sine øl jeg fant i Tirana. Ølet har en fin gyllen farge, og en frisk og god smak.
Birra Peja
Teknisk sett er ikke Birra Peja et albansk øl, det brygges derimot i nabolandet Kosovo. Jeg føler allikevel at det må nevnes her. For det første deler Albania og Kosovo etnisitet og historie, for det andre er ølet Peja veldig populært i begge land.
Peja Pilsner
Peja sin pilsner er slett ikke verst, litt søt og fruktig smak med passe bitterhet.
Peja Crudo
Peja Crudo skiller seg ut med sin unike flaskedesign – inspirert av den voksende trenden med håndverksbryggerier og kreativt flaskedesign. Crudo er ufiltrert og har en atskillig mer kompleks smak enn pilsneren. Denne likte jeg godt!
En iskald øl på stranda er ikke så galt!
Birra Puka
Den lille byen Pukë i de nordlige fjellområdene i Albania er kjent for sine gode skimuligheter om vinteren, men her ligger også et lite håndverksbryggeri kalt Birra Puka. Bryggeriet tilhører hotellet Turizem Puke, og produserer kun en liten mengde øl i året.
Puka Beer
Jeg var heldig som klarte å finne en liten gastropub i Tirana som hadde Puka Beer på menyen. Herlig rødfarget ufiltrert lagerøl, med god smak av karamell. Denne er verdt å lete etter.
Birraria e Gjyshit
Det nyeste ølet på markedet startet som et hobbyprosjekt i 2019 hjemme hos bestefaren til en av karene som nå driver bryggeriet. «Birraria e Gjyshit» betyr rett og slett «bestefars bryggeri». Det benyttes bare naturlige ingredienser, og alt gjøres for hånd på dette mikrobryggeriet.
Birraria e Gjyshit IPA
Denne IPAen har en fin lys oransje farge, og en behagelig tropisk smak med tydelig innslag av sitrusfrukt.
Skopsko (Скопско)
Skopsko er heller ikke et albansk øl, men produseres i nabolandet Nord-Makedonia. Jeg har tatt det med her fordi ølet er populært i Albania, dessuten bor det veldig mange albanere i Nord-Makedonia.
Skopsko (4,9%)
Den orginale Skopsko er et lyst lagerøl. Litt kjedelig, men duger i varmen.
Skopsko er Nord-Makedonias mest solgte øl, og fås også mange steder i Albania.
Skopsko Smooth (4,5%)
Her har de benyttet seg av kald filtrering, noe som gir en ekstra ren og fresh smak. Jeg likte denne mye bedre enn orginalen.
Skopsko IPL (4,9%)
IPL står for India Pale Lager, og er en IPA-lignende øl hvor det benyttes lager-gjær og mer moderate mengder humle. Skopsko IPL er mindre bitter enn en typisk IPA. Verdt å teste hvis du finner den.
Som boksen antyder bør du vende boksen for best smak.
Andre øl i Albania
Du finner selvsagt flere internasjonal øl i Albania, men disse koster ofte litt mer enn de albanske. Vi så mye Amstel, Bavaria, Tuborg, Stella Artois, Budweiser Budvar og Birra Moretti for eksempel.
Et typisk utvalg på et lite supermarked i Tirana. Her ser du prisene fra 2024.Det er fullt mulig å finne litt annerledes øl i Albania, men da blir det ofte utenlandske og prisen blir fort mye høyere.
Hvor mye koster en øl i Albania?
I 2024 koster en halvliter øl typisk fra 22-55 kr på pub/restaurant, eller 12-22 kr i butikk. Det har mye å si hvor du er – jo flere turister på et sted, jo høyere pris må du forvente å betale.
Oppsummering
For øyeblikket er utvalget på ølfronten i Albania nokså fattig. Men siden de hippe barene i Tirana har begynt å få øynene opp for hva som skjer i resten av verden, spår jeg at det i de nærmeste årene vil komme en rekke nye mikrobyggerier i Albania. Det har blitt billigere og enklere å starte med småskala ølbrygging. Gleder meg til å se nye spennende albanske øl i fremtiden!
Gëzuar! 😀
Sommeren 2024 fant jeg dette herlige håndverksølet på en bar i Tirana. Sabaja er et mikrobryggeri i Kosovo.
Spesielt interessert i øl og reise? Her er mer å lese:
Det sies at Roma er Italias hjerte, mens Napoli er sjelen. Her får du våre beste tips til gratis og rimelige ting å gjøre i Napoli.
Napoli er en av de mest livlige og autentiske byene i Italia. Hvis du har vært i de nordlige områdene som Milano, Torino og Cinque Terre, vil du merke stor forskjell på kultur, mentalitet, mat – og ikke minst kaosfaktor!
Vi synes Napoli er en fantastisk by med sin rike historie, herlige mat og pulserende atmosfære.
Her får du noen forslag til spennende ting å gjøre i Napoli, og flere av dem er helt gratis!
1. Det historiske sentrum i Napoli
Spaccanapoli er en lang, historisk gate som deler Napoli i to. Den krysser gjennom det historiske sentrum, som står på UNESCOs verdensarvliste.
I Centro Storico kan du gå gjennom smale brosteinsgater, beundre barokkarkitektur og middelalderhus og se klesvask som blafrer i vinden.
Flere kjente museer og andre attraksjoner i Napoli ligger også i dette området.
2. Katedralen i Napoli
En av attraksjonene i gamlebyen i Napoli er den praktfulle katedralen. Den er bygget rundt år 1300 og tilegnet byens skytshelgen St. Gennaro.
Tre ganger i året foregår en spesiell begivenhet i kirkens kapell. 16. desember, første helgen i mai og 19. september blir rester av helgenens blod frembrakt. Etter en prosesjon gjennom gamlebyens gater, samler man seg i kirken for intens bønn om at blodet skal bli flytende igjen.
Og det blir det som regel! Hvis ikke, regnes det som et varsel om katastrofe, krig, pest eller en mer generell beskjed om misnøye fra oven.
RELIKVIE: I katedralen kan man se benrester og to ampuller med blod som skal ha tilhørt San Gennaro.
I 1980 ble ikke blodet flytende, og kort tid etterpå rammet et forferdelig jordskjelv området og tok livet av 3000 mennesker. I 1944 skjedde det samme, og da hadde Vesuv utbrudd rett etterpå. Blodet forble også fast i 2020, da koronaepidemien som rammet Italia hardt, var på sitt verste.
1988 regnes også som et av de sørgeligste tilfellene. Blodet beholdt sin faste form, og Napolis fotballag gikk på et grusomt tap mot Milan i selveste seriefinalen. Hele byen sørget lenge!
Katedralen i Napoli ligger i den historiske bydelen, i Via del Duomo.
Pris: Gratis Åpningstid: Mandag til lørdag kl. 08.00 til 12.30 og kl. 16.30 til 19.00
Søndager kl. 0830 til 1330 og kl. 1700 til 1930.
3. Vomero og Castel Sant’Elmo
Vomero er et av Napolis fineste og mest moderne strøk. Her er de slitne blokkene med falmet maling byttet ut med freshe eneboliger og trendy restauranter og kafeer.
Her ligger også det heksagonformede slottet Castel Sant’Elmo, som er bygget rundt 1300-tallet. Dette er et av de beste utkikkspunktene over byen og Napoli-bukta, fra eksklusive Sorrento til lurende Vesuv.
I kjelleren finner du «krokodillegraven», som har fått navnet sitt etter en legende. Den sier at fanger pleide å forsvinne uforklarlig. Plutselig oppdaget man at det var en krokodille i vollgraven som grep tak i fangenes ben og dro dem ut i vannet!
Baronens fengsel har fått navnet sitt fordi noen baroner konspirerte mot kong Ferrante I d’Aragona i 1487. Da kongen ble klar over sammensvergelsene, samlet han baronene i dette rommet, arresterte dem og dømte noen til døden.
Bymuseet ligger også i slottet.
Du kan gå hit fra gamlebyen i Napoli i bratt oppoverbakke, eller ta en av funicularene (f.eks. Funicolare di Montesanto).
Funicularen går daglig mellom 7–22, og du kan bruke samme billett som på T-banen.
Åpningstid: 8.30–18.30 hver dag
Adresse: Via Tito Angelini
Pris: 5 euro for innsiden av slottet med bymuseet. Du kan gå rundt slottet å beundre utsikten gratis.
4. Spis pizza i Napoli!
Napoli er kjent som pizzaens fødested. Dette var opprinnelig fattigmannskost, og er fremdeles et veldig rimelig måltid i Napoli.
Besøk en av byens berømte pizzeriaer som L’Antica Pizzeria da Michele eller Sorbillo, og nyt den autentiske smaken av margherita eller marinara.
Napolitansk pizza har veldig tynn bunn, og tomatsausen er ofte ganske flytende. Den har også tradisjonelt ganske få ingredienser.
Hvis du føler at du trenger flere kalorier, kan du prøve en av byens spesialiteter: deep fried pizza.
Napoli Sotterranea er en undergrunnstur som tar deg med gjennom byens historiske akvedukter. Disse akveduktene har forsynt byen med vann, og fungert som gjemmested under annen verdenskrig.
Vi har skrevet et eget innlegg om den spennende turen Napoli Sotterranea og andre undergrunnsaktiviteter.
6. Julegaten i Napoli – Via S. Gregorio Armeno
På tide å pimpe opp julepynten? Da har du kommet til det rette stedet. Napoli er nemlig kjent for pizza, mafia og – julekrybber.
Via S. Gregorio Armeno er en liten brosteinsgate som ligger i gamlebyen i Napoli, hvor du finner en rekke butikker som selger håndlagde julekrybber og tilbehør. Her finner du alt fra små figurer til hele landsbyer laget med naturmaterialer som mose og tre, og noen har både lyd-, lys- og bevegelseseffekter.
Du finner selvfølgelig tradisjonelle figurer som gjetere, de tre vise menn, jesusbarnet og Jomfru Maria, men også smeder, pizzakokker, Donald Trump, Ronaldo og Maradona (som for øvrig spilte store deler av sin karriere for fotballklubben Napoli, og regnes som napolitaner og ikke argentiner i denne byen).
7. Spis kake
Italia har mer å by på en gelato for den som liker søtsaker. Napolis bakerier bugner over av store og små kaker dekket med sirup og sukker, og fylt med ricotta, sjokolade eller pistasjkrem.
Du finner rimelige bakerier over hele byen.
Noen av de eldste og mest populære bakeriene ligger i det spanske kvarteret (Quartiere Spagnoli). Her finner du for eksempel La Sfogliatelle Mary, som ligger i det fancy shoppingsenteret Galleria Umberto.
Dette bakeriet er kanskje ikke det rimeligste, men det var heller ikke avskrekkende dyrt. De er kjent for å servere byens beste sfogliatella, som er et bakverk fylt med ricottaost og sukker. En annen spesialitet er baba, som er dynket i rom.
Hvor mange dager trenger man i Napoli?
Det er mulig å reise på en dagstur til Napoli fra Roma (2–3 timer med tog) eller andre nærliggende byer, og på en dag rekker du fint å nyte pizza, sfogliata, utforske gamlebyen og få med deg et par attraksjoner.
Men Napoli er full av gamle slott og festninger, palasser, museer og herlige matopplevelser. Det er med andre ord veldig mye interessant å gjøre i Napoli, så vi anbefaler å tilbringe minst 2–3 dager her.
CASTEL NUOVO: Napoli var kjent som «Byen med de 7 slott» i gamle dager. Castel Nuovo er et av de mest kjente.
Er det trygt å reise til Napoli?
Da jeg var i Napoli for 20 år siden, fikk jeg daglig beskjed fra de lokale om å være forsiktig. Hold godt i veska, ikke gå ut når det er mørkt, ta med minst mulig av verdisaker. I dag er det heldigvis ikke slik mer.
Napoli er riktignok fortsatt preget av både organisert og uorganisert kriminalitet, og den pirrende følelsen av fare forsterkes av Vesuv som ruver over byen. Den organiserte kriminaliteten er forøvrig en av de få tingene som faktisk er organisert i denne byen, i motsetning til for eksempel trafikkregler, billettsalg og køen til byens mest populære pizzeriaer.
Men myndighetene har ryddet opp i mye og gitt byen et skikkelig ansiktsløft.
Du bør fortsatt unngå noen områder som Scampia og Secondigliano, spesielt etter mørkets frembrudd. Det kan også være noen lugubre karakterer rundt sentralbanestasjonen Garibaldi, men det er stort sett harmløse uteliggere og rusmisbrukere.
Man bør fortsatt følge normale «storbyforholdsregler» som å bære håndvesken på tvers over skulderen, ikke ha verdisaker i baklomma, ikke bli for full og unngå å forville seg inn i mørke kriker og kroker.
Men de fleste turistområdene er trygge i dag, med godt synlig politi som patruljerer i gatene. Flere up-and-coming strøk har begynt å etablere seg som både trygge, trendy og eksklusive, som Vomero, Poslipo og Chiaia. I dag er ikke Napoli noe farligere for turister enn andre europeiske storbyer som Paris, Lisboa og Milano.
Kanskje Italias rebelske tenåring endelig begynner å bli voksen.
Bygdøy i Oslo er en naturskjønn halvøy som byr på alt fra kongelig gård, flotte strender, museer, kafeer og luksusvillaer. Rundt Bygdøy går det også en fin kyststi. En herlig høstdag i oktober bestemte vi oss for å følge denne løypa som starter innerst i Frognerkilen.
Med sekkene pakket med niste, litt god drikke og ekstra klær om det skulle bli kaldt, satte vi oss på lokaltoget til Skøyen. Fra stasjonen er det ca. 10 minutter til der kyststien starter.
Båtene ligger tett i Frognerkilen.
Kongsgården og Oscarshall
Første del består av en fin gangvei i tre som smyger seg gjennom sivet i strandkanten. Denne går dessverre raskt over i en delvis gjørmete sti. Heldigvis er dette partiet kort, og vi rusler straks gjennom Bygdøy Kongsgård, der det visstnok skal være dyr ute på beite (vi hverken så eller hørte noen), før vi passerer Oscarshall på høyre side.
Her starter kyststien rundt Bygdøy.
Nå er suset fra trafikken langs Europavei 18 byttet ut med lyden av små bølger som skvulper behagelig mot svabergene. På venstre side ligger fritidsbåtene på rekke og rad. Straks har vi nådd Dronninghavnveien som vi følger helt opp til Folkemuseet.
Følg Langviksveien forbi Huk Aveny og deretter Bygdøynesveien helt til du kommer fram til museene.
Kon-Tiki og Fram
Vi følger bilveiene til vi kommer til Kon-Tiki-museet og det ikoniske Fram-museet hvor det yrer av turister fra nært og fjernt. Etter en liten rundtur ved museene bærer det et stykke tilbake samme vei før vi svinger inn på Admiral Børresens vei. Hvis ønskelig kan man først ta en avstikker ned mot sjøen og ta det som kanskje er Norges korteste fergetur ut til Lille Herberen.
Den massive skulpturen The Arch i bronse av Henry Moore. Han fikk inspirasjonen til skulpturen etter å ha besøkt Stonehenge.
Hukodden og Paradisbukta
Videre langs turen kommer vi til Hukodden hvor vi tar en liten rastepause. Her er det folk som griller og barn som flyr drage og leker. Om sommeren er Huk en populær badeplass. Rett i nærheten ligger også Huk Naturiststrand. Vi har lyst til å beholde klærne på, så vi fortsetter videre til Paradisbukta via parkeringsplassen på Huk. Paradisbuktstranda er også en av Oslos mest populære strender.
Ved bussholdeplassen på Huk følger du veien som går opp i skogen.Nede ved sjøen på vei til Paradisbukta ligger Tsunami-minnesmerket.Om sommeren er stranda i Paradisbukta som regel full av badegjester.
Bygdøy Sjøbad og Killingen
Rundturen vår nærmer seg slutten nå. Det siste vi passerer er Bygdøy Sjøbad. Området rundt badeplassen ble fredet som kulturminne i 2012. «Bygdø Søbad» som det en gang het, ble åpnet allerede i 1880. På den tiden anså man det å bade i saltvann som meget helsebringende. Det hele foregikk i egne badehus hvor menn og kvinner badet adskilt.
Den lille øya Killingen rett utenfor ble også fredet i 2012. Under forbudstiden var området her en populær plass for mottak av smuglersprit som kom sjøveien. I 1923 utspilte det seg et stort slag her, kjent som «Letterslaget», utkjempet mellom politi, smuglere og såkalte «lettere» som pleide å stjele fra smuglerne.
Solnedgang: Perfekt tidspunkt å avslutte vår fine tur rundt Bygdøy.Følg denne veien tilbake til der turen startet.
Passer for: De fleste kan klare denne turen. Men det kan være litt vanskelig å komme fram med barnevogn hele veien.
Hvordan kommer du deg til Bygdøy kyststi i Oslo?
Tog: Ta lokaltog til Skøyen stasjon. Herfra tar det 10-12 å gå til stien som starter innerst i Frognerkilen.
Buss: Ta 30-bussen fra sentrum til Karenslyst Allé.
Bil: Kjør til Rohdeløkken Cafe hvor det er parkering mot avgift. Fra kafeen er det en kort sti ned til der kyststien går. Kanskje passer det med en liten visitt på kafeen etter endt tur?
Når man kommer til et nytt sted, kan det være litt overveldende å skulle finne fram blant alle mulighetene. Derfor har vi laget en liten guide basert på spisesteder vi har besøkt i Saranda, Albania.
Denne listen er selvfølgelig langt fra komplett. Det er hundrevis av koselige restauranter og tavernaer å velge mellom i Saranda, men dette er ment som et godt utgangspunkt for noen gode matopplevelser under oppholdet ditt.
Vi har forsøkt å dele spisestedene inn i prisklasser, men selv på de dyreste vil du som oftest finne noen billige alternativer på menyen. Sammenlignet med prisene her hjemme i Norge, så er alle restauranter i Saranda veldig billige!
Litt dyrere restauranter i Saranda
Fish Restaurant Black Marlin
Luksuriøs fiskerestaurant i det øverste prissjiktet i Saranda. Black Marlin har et strøkent interiør og serverer sjømat i lekker presentasjon.
FERSKT: Ved inngangen står et monter med dagens fangst levert til restauranten rett før den åpner dørene – ferskere får du det ikke med mindre du blir med fiskerne ut i båten.
Balbi 34
Italiensk restaurant som serverer veldig gode pastaretter. Ung, vennlig betjening som snakker godt engelsk og serverer raskt og effektivt. Vi spiste nydelig linguini med trøffel og krabberavioli.
Til dessert ble et servert trilece – en svært populær kake i Albania.
Sheqer Pikant
Sheqer Pikant er en finere restaurant som ligger omkring 20 minutters gange fra promenaden. Lokalet er moderne og elegant. Ønsker du litt luksusfølelse og et stort utvalg av vin, er Sheqer Pikant et godt valg.
Haxhi
Denne ligger på flere topp 10 lister, så vi følte vi måtte prøve den. Vi hadde tydeligvis flaks med tidspunktet (18:45), for kort tid etterpå ble det lille lokalet helt fullt, og det dannet seg en kø med gjester som måtte vente på bord.
Interiøret her er veldig spesielt – en nærmest absurd blanding av morsomme figurer, musikkinstrumenter, våpen og merkelige bilder på veggene, og lyspærer som henger i tykke tau ned fra trepaller montert i taket.
Personalet var også veldig service-minded og snakket veldig godt engelsk sammenlignet med mange andre restauranter i Saranda, og Albania generelt.
Da vi hadde spist ferdig, ble vi vartet opp med melon, raki og noe som lignet limoncello 😀
Restauranter i Saranda – middels pris
Mattarello
Italiensk pizzarestaurant som befinner seg i den østlige enden av promenaden. Her kan du velge mellom gourmet og ordinær pizza. Vi gikk for gourmetvarianter som var veldig gode. Maten her er litt dyr til å være pizzeria i Albania, men fortsatt ikke direkte dyrt.
Fresco Fish
Denne restauranten ligger helt i starten av strandpromenaden, og serverer god sjømat. Her bestilte vi litt forskjellige forretter til lunsj. Porsjonene var voldsomme og vi hadde helt klart bestilt litt for mye! 😀
På familierestauranten Vila Bajrami 45 serveres autentisk lokalmat. Her ser det smått ut når du kommer inn, men restauranten har to etasjer. I andreetasjen er det dessuten en liten balkong med et lite bord for to. Betjeningen var litt treg med å servere oss, og tilbehøret ble levert lenge før kjøttet. Men alt smakte fantastisk godt og vi gikk derfra stappmette og fornøyde.
«Small mixed meat» var veldig langt fra «small»! Her var det mat til minst 3 personer.
Liten og koselig familiedrevet taverna med hovedfokus på sjømat og italienske retter. Serverer både frokost, lunsj og middag. Ligger rett ved Sarandas havneområde. Vi gikk hit for en mindre lunsj og en øl, og ble positivt overrasket over kvaliteten på maten. Dermed ble det en tur til hit noen dager etter.
La Banana
Her får man følelsen av å befinne seg midt i jungelen, med blant annet store banantrær som dekorasjon. La Banana serverer sjømat, middelhavsmat og lokale retter. Jeg spurte om hvilken fisk de anbefalte, noe som resulterte i at jeg fikk testet noe jeg aldri hadde smakt før – multer! Nei, ikke multer som de i multekremen til jul, men en type fisk som var fanget samme dag i sjøen rett utenfor Saranda.
Taverna Peshkatari 2
Det er to spisesteder som heter Taverna Peshkatari i Saranda, og planen vår var å spise på nr 1 som ligger godt bortgjemt langt unna sentrum ved et lite havneområde kalt Limion. Da vi kom dit, var de åpenbart svært underbemannet. Da vi fortsatt ikke hadde fått meny etter 15 minutter, gikk vi i stedet til nummer 2. Her fikk vi umiddelbar service, og maten kom på bordet før vi visste ordet av det!
Guma Bar & Restaurant
Guma er en av restaurantene som ligger langs «stripa». Prisene er midt på treet, maten er topp. Restaurantens spesialitet – laks og pasta med cherrytomater og avokado – var knallgodt!
Taverna Garden
Liten familierestaurant som hovedsakelig serverer sjømat. Det var, som det ofte er på albanske familiedrevne spisesteder i Albania, få folk på jobb, så det tok litt tid før vi fikk bestilt. Men til slutt kom hun som både tok bestillinger, ryddet bord, og serverte mat og drikke. Heldigvis gikk det raskere med maten, og den var skikkelig god! Vi bestilte reke-saganaki, krabbekroketter, fritert blekksprut (cuttlefish) og tzatziki.
Taverna Oxhaku
Oxhaku er tilknyttet hotellet med samme navn, og er en litt større restaurant med fokus på autentisk tradisjonell albansk mat. Servicen er upåklagelig, og det er maten også. Taverna Oxhaku ligger et stykke unna promenaden, forbi fergeterminalen og inn i boligstrøket ovenfor Era Beach. Da vi hadde spist opp middagen ble vi vartet opp med herlig dessert!
Oda e Babës
Oda e Babës er kanskje Sarandas mest unike spisested. Her er det ingen meny, men i stedet får man utdelt «Husordensregler». Et digert serveringsfat med 14 kalde forretter er obligatorisk, mens hovedrett er valgfritt. Vi gikk for én hovedrett på deling – det ble mer enn nok. Den flotte innredningen var med på å gjøre opplevelsen unik.
Taverna Labëria
Labëria er grillmatspesialisten i Saranda. Her slenger de alt på grillen – lam, svin, fisk, skalldyr og grønnsaker – alltid med nydelig resultat. Her kommer både turister og de lokale når de har lyst på grillmat.
En av de lokales favorittrestauranter. Er du ute etter å teste noen albanske spesialiteter til veldig lave priser, så er Te Bequa stedet å gå. Er du modig, kan du for eksempel prøve paçe – en rett laget av sauehode! (serveres kun til frokost) Det er to av denne restauranten i Saranda, en ved Parku Miqësia (Vennskapsparken) som er åpen hele året, mens Te Bequa 2 ligger en halvtimes gange unna og holder kun åpent i sommersesongen. Rettene er enkle, typisk to biter kjøtt og litt poteter, men så fullt av smak.
Taverna Rrapo
Denne lille lokalmattavernaen ligger kun en trapp opp fra fergeterminalen. Veldig gode og svært billige albanske retter står på menyen. Bordene er få, derfor blir det raskt fullt her.
Taverna e Shefit
Skulle du få lyst på enkel, hjemmelaget gresk mat, er Taverna e Shefit et fint valg. Ligger et lite steinkast opp fra promenaden med noen få bord ute på fortauet, og noen innendørs. Prisnivået er lavt, uten at det går ut over maten.
Ting det er greit å vite
Porsjonene er ofte veldig store og ment for deling. Bestiller du lokalmat, kan det hende du må bestille tilbehør ved siden av (side dish, salat, appetizer f.eks.) Noen steder er side dishene veldig store, så det kan lønne seg å spørre før du bestiller.
Alle de løse kattene og hundene du ser på gata i byen, har en tendens til å trekke inn på restaurantene.
De fleste restaurantene i Saranda tilbyr gratis wifi.
Røykeloven slik vi kjenner den i Norge, eksisterer ikke i Albania. Her røyker de fleste, også på innendørs restauranter. (I løpet av de siste årene har det muligens blitt litt mindre røyking innendørs.)
Folk tar det med ro i Saranda og ellers i Albania, også de som driver restaurant. Sørg for å gå litt før du er skrubbsulten, og ta med deg en klype med tålmodighet. Tips: spør om passordet til wifi med en gang du går inn, så kan du surfe litt mens du venter! 😀
Likte du denne guiden? Del den gjerne med andre. Da blir vi glade! 🙂
