Vil du ha et annerledes reisetips til Napoli? Under huden til den søritalienske storbyen pulserer en dramatisk historie, stolt identitet og spirende håp.
– Det var ingen som trodde at tyskerne skulle invadere oss. Ingen. Så alle i Napoli fortsatte livet sitt som vanlig. Men tyskerne kom, og da ble disse tunnelene redningen.
Den brennhete napolitanske sola er byttet ut med en rå og kjølig luft, der vi står 40 meter under larmen fra scootere, politisirener, gatemusikanter og gestikulerende napolitanere.
Guiden vår, Mika, tar oss med på en reise i historien gjennom akveduktene som har spilt flere avgjørende roller i byens historie. Han er halvt finsk og halvt italiensk, og kommuniserer med en blanding av italiensk sjarm og finsk mørk humor som ikke passer for de sarte – for eksempel når han spøker med at han ikke kan garantere at vi kommer levende ut derfra, foran en utstilling av gassmasker.
Nå leder han oss gjennom mørke ganger til vi står i et stort firkantet rom. Han peker opp hvor vi skimter den skyfrie himmelen gjennom en åpning i taket.
– Det var hard kamp om dette rommet, og spesielt plassen rett under åpningen til brønnen. Barn ble kvalt i søvne fordi de fikk for lite oksygen når de sov. Vann og brød er viktig, men lys og luft er enda viktigere for å leve, forteller han.
Askebyen
Napoli er bygget på aske. Eller rettere sagt på tufo, som er en blanding av vulkansk aske og stein. Grekerne brukte dette porøse, men samtidig slitesterke materialet til å bygge Neapolis, «Den nye byen». Da romerne tok over, forvandlet de det samme materialet til sisterner, akvedukter og tunneler som snor seg kilometer på kilometer under den frenetiske byen.
Akveduktene ble brukt frem til midten av 1880-tallet da det brøt ut en koleraepidimi, som man mente kom fra drikkevannet. Man erstattet undergrunnssystemet med andre løsninger og benyttet sisternene som søppelfyllinger.
– Så kom andre verdenskrig og bombene haglet over byen. Napoletanerne søkte tilflukt i undergrunnen, og måtte kvitte seg med avfallet raskt. Løsningen ble å sementere over alt. Og slik håndterer vi fortsatt både søppel og andre utfordringer, spøker Mika.
Fugl Fønix
Vi fortsetter forbi tegninger innrisset på veggene, leker, senger og avlukker som ble brukt som toalett og dusj.
– Neste stopp er bare for de som ikke har klaustrofobi, panikkangst eller noen andre former for fysiske eller psykiske helseutfordringer. Hvis noen er i tvil, anbefaler jeg å vente her, sier Mika.
Lommelyktene på mobilene våre lyser opp den mørke sprekken vi beveger oss gjennom. Det er så trangt at ryggsekken min skraper langs kantene, og jeg skjønner hvorfor denne delen ikke er for alle. Hvis noen plutselig må snu, må det en kompleks kjedeoperasjon til.
Vi hører lyden av sildrende vann, og skimter en underjordisk strøm gjennom stenene. Så befinner vi oss plutselig i en oase av en sisterne foran et stort vannbasseng.
– Jeg liker å begynne med det dystre og avslutte med håp, sier Mika og vinker oss videre.
Snart står vi foran blomsterkasser og potter og snuser inn lukten av basilikum.
– Disse urtene brukes av flere lokale restauranter, så dere har kanskje allerede spist dem på pizzaen deres. Disse plantene gror helt av seg selv her nede i det fuktige miljøet, forteller Mika.
– Kanskje akveduktene våre kan bidra til å løse klimautfordringer som gjør det vanskeligere å dyrke mat, eller i en fremtid med overopphetning hvor mennesker må søke tilflukt for den brennende sola. Det gjenstår å se om vi får bruk for dem igjen, avslutter han.
Napoli Sotterranea
Napoli Sotterranea er en undergrunnstur som tar cirka 90 minutter. Billettsalget er ikke spesielt organisert, så det enkleste er å møte opp å spørre om når neste omvisning på engelsk går. Eventuelt kan man booke på forhånd på nettsiden deres.
Det er flere lignende turer som går i nærheten, men inngangspartiet til denne turen ser slik ut:
Pris: 10 euro i døra, 15 euro hvis du booker “Skip the line ticket” online
Adresse: Piazza San Gaetano 60 (på via dei Tribunali, ved Basilica di San Paolo Maggiore)
Et ekstra reisetips til Napoli – under bakken
Besøk T-banestasjonene i Napoli! De er overraskende freshe og fargerike. T-banestasjonene er resultatet av et kunstprosjekt, og den første kunststasjonen åpnet i 2001. Flere stasjoner er pyntet av kjente kunstnere og arkitekter.
Sjekk ut stasjonene Toledo og Università.
