Er du lei av alle menneskene, køene og storbymaset i Roma? Da kan disse tre dagsturene fra Roma være midt i blinken for deg!
Roma er selvsagt en vakker og herlig by på så mange måter. Men er du i Roma midt i høysesongen, kan det kanskje bli litt vel folksomt. Heldigvis trenger du ikke reise langt for å finne betraktelig roligere steder. Vi har besøkt de tre småbyene Ostia, Frascati og Tivoli, som alle ligger en time eller mindre fra Termini i Roma.
Ostia
Trenger du en forfriskende dukkert i sjøen, eller bare liker å ligge på stranda oppslukt i en god bok, er Ostia det perfekte valget. Tidligere var Ostia en viktig havneby både for handel og militær bruk. Mye av den gamle arkitekturen er bevart, og kan ses ved et besøk til Ostia Antica som ligger ca. 5 kilometer fra den moderne badebyen.
Selv om mange romere tar turen hit på varme sommerdager, er det god plass på strandseksjonene som tilhører forskjellige beach clubs. Her må du selvsagt betale for å komme inn og for å benytte solstolene, men prisene er stort sett overkommelige.
Hvordan reise til Ostia?
Ta metrolinje B1 Laurentina fra Termini til EUR Magliana. Der bytter du til Metromare Cristoforo Colombo til Lido Centro.
Frascati
På en åsrygg i utkanten av storbyområdet Roma hviler den søvnige lille landsbyen Frascati. Her føles det nesten som man tas med tilbake i tid – til en tid hvor man tok livet med stoisk ro. Frascati og området rundt var populært som feriedestinasjon for rike romere, som allerede på 1600-tallet bygget store villaer her. Selveste Henrik Ibsen tilbrakte en sommer her på 1800-tallet i en villa rett utenfor Frascati.
Er du glad i vin, drar du kanskje kjensel på bynavnet, det er nemlig også navnet på en hvitvin. Og det er nettopp vin som får turistene hit, for Frascatis hovedattraksjon er vinsmaking på de mange små vingårdene i området.
Vi besøkte Minardi Frascati Winery hvor vi fikk omvisning på gården og smakte på plenty med vin. I tillegg tilbrakte vi et par timer i selve byen, som var veldig koselig og fin.
Hvordan reise til Frascati?
Det går en egen toglinje til Frascati fra Roma Termini. Vær klar over at toget kun har noen få avganger hver dag, så sjekk togtidene nøye.
Tivoli
Omkring 3 mil nordøst for Roma finner du Tivoli. Her er det ingen karuseller eller sukkerspinn, vel og merke! I stedet kan du vandre rundt i massive gamle villa- og hagekomplekser omgitt av spektakulære naturomgivelser.
Hvis du kan disse etikettereglene for italiensk mat, unngår du å tråkke i salaten på restaurant i Roma eller Napoli.
Napolitansk pizza, pasta genovese, tiramisu, gelato og toskanske viner – vi blir aldri lei av italiensk mat og drikke! Men har du tenkt på at matetikette varierer like mye fra land til land som selve maten?
Alle land har sine egne skrevne og uskrevne regler rundt bordet. I Italia, hvor mat og drikke er en stor del av kulturen og hverdagslivet, er det ganske mange av dem.
De største italienske turiststedene er vant til å håndtere noen tabber fra gale turister, så du slipper unna med en del. Men i Italia følger de ikke regelen «kunden har alltid rett», så hvis du bestiller feil vin eller tilbehør til hovedretten, får du bastante anbefalinger om å velge noe annet.
Vil du fremstå som en proff, og spise og drikke som en ekte italiener? Da har vi noen gode tips og anbefalinger.
Ikke bestill cappuccino etter kl. 11
Italienere elsker kaffe, men ikke hvilken som helst kaffe når som helst på døgnet. Cappuccino regnes som en morgendrikk og inntas til frokost. Etter kl. 11 holder man seg til espresso.
Forklaringen er at cappuccino inneholder mye melk, og det er ikke bra for fordøyelsen sent på dagen eller rett etter tunge måltider som lunsj og middag.
ITALIENSK FROKOST: Cornetto (croissant) og cappuccino.
Kjenn din kaffe
Jeg kunne skrevet et langt innlegg som bare handlet om kaffe i Italia. Det finnes veldig mange forskjellige italienske kaffedrikker, og mange byer og regioner har sine egne lokale spesialiteter.
Her er noen av de vanligste:
Espresso/Caffè: En liten, sterk kaffe som kan nytes når som helst på dagen.
Ristretto: Samme mengde kaffe som i espresso, men halve mengden vann. Drikkes gjerne stående i én slurk.
Caffè Macchiato: Espresso med noen dråper melk. Et akseptabelt alternativ til ren espresso etter klokken 11.
Latte Macchiato: Det motsatte av Caffè Macchiato, så varm melk med noen dråper espresso.
Cappuccino: 1/3 espresso, 1/3 varm melk og 1/3 melkeskum.
Caffè Latte: 1/3 espresso og 2/3 varm melk.
Caffè con panna: Varm kaffe med pisket krem på toppen.
Caffè Shakerato: En «ristet» iskaffe. Man rister espresso sammen med isbiter, som man ville gjort med en cocktail. Serveres i martiniglass og kan tilsettes litt sukker eller likør. Shakerato er mest vanlig om sommeren.
Caffè d’Orzo. Første gang jeg så dette på menyen, trodde jeg det skulle oversettes til «bjørnekaffe», og at det var skikkelig sterk kaffe! Men bjørn på italiensk er «orso», ikke «orzo» – som betyr bygg. Dette er altså det motsatte av «bjørnekaffe», nemlig koffeinfri kaffe laget av bygg.
Caffè Lungo / Caffè Americano: Disse kaffetypene er mest for turister, så hvis du bestiller dette, risikerer du å få noen dømmende blikk. Lungo/Americano er espresso som tilsettes vann til slutt for å gjøre den mindre sterk.
Caffè Corretto: Kaffe som er tilsatt alkohol, som regel grappa, brandy, rom eller likør.
Kaffe etter dessert, ikke ved siden av
Enda en kafferegel! I Norge tar vi gjerne en kopp kaffe til kaken, og i Sverige er «fika» et kjent og kjært konsept. I Italia bestiller du kaffen ETTER desserten. Det er flere grunner til dette.
Man mener at kaffesmaken og dessertsmaken krasjer med hverandre eller overdøver hverandre.
Kaffe etter maten letter fordøyelsen.
Kaffe etter en søt eller mektig kremdessert balanserer hele måltidet.
Husk – ingen cappuccino!
KAFFE TIL SLUTT: Nyt gjerne en espresso eller macchiato etter en cannoli.
Fun fact: Det har vært vanskelig for internasjonale og amerikanske kaffekjeder å etablere seg i Italia på grunn av disse «reglene». Starbucks har f.eks. kun 31 filialer i Italia, og åpnet sin første filial i Roma i 2023. Signaturprodukter som frappuccino finnes fortsatt ikke på de fleste menyene, da det regnes som en alvorlig forbrytelse mot italiensk kaffekultur. Det er heller ikke vanlig å gå mens man drikker kaffe i Italia. Enten sitter man ved bordet, eller står ved baren.
Pizza + ananas = A match made in hell
Du kan putte mye rart på en italiensk pizza. Pizza med potet, egg, ansjos, blåmuggost, stekt pølse, spekeskinke og melon går helt fint. Men ananas har ingenting på en pizza å gjøre! Dette er en av de store dødssyndene i italiensk matkultur, og hvis du finner en restaurant med Hawaii-pizza på menyen, bør du se deg om etter et annet spisested.
GODKJENT TOPPING: Italiensk pizza med spekeskinke og burrata.
Aldri parmesan på sjømat
Man skal generelt sett være litt forsiktig med å be om parmesan i Italia, da det er helt klare regler for hva den passer til og hvor mye man skal ha på. Mange steder har de dessuten egne lokale oster som erstatter parmesanen.
Parmesan på sjømat er spesielt ille, og en like stor forbrytelse som ananas på pizza.
DROPP DET: Ikke be om parmesan på sjømatrisotto.
Ikke ketchup på pasta i Italia
Ketchup på pasta, og de fleste andre matretter, er kun lov hvis du er yngre enn 3 år – og knapt nok da.
Spis spagetti med gaffel – og kun gaffel
Spagetti spises ved å snurre den rundt gaffelen. Skje er for barn, og kniv hører ikke hjemme til spagetti under noen omstendigheter.
PØS PÅ: Her kan du derimot pøse på med parmesan.
Vent med brødet
Pleier du å kaste deg over brødkurven mens du venter på at maten skal komme på bordet? Denne synden har jeg begått mange ganger selv, men brødet er der for å akkompagnere maten.
Den korrekte måten å bruke brød på i Italia, er å «fare la scarpetta», som betyr «å lage en liten sko». Denne «skoen» bruker man til å sope opp sausen på tallerkenen.
Hvis du er veldig sulten, er det greit å spise noen brødbiter med litt olivenolje på. Ikke hell oljen direkte på brødet, men på tallerkenen. Legg gjerne til noen dråper med balsamico, og dypp brødet elegant nedi.
FÅ MED SAUSEN: Brød brukes for eksempel til ossobucco og andre kjøttretter med saus.
Når spiser man middag i Italia?
Italienere har veldige faste tider for måltidene, og det kan være vanskelig å finne åpne spisesteder utenom disse tidene.
Frokost: 7–10
Lunsj: 12.30–15
Aperitivo: Fra kl. 18.00
Middag: mellom 20.30 og 23.00
MERENDA: Hvis du trenger et mellommåltid mellom lunsj og middag, kalles det «merenda». En gelato, liten kake eller kjeks er typisk.
Hvordan navigere en italiensk meny
Italienske menyer er delt inn i følgende deler:
Antipasti: Forrett/aperitiff, f.eks. ost og skinke, bruschetta
Primo: Første rett, f.eks. suppe, pasta, risotto
Secondo: Hovedrett, f.eks. kjøtt, fisk eller kylling
Contorno: Tilbehør, f.eks. salat, potet eller grillede grønnsaker
Dolce: Dessert
Du trenger ikke bestille en rett i hver kategori, for det blir fryktelig mye mat. Det gjør man som regel kun i store familiemiddager og festmiddager hvor man sitter rundt bordet i timevis.
To stykker kan gjerne gjerne dele en antipasto, for deretter å gå rett på hovedretten. Eller kanskje du bare har lyst på en primo og så dessert? Akkurat her er det ingen faste regler, og du kan sette sammen måltidet ditt som du vil.
APERITIVO: Noen steder får man småretter på kjøpet når man bestiller en aperitivo. Det kan være alt fra en pose potetgull og litt nøtter til oliven, ost og skinke eller små pizzastykker.
Velg riktig drikke i Italia
Mat og drikke hører sammen i Italia. Man drikker vin til middag, og øl til pizza og småretter. Brus er for barn, så hvis du vil ha noe alkoholfritt, bør du velge vann med eller uten kullsyre.
Cocktails og drinker hører hjemme til aperitivo eller senere på kvelden.
Digestivo er en liten sterk drink du avslutter måltidet med, som skal gjøre kroppen avslappet slik at fordøyelsen fungerer bedre. Tradisjonelle italienske digestivi er limoncello, amaro og grappa.
APERITIVO: Aperol Spriz er en typisk drink å starte kvelden med.
Tipser man i Italia?
Før var det vanlig at restaurantene la på «coperto», en liten avgift som dekker brød og sitteplassen. Dette er på vei ut, og i flere byer er det forbudt. Om du likevel ser det på regningen, er det ikke det samme som tips.
Man må ikke tipse i Italia, men de setter pris på om man legger igjen noe hvis man er fornøyd.
På mindre formelle steder som pizzeriaer og kafeer, er det vanlig å runde opp regningen eller legge igjen 1–2 euro per person.
På restauranter tipser man rundt 5–10 % hvis man er fornøyd.
Roma er selvfølgelig en herlig by full av flotte severdigheter og spennende aktiviteter. Men trenger du et avbrekk fra Colosseum og det yrende bylivet, og er på utkikk etter noe annerledes? Da er det bare å hive seg på toget til Tivoli, for en magisk opplevelse av natur og storslåtte historiske villaer.
Tivoli ble grunnlagt i 1215 f.Kr. under navnet Tibur, og har vært en av de viktigste byene i Romas utkant. Nå er den lille sjarmerende italienske byen et perfekt mål for en dagstur fra Roma. For å få mest ut av dagen anbefaler vi at du står tidlig opp så du rekker en av de første togavgangene fra Roma.
Togreisen er i seg selv en fin opplevelse der du tas gjennom et vakkert og unikt landskap på vei til Tivoli. Det er tre store villakomplekser i byen, og det kan bli knapt med tid til å utforske alle tre. For oss holdt det med to.
Aniene-elva flyter sakte gjennom byen før den brått går over i et stort fossefall.
Villa d’Este
Vi valgte å starte med Villa d’Este som ligger et lite stykke innover i byen fra togstasjonen. Villaen, som står på UNESCOs verdensarvliste, ble bygget på midten av 1500-tallet av kardinalen Ippolito II d’Este som var Tivolis guvernør på denne tiden. Det er særlig hagen som gjør Villa d’Este så imponerende, med sine mange og spektakulære fontener.
Rommene i villaen er vakkert dekorert av noen av samtidens viktigste italienske kunstnere. Stilarten kalles manierisme og er preget av eleganse og harmoni.
The Organ Fountain er en helt spesiell fontene som på bestemte tider spiller musikk, hvor det hele drives av en kombinasjon av hydraulikk og pneumatikk, altså ved hjelp av vann og luft!
Gamlebyen i Tivoli
Etter å ha beundret den flotte hagen i Villa d’Este, var det tid for lunsj. Da ble det naturligvis litt autentisk italiensk mat på en liten koselig restaurant i gamlebyen kalt La Fraschetta Da Neno. Her spiste vi det som må være Tivolis beste panino med porchetta.
Villa Gregoriana
Vi avsluttet dagen i Villa Gregoriana-parken som ligger ved fossefallet til Aniene-elven som renner gjennom byen. Villa Gregoriana ble bygget av pave Gregory XVI i 1835 for å restaurere elveløpet til Aniene som var blitt ødelagt av flom i 1826. Det nye fossefallet ble konstruert ved å legge elven i rør gjennom Monte Catillo. På denne måten skulle de hindre en ny ødeleggende flom.
I den storslåtte parken kan du vandre langs stier som tar deg til det antikke romerske Vesta-tempelet, hulene til Neptun og sirenene, og det store fossefallet.
Villa Adriana
Har du tid, kan du også besøke Villa Adriana. Det tar en times tid å gå dit fra Villa d’Este, noe som ble for langt for oss da vi besøkte byen. Villakomplekset ble bygget på 300-tallet av keiseren Hadrian og har elementer fra både antikk gresk, romersk og egyptisk arkitektur. I likhet med Villa d’Este, står Villa Adriana oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Del gjerne innlegget med noen som kan ha nytte av det!
Det sies at Roma er Italias hjerte, mens Napoli er sjelen. Her får du våre beste tips til gratis og rimelige ting å gjøre i Napoli.
Napoli er en av de mest livlige og autentiske byene i Italia. Hvis du har vært i de nordlige områdene som Milano, Torino og Cinque Terre, vil du merke stor forskjell på kultur, mentalitet, mat – og ikke minst kaosfaktor!
Vi synes Napoli er en fantastisk by med sin rike historie, herlige mat og pulserende atmosfære.
Her får du noen forslag til spennende ting å gjøre i Napoli, og flere av dem er helt gratis!
1. Det historiske sentrum i Napoli
Spaccanapoli er en lang, historisk gate som deler Napoli i to. Den krysser gjennom det historiske sentrum, som står på UNESCOs verdensarvliste.
I Centro Storico kan du gå gjennom smale brosteinsgater, beundre barokkarkitektur og middelalderhus og se klesvask som blafrer i vinden.
Flere kjente museer og andre attraksjoner i Napoli ligger også i dette området.
2. Katedralen i Napoli
En av attraksjonene i gamlebyen i Napoli er den praktfulle katedralen. Den er bygget rundt år 1300 og tilegnet byens skytshelgen St. Gennaro.
Tre ganger i året foregår en spesiell begivenhet i kirkens kapell. 16. desember, første helgen i mai og 19. september blir rester av helgenens blod frembrakt. Etter en prosesjon gjennom gamlebyens gater, samler man seg i kirken for intens bønn om at blodet skal bli flytende igjen.
Og det blir det som regel! Hvis ikke, regnes det som et varsel om katastrofe, krig, pest eller en mer generell beskjed om misnøye fra oven.
RELIKVIE: I katedralen kan man se benrester og to ampuller med blod som skal ha tilhørt San Gennaro.
I 1980 ble ikke blodet flytende, og kort tid etterpå rammet et forferdelig jordskjelv området og tok livet av 3000 mennesker. I 1944 skjedde det samme, og da hadde Vesuv utbrudd rett etterpå. Blodet forble også fast i 2020, da koronaepidemien som rammet Italia hardt, var på sitt verste.
1988 regnes også som et av de sørgeligste tilfellene. Blodet beholdt sin faste form, og Napolis fotballag gikk på et grusomt tap mot Milan i selveste seriefinalen. Hele byen sørget lenge!
Katedralen i Napoli ligger i den historiske bydelen, i Via del Duomo.
Pris: Gratis Åpningstid: Mandag til lørdag kl. 08.00 til 12.30 og kl. 16.30 til 19.00
Søndager kl. 0830 til 1330 og kl. 1700 til 1930.
3. Vomero og Castel Sant’Elmo
Vomero er et av Napolis fineste og mest moderne strøk. Her er de slitne blokkene med falmet maling byttet ut med freshe eneboliger og trendy restauranter og kafeer.
Her ligger også det heksagonformede slottet Castel Sant’Elmo, som er bygget rundt 1300-tallet. Dette er et av de beste utkikkspunktene over byen og Napoli-bukta, fra eksklusive Sorrento til lurende Vesuv.
I kjelleren finner du «krokodillegraven», som har fått navnet sitt etter en legende. Den sier at fanger pleide å forsvinne uforklarlig. Plutselig oppdaget man at det var en krokodille i vollgraven som grep tak i fangenes ben og dro dem ut i vannet!
Baronens fengsel har fått navnet sitt fordi noen baroner konspirerte mot kong Ferrante I d’Aragona i 1487. Da kongen ble klar over sammensvergelsene, samlet han baronene i dette rommet, arresterte dem og dømte noen til døden.
Bymuseet ligger også i slottet.
Du kan gå hit fra gamlebyen i Napoli i bratt oppoverbakke, eller ta en av funicularene (f.eks. Funicolare di Montesanto).
Funicularen går daglig mellom 7–22, og du kan bruke samme billett som på T-banen.
Åpningstid: 8.30–18.30 hver dag
Adresse: Via Tito Angelini
Pris: 5 euro for innsiden av slottet med bymuseet. Du kan gå rundt slottet å beundre utsikten gratis.
4. Spis pizza i Napoli!
Napoli er kjent som pizzaens fødested. Dette var opprinnelig fattigmannskost, og er fremdeles et veldig rimelig måltid i Napoli.
Besøk en av byens berømte pizzeriaer som L’Antica Pizzeria da Michele eller Sorbillo, og nyt den autentiske smaken av margherita eller marinara.
Napolitansk pizza har veldig tynn bunn, og tomatsausen er ofte ganske flytende. Den har også tradisjonelt ganske få ingredienser.
Hvis du føler at du trenger flere kalorier, kan du prøve en av byens spesialiteter: deep fried pizza.
Napoli Sotterranea er en undergrunnstur som tar deg med gjennom byens historiske akvedukter. Disse akveduktene har forsynt byen med vann, og fungert som gjemmested under annen verdenskrig.
Vi har skrevet et eget innlegg om den spennende turen Napoli Sotterranea og andre undergrunnsaktiviteter.
6. Julegaten i Napoli – Via S. Gregorio Armeno
På tide å pimpe opp julepynten? Da har du kommet til det rette stedet. Napoli er nemlig kjent for pizza, mafia og – julekrybber.
Via S. Gregorio Armeno er en liten brosteinsgate som ligger i gamlebyen i Napoli, hvor du finner en rekke butikker som selger håndlagde julekrybber og tilbehør. Her finner du alt fra små figurer til hele landsbyer laget med naturmaterialer som mose og tre, og noen har både lyd-, lys- og bevegelseseffekter.
Du finner selvfølgelig tradisjonelle figurer som gjetere, de tre vise menn, jesusbarnet og Jomfru Maria, men også smeder, pizzakokker, Donald Trump, Ronaldo og Maradona (som for øvrig spilte store deler av sin karriere for fotballklubben Napoli, og regnes som napolitaner og ikke argentiner i denne byen).
7. Spis kake
Italia har mer å by på en gelato for den som liker søtsaker. Napolis bakerier bugner over av store og små kaker dekket med sirup og sukker, og fylt med ricotta, sjokolade eller pistasjkrem.
Du finner rimelige bakerier over hele byen.
Noen av de eldste og mest populære bakeriene ligger i det spanske kvarteret (Quartiere Spagnoli). Her finner du for eksempel La Sfogliatelle Mary, som ligger i det fancy shoppingsenteret Galleria Umberto.
Dette bakeriet er kanskje ikke det rimeligste, men det var heller ikke avskrekkende dyrt. De er kjent for å servere byens beste sfogliatella, som er et bakverk fylt med ricottaost og sukker. En annen spesialitet er baba, som er dynket i rom.
Hvor mange dager trenger man i Napoli?
Det er mulig å reise på en dagstur til Napoli fra Roma (2–3 timer med tog) eller andre nærliggende byer, og på en dag rekker du fint å nyte pizza, sfogliata, utforske gamlebyen og få med deg et par attraksjoner.
Men Napoli er full av gamle slott og festninger, palasser, museer og herlige matopplevelser. Det er med andre ord veldig mye interessant å gjøre i Napoli, så vi anbefaler å tilbringe minst 2–3 dager her.
CASTEL NUOVO: Napoli var kjent som «Byen med de 7 slott» i gamle dager. Castel Nuovo er et av de mest kjente.
Er det trygt å reise til Napoli?
Da jeg var i Napoli for 20 år siden, fikk jeg daglig beskjed fra de lokale om å være forsiktig. Hold godt i veska, ikke gå ut når det er mørkt, ta med minst mulig av verdisaker. I dag er det heldigvis ikke slik mer.
Napoli er riktignok fortsatt preget av både organisert og uorganisert kriminalitet, og den pirrende følelsen av fare forsterkes av Vesuv som ruver over byen. Den organiserte kriminaliteten er forøvrig en av de få tingene som faktisk er organisert i denne byen, i motsetning til for eksempel trafikkregler, billettsalg og køen til byens mest populære pizzeriaer.
Men myndighetene har ryddet opp i mye og gitt byen et skikkelig ansiktsløft.
Du bør fortsatt unngå noen områder som Scampia og Secondigliano, spesielt etter mørkets frembrudd. Det kan også være noen lugubre karakterer rundt sentralbanestasjonen Garibaldi, men det er stort sett harmløse uteliggere og rusmisbrukere.
Man bør fortsatt følge normale «storbyforholdsregler» som å bære håndvesken på tvers over skulderen, ikke ha verdisaker i baklomma, ikke bli for full og unngå å forville seg inn i mørke kriker og kroker.
Men de fleste turistområdene er trygge i dag, med godt synlig politi som patruljerer i gatene. Flere up-and-coming strøk har begynt å etablere seg som både trygge, trendy og eksklusive, som Vomero, Poslipo og Chiaia. I dag er ikke Napoli noe farligere for turister enn andre europeiske storbyer som Paris, Lisboa og Milano.
Kanskje Italias rebelske tenåring endelig begynner å bli voksen.
Vil du ha et annerledes reisetips til Napoli? Under huden til den søritalienske storbyen pulserer en dramatisk historie, stolt identitet og spirende håp.
– Det var ingen som trodde at tyskerne skulle invadere oss. Ingen. Så alle i Napoli fortsatte livet sitt som vanlig. Men tyskerne kom, og da ble disse tunnelene redningen.
Den brennhete napolitanske sola er byttet ut med en rå og kjølig luft, der vi står 40 meter under larmen fra scootere, politisirener, gatemusikanter og gestikulerende napolitanere.
Guiden vår, Mika, tar oss med på en reise i historien gjennom akveduktene som har spilt flere avgjørende roller i Napolis historie. Han er halvt finsk og halvt italiensk, og kommuniserer med en blanding av italiensk sjarm og finsk mørk humor som ikke passer for de sarte – for eksempel når han spøker med at han ikke kan garantere at vi kommer levende ut derfra, foran en utstilling av gassmasker.
Nå leder han oss gjennom mørke ganger til vi står i et stort firkantet rom. Han peker opp hvor vi skimter den skyfrie himmelen gjennom en åpning i taket.
– Det var hard kamp om dette rommet, og spesielt plassen rett under åpningen til brønnen. Barn ble kvalt i søvne fordi de fikk for lite oksygen når de sov. Vann og brød er viktig, men lys og luft er enda viktigere for å leve, forteller han.
Askebyen
Napoli er bygget på aske. Eller rettere sagt på tufo, som er en blanding av vulkansk aske og stein. Grekerne brukte dette porøse, men samtidig slitesterke materialet til å bygge Neapolis, «Den nye byen». Da romerne tok over, forvandlet de det samme materialet til sisterner, akvedukter og tunneler som snor seg kilometer på kilometer under den frenetiske byen.
Akveduktene ble brukt frem til midten av 1880-tallet da det brøt ut en koleraepidimi, som man mente kom fra drikkevannet. Man erstattet undergrunnssystemet med andre løsninger og benyttet sisternene som søppelfyllinger.
– Så kom andre verdenskrig og bombene haglet over byen. Napoletanerne søkte tilflukt i undergrunnen, og måtte kvitte seg med avfallet raskt. Løsningen ble å sementere over alt. Og slik håndterer vi fortsatt både søppel og andre utfordringer, spøker Mika.
KRIGSMINNER: Tanksen er den eneste gjenstanden som ikke opprinnelig befant seg i akveduktene. Den ble fraktet ned bit for bit og satt sammen igjen som en del av et kunstprosjekt.
Fugl Fønix
Vi fortsetter forbi tegninger innrisset på veggene, leker, senger og avlukker som ble brukt som toalett og dusj.
– Neste stopp er bare for de som ikke har klaustrofobi, panikkangst eller noen andre former for fysiske eller psykiske helseutfordringer. Hvis noen er i tvil, anbefaler jeg å vente her, sier Mika.
Lommelyktene på mobilene våre lyser opp den mørke sprekken vi beveger oss gjennom. Det er så trangt at ryggsekken min skraper langs kantene, og jeg skjønner hvorfor denne delen ikke er for alle. Hvis noen plutselig må snu, må det en kompleks kjedeoperasjon til.
Vi hører lyden av sildrende vann, og skimter en underjordisk strøm gjennom stenene. Så befinner vi oss plutselig i en oase av en sisterne foran et stort vannbasseng.
– Jeg liker å begynne med det dystre og avslutte med håp, sier Mika og vinker oss videre.
Snart står vi foran blomsterkasser og potter og snuser inn lukten av basilikum.
TIL MARGHERITAEN: Urtene som dyrkes i akveduktene brukes av lokale pizzeriaer i Napoli.
– Disse urtene brukes av flere lokale restauranter, så dere har kanskje allerede spist dem på pizzaen deres. Disse plantene gror helt av seg selv her nede i det fuktige miljøet, forteller Mika.
– Kanskje akveduktene våre kan bidra til å løse klimautfordringer som gjør det vanskeligere å dyrke mat, eller i en fremtid med overopphetning hvor mennesker må søke tilflukt for den brennende sola. Det gjenstår å se om vi får bruk for dem igjen, avslutter han.
Napoli Sotterranea
Napoli Sotterranea er en undergrunnstur i Napoli som tar cirka 90 minutter. Billettsalget er ikke spesielt organisert, så det enkleste er å møte opp å spørre om når neste omvisning på engelsk går. Eventuelt kan man booke på forhånd på nettsiden deres.
Det er flere lignende turer som går i nærheten, men inngangspartiet til denne turen ser slik ut:
Adresse: Piazza San Gaetano 60 (på via dei Tribunali, ved Basilica di San Paolo Maggiore)
Et ekstra reisetips til Napoli – under bakken
Besøk T-banestasjonene i Napoli! De er overraskende freshe og fargerike. T-banestasjonene er resultatet av et kunstprosjekt, og den første kunststasjonen åpnet i 2001. Flere stasjoner er pyntet av kjente kunstnere og arkitekter.
Sjekk ut stasjonene Toledo og Università i Napoli.
Cinque Terre består av fem koselige små fiskelandsbyer på vestkysten av Italia. Byene befinner seg mellom Genova og La Spezia, i et terreng som må beskrives som ganske så ulendt. Alle de fem landsbyene ligger i gangavstand fra hverandre, dog er stiene imellom dem både bratte og kronglete. Men dette veies opp av naturskjønne omgivelser og spektakulær utsikt. Vandring langs disse stiene er nettopp en av de tingene som tiltrekker store mengder turister hvert år. Landsbyene er også knyttet sammen av en liten toglinje, som gjør det veldig enkelt og raskt å forflytte seg mellom dem.
PÅ ET SPOR: Det lokale toget som forbinder de fem landsbyene i Cinque Terre.
Hver lille landsby rommer små pastellfargede hus, bygget tett inntil hverandre. Som så veldig mange andre som besøker Cinque Terre, forelsket jeg meg i disse søte og koselige husene. I alle landsbyene finner du også mange små restauranter, kaféer og butikker.
RETT FRA HAVET: Fersk fisk leveres daglig til de lokale restaurantene.
Mange av spisestedene spesialiserer seg på nydelig fersk sjømat levert av de lokale fiskerne. Her følger en kortfattet guide for deg som ikke har besøkt Cinque Terre før.
Monterosso al Mare er den nordligste av de fem byene. Den er også den største og den mest besøkte. En stor sandstrand og krystallklart asurblått vann bidrar nok til dens popularitet. Byen er omkranset av bratte klipper der det dyrkes sitroner, vindruer og oliven. Monterosso huser både en gamleby og en nyere del. Gamlebyen har en rekke intakte bygninger fra så tidlig som 1200-tallet.
FRA MIDDELALDEREN: Vinglassene står klare ved et gammelt vakttårn og en litt mer moderne bunker nede ved sjøen.
Vernazza
PITTORESK: Utsikt fra den blå stien ned til vakre Vernazza.
Neste perle langs togsporet er Vernazza. Sammenlignet med Monterosso er Vernazza knøttliten. Det er egentlig bare en kort gate omringet av små hus, og en bitteliten strand. Du har også en liten molo i stein, der det ligger noen få fiskebåter.
VERNAZZA: Små båter ligger og dupper rolig i det lille havneområdet.
Landsbyen er til gjengjeld meget sjarmerende der den ligger mellom meget bratte klipper der vinrankene henger tett. Mange anser Vernazza som en av de vakreste landsbyene i Italia. Byen ble hardt rammet av flom og jordskred i 2011, og det er brukt mye tid og ressurser på gjenoppbygging.
MEDITASJON: Slapp av mens du speider utover sjøen i Vernazza.
Corniglia
HØYT OPPE: Corniglia ligger på toppen av en 100 meter høy klippe.
Corniglia skiller seg ut fra de andre kystlandsbyene ved at den ligger litt høyere opp i terrenget. Den ligger faktisk omkring 100 meter over havet. For å komme seg opp fra togstasjonen må du klatre opp Lardarina-trappen. Denne snor seg i sikksakk opp klippene og består av hele 377 trinn. Corniglia har et litt mer landlig preg enn resten av Cinque Terre.
PÅ KANTEN: Corniglia på toppen av en klippe, sett fra høyt oppe på den blå stien.
Manarola
TIL TØRK: Båtene i Manarola lagres i hovedgaten når det er urolig sjø.
Manarola er den eldste byen i Cinque Terre og er bygget ned langs en 70 meter høy klippe. Du har en liten gate som svinger seg ned til en bitteliten båthavn. Det er vanlig at de trekker opp båtene hver gang det er litt urolig sjø, så du ser ofte små robåter ligge i denne gata. Mange benytter det lille havneområdet til å slikke sol eller stupe fra klippene. Det sies at Manarola er den mest romantiske av de fem små byene. Noen vil også hevde at den er den vakreste. For å avgjøre hva som er fasit, er det bare å pakke kofferten og selv bestemme hvilken du liker best!
Riomaggiore
BRATT: På vei ned en veldig bratt trapp mot Riomaggiore.
Første stopp når du kommer med toget fra La Spezia, er Riomaggiore, den sørligste av landsbyene. Den er også den nest største av byene. Riomaggiore ligger kun en kilometer fra Manarola, og det er her den berømte Via dell’Amore, eller Kjærlighetsveien på norsk, starter. Dessverre ble den ødelagt av jordras i 2012, og har siden vært stengt. Men heldigvis er det en alternativ rute du kan følge. Riomaggiore huser restene av et gammelt slott fra 1260, og flere gamle kirker. Byen er delt i tre seksjoner – stasjonsområdet, sentrum og fiskehavnen. Pga. de bratte omgivelsene er de tre områdene knyttet sammen med tunnel.
Oppdatering september 2024: Via dell’Amore skal nå være åpen igjen.
Sentiero Azzurro – Den blå stien
UTSIKT: Den blå stien byr på fantastisk utsikt.
Sentiero Azzurro er den spektakulære turstien som knytter alle de fem landsbyene sammen. Stien tar deg gjennom vakker natur og bratte terrasser der det dyrkes vindruer, sitroner og oliven. Underveis blendes du av utsikt som kan ta pusten fra noen og enhver.
SITRUS: Små sitrontrær langs stien.
Den blå stien går fra den sørlige landsbyen Riomaggiore til Monterosso al Mare i nord, og består av fire deler. For tiden er de to første (fra Riomaggiore til Manarola, og videre til Corniglia) stengt for utbedring etter jordras. Men det er heldigvis alternative stier du kan følge, som er mer krevende, men med fantastisk utsikt.
Oppdatering september 2024: Nå skal den enkle ruten fra Riomaggiore til Manarola (Via dell’Amore) være åpnet igjen, mens den fra Manarola til Corniglia er fortsatt stengt.
SMÅ HUS: På vei forbi noen små hus langs stien.
Viktig å være klar over:
Turen går gjennom en nasjonalpark, og du må betale en avgift på ca. kr 90-180 (8-15€). Prisen varierer mellom høy- og lavsesong. Man kan betale i boder ved starten av stiene, men det er anbefalt å bestille på forhånd på nett. Det finnes en kombobillett som gjelder både for tog og tilgang til nasjonalparken. Denne kan være et lurt valg og koster omkring kr 170 (15€). Noen stier er gratis utenfor høysesong.
Det er en ordentlig krevende tur med mange svært bratte partier. Vi anbefaler å dele opp turen over to-tre dager. Sørg for godt skotøy, og ta med rikelig med vann og noe snacks/frukt.
Stiene kan bli stengt på kort varsel ved dårlig vær, så følg med på værmeldingen for området.
Turen er veldig populær, så forvent mye folk og kødannelse.
ULENDT TERRENG: Det er til tider svært bratt og tungt å gå!POPULÆRT: Det er ofte kødannelse på stien.
Den enkleste og mest praktiske måten å reise til Cinque Terre på er å ta tog fra en av storbyene Genova eller Pisa. Fra Pisa går det tog til La Spezia hvor du bytter til lokaltoget som kjører innom alle fem byene som utgjør Cinque Terre. Fra Genova går det tog direkte til Monterosso al Mare.
Det går direktefly fra Oslo til Pisa. Flyr du til Genova, må du påregne en mellomlanding. Mange av områdene er stengt for bilkjøring, så sjekk reglene dit du skal hvis du leier bil.
VERNAZZA: Hovedgata i byen.
Hvor er det best å bo i Cinque Terre?
Alle de fem små byene har sin sjarm, så her finnes det ingen fasit. Vi bodde i pittoreske Vernazza, og her likte vi oss veldig godt. Hvis du ønsker et større utvalg av hoteller og restauranter, er Monterosso al Mare det beste valget. I Riomaggiore har du et litt mer ungt og livlig uteliv, og et større utvalg av aktiviteter. Vil du ha det så stille og rolig som mulig, fremstår nok Corniglia som den rette landsbyen. Manarola sies å være den mest romantiske av de fem, og har kanskje den vakreste solnedgangen.
Det skal sies at siden Cinque Terre er en populær destinasjon, er prisnivået litt høyt. Ønsker du å bo litt billigere, anbefales La Spezia som et alternativ.
VAKTTÅRN: Utsikt over Vernazza.
Når er det best å besøke Cinque Terre?
Cinque Terre besøkes hvert år av flere millioner reisende. Derfor lønner det seg å styre unna den verste turistsesongen (juni – august).
Hvor mange dager trenger jeg i Cinque Terre?
Du trenger minimum to til tre dager dersom du planlegger å gå hele turstien mellom byene. Eventuelt mer hvis du ønsker å utforske byene litt ordentlig.
Hvor mye koster det å gå Cinque Terre – stien mellom byene?
Det koster 8€ (ca. 90 kr) i lavsesong, 15€ i høysesong. Det er mulig å kjøpe ulike kombinasjoner av tog- og hikingbilletter. Sjekk her for oppdaterte priser.
Er stien i Cinque Terre stengt fortsatt?
Noen av de lette stiene er fortsatt stengt, men det er alternative ruter som er åpne. Disse er litt mer krevende og tar lenger tid. Har du vanskelig for gå i trapper, kan det være problematisk å gjennomføre enkelte partier.
Bli med til to sjarmerende nabolag utenfor Romas historiske sentrum. Her får du en guide til Testaccio og Trastevere i Roma, for deg som vil se en annerledes side av den italienske hovedstaden.
Roma er en av mine favorittbyer! Uansett hvor mange ganger jeg reiser hit, finner jeg alltid noe nytt å utforske.
Hvis det er første gang du er i «Den Evige Stad», er det kanskje mer enn nok å besøke Colosseum, St. Peterskirken, Trevifontenen og Spansketrappen.
Men for de som har tid og lyst til å bevege seg litt utenfor det historiske sentrum, har vi laget en guide til Trastevere i Roma – to annerledes nabolag med massevis av romersk sjarm.
TRANS TEBERE: Trastevere er sammensatt av ordene «trans» og «Tebere» som betyr «på andre siden av elven Tiber».
Guide til Trastevere i Roma
Trastevere er et av de mest sjarmerende nabolagene i Roma, og er nok ingen uoppdaget perle mer. Her handler det ikke om store attraksjoner, men om å gå på oppdagelsesreise i smale brosteinsgater, spise spaghetti på en liten trattoria, nyte en gelato mens man ser på menneskene som rusler forbi eller sippe prosecco på en piazza langt ut i de små timer.
Attraksjoner Trastevere Roma
Ponte Sisto
Når du går fra det historiske sentrum til Trastevere i Roma, kan du begynne med å krysse den historiske og vakre renessanssebroen Ponte Sisto. Broen er en av Romas mest kjente, og ble bygget av Sixtus IV mellom 1473 og 1479.
Piazza Santa Maria
Fortsett til Piazza Santa Maria som ligger i hjertet av Trastevere i Roma. Den gamle romerske fontenen i midten ble restaurert av de kjente kunstnerne Bernini i 1659 og Carlo Fontana i 1692.
Her ligger også Basilica Santa Maria som er kjent for sin vakre mosaikk. Dette er en av Romas eldste kirker med røtter helt tilbake til 200-tallet. Mesteparten av det du ser nå, blant annet klokketårnet og den gylne fasaden, ble konstruert på 1100-tallet.
Spanish Royal Academy
Gå gjennom Spanish Royal Academy, som er et prakteksemplar av renessansearkitektur. På veien passerer du både historiske bygninger, morsomme fontener og flotte hus med pastellfargede fasader og balkonger som flommer over av grønne planter.
Belvedere del Gianicolo – Trastevere i Roma
Nå befinner du deg rett ved den botaniske hagen (Orto Botanico) som også skal være verdt et besøk.
Vi fortsatte rett opp til Janiculum Hill, eller Belvedere di Giancolo. Dette utsiktspunktet er et av de beste stedene å ta fine utsiktsbilder av Roma.
Du ser Vatikanet og flere av de andre store attraksjonene, og om sommeren er det en stand her hvor du kan kjøpe en drink du kan nyte i solnedgangen.
Hvor ligger Trastevere i Roma?
Fra Vatikanet eller Colosseum i Roma tar det ca. 30 minutter å gå til Trastevere.
Det går også trikk og buss (sjekk Google for oppdaterte ruter).
Guide til Testaccio i Roma
I Testaccio er de pastellrosa husfasadene byttet ut med skrikende graffiti. Dette nabolaget har en litt røffere stil, og er ikke så kjent som nabostrøkene Trastevere og Det Jødiske Kvarteret. Her kan du med andre ord unnslippe turisthordene, og virkelig nyte autentisk romersk atmosfære.
Testaccio i Roma har også veldig mye å by på for den som er glad i mat – fra et av de eldste markedene i byen til drøssevis av gode restauranter.
Attraksjoner i Testaccio
Testaccio marked
Testaccio er et av de eldste marked i Roma, og mange av bodene har blitt drevet av samme familie i mange generasjoner. Testaccio marked var opprinnelig utendørs, men ble flyttet inn i denne moderne bygningen i 2012.
Her finner du grønnsaker, frukt, fersk pasta, italienske pølser, ost og oliven. Hvis du blir sulten, kan du kjøpe deg et pizzastykke eller panino til en rimelig pris. Du finner også klær og sko her.
RIMELIG SNACKS: Supplì er den romerske varianten av arancini (fylte risboller).
Testaccio marked ligger rett ovenfor Mattatoio. Dette området var tidligere et slakteri, men er nå gjort om til et moderne kultursenter og kunstgalleri.
Hvor ligger Testaccio marked? Via Beniamino Frankling/Via Aldo Manuzio
Åpent: 7–14 mandag–lørdag (stengt søndag). Noen boder har også stengt mandag.
Monte Testaccio
Dette er en unik severdighet som er lett å gå glipp av hvis du ikke vet hva du ser etter.
Monte Testaccio er absolutt ikke et fjell.
Det er derimot en kunstig høyde laget av knuste potteskår.
I romertiden ble mat som honning, sukker, vin og olivenolje transportert i terrakottapotter kalt amforaer. Når de ikke kunne brukes mer, ble de kastet her.
Denne åsen består faktisk av 53 millioner ødelagte potteskår!
Cestius-pyramiden
Testaccio har også sin egen pyramide. Den er ikke veldig spektakulær, og kan virke litt malplasert, men er et morsomt og annerledes innslag i det romerske bybildet. Cestus-pyramiden er et gravmonument oppført for Gaius Cestius Epulonius og ble bygget så tidlig som i år 12 f.kr.
Monumentet er cirka 27 meter høyt og er dekket av hvit marmor.
Det er mulig å besøke innsiden, men guidede turer er kun på italiensk.
I bakgrunnen ser du Porta San Paolo, som er er en av de sørlige portene i de aurelianske murene fra 3. århundre. Via Ostiense-museet ligger innenfor porthuset.
Den protestantiske kirkegården
Dette er kirkegården for de protestantiske innbyggerne som ikke fikk bli begravet på en katolsk kirkegård. Her ligger blant annet de britiske poetene Keats og Shelley. Kirkegården var dessverre stengt for besøk når vi var der, men skal være veldig vakker.
Trapizzino
En av tingene du må spise i Roma er trapizzino, og en av de beste stedene å gjøre det er på Trapizzino i Testaccio.
Dette er en krysning mellom pizza og sandvich, i form av trekantet fritert pizzadeig som fylles med forskjellige godsaker som kjøttboller, kyllinggryte og grillet aubergine med parmesan.
ROMERSK TREKANTPIZZA: Trapizzino med kjøttboller og tomatsaus.
De har også veldig gode supplì.
Lokalet har ikke så mange sitteplasser, og det er ofte lange køer utenfor. Kom gjerne ved åpningstider hvis du vil ha sitteplass!
Hvor: Via Giovanni Branca 88
Åpningstider: 12–00 (01 på fredag og lørdag)
Graffiti
Testaccio i Roma har mye fargerik og slående graffitti på veggene.
En av de mest kjente er den sorte ulven som dekker en husvegg rett ved markedet, malt av den belgiske artisten Roa i 2014.
